Kunnskapsjakt i nye områder

17.01.2013
Det er travle dager for de som arbeider med seismikk i Oljedirektoratet. I sommer ble det samlet inn tusenvis av kilometer 2D-seismikk i områder der det er liten kunnskap om geologien og dermed om mulighetene for å finne petroleum.
  • Eldbjørg Vaage Melberg og Emile Ashley (foto)

Fra venstre geofysikerne Olvar Løvås, Lars Jensen og Kjetil Kaada, deretter geologene Tore Høy og Morten Sand.

Lagarbeid.
Geofysikere og geologer arbeider tett sammen ved kartlegging
av nye områder. Fra venstre geofysikerne Olvar Løvås, Lars Jensen
og Kjetil Kaada, deretter geologene Tore Høy og Morten Sand.

 

Direktoratet har styrt tre store innsamlinger i år: I Barentshavet sørøst, rundt Jan Mayen og i kystnære områder utenfor Helgeland. Alt på oppdrag fra Stortinget.

Bakgrunnen for det store innsamlingsarbeidet er at Stortinget allerede før sommeren 2013 skal avgjøre om nye områder skal åpnes for petroleumsvirksomhet.

Det dreier seg om det nye norske havområdet øst i Barentshavet, inn mot den nye russergrensen, og det dreier seg om havet rundt Jan Mayen – der en mindre del av området er felles hav for Norge og Island (Jan Mayen-boksen). Innsamlingen utenfor Helgeland er et ledd i kunnskapsinnhentingen i den nordøstlige delen av Norskehavet, som også er bestilt av Stortinget.

 

Det ukjente

Det er lite som er mer frydefullt for en geolog eller en geofysiker å få anledning til å utforske ukjent terreng , enten på land eller til havs. Lars Jensen, Oljedirektoratets danske geofysiker smiler ekstra bredt når han får koordinere store seismikkprosjekt. I sommer har han koordinert to fartøy som har samlet seismikk i tre havområder.

«Oljedirektoratet har aldri tidligere samlet inn så mye seismikk samtidig,» sier Jensen.

I Barentshavet sørøst ble det samlet inn 6766 kilometer 2D-seismikk i sommer med seismikkfartøyet Artemis Atlantic. Sommeren 2011 ble det samlet inn 11 500, så totalt er det nå samlet inn drøyt 18 000 linjekilometer seismikk i dette området. Det sier Jensen seg fornøyd med. I sommer gikk operasjonene over all forventning.

«Dette tallet betyr naturligvis ingenting for en som ikke arbeider med seismikk, men for oss betyr det at seismikken fra den sørøstlige delen av Barentshavet kan gi et første inntrykk av hva som skjuler seg dypt ned under havbunnen. Seismikken blir prosessert, og så skal den tolkes. Og så skal Oljedirektoratet angi tall for hvor mye olje og gass som kan finnes her, ifølge Jensen.

Hvis området blir åpnet, blir seismikken tilgjengelig for industrien, og den danner et utgangspunkt for videre kartlegging av området, både med 3D-seismikk og med letebrønner. Da går kunnskapsjakten over til å bli skattejakt.

Geolog Morten Sand i Oljedirektoratet er den som har vært mest engasjert i seismikkinnsamlingen rundt Jan Mayen. Det var seismikkfartøyet Nordic Explorer som samlet seismikk rundt Jan Mayen, 2D-seismikk med såkalt geostreamerteknologi: «Innsamlingen gikk over all forventning, men selve kartleggingen av området er utfordrende.»

Geologien er svært ulik det geologiske landskapet i Barentshavet østover mot Russland. Kartleggingen følges med interesse både av norske og islandske myndigheter, som også har interesser i havområdet rundt Jan Mayen.

Her ble det også samlet inn seismiske data sommeren 2011. Totalt har Oljedirektoratet samlet inn mer enn 12 000 linjekilometer seismikk i området de to siste årene.

På Helgelandskysten hadde kartleggingen et noe mindre omfang. Den sto på tre uker i juli og en uke i august i sommer, og den ble lagt opp for å være til minst mulig hinder for fiskeriene i et område der det er mange kystfiskere.

 

Effektivt

Seismikkinnsamlinger både i nye og modne områder er utfordrende på mange måter. For eksempel kan mye dårlig vær føre til at innsamlingen blir lite effektiv. Sissel Eriksen, letedirektør i Oljedirektoratet konstaterer fornøyd at innsamlingene i sommer gikk svært smertefritt. Så godt om ingen nedetid på grunn av dårlig vær.

Men det hun er mest fornøyd med, er at seismikkfartøyene fikk gjøre jobben i sameksistens med fiskeriene. Havområdene rundt Jan Mayen og i Barentshavet er så store at det er god plass både til seismikkfartøy og fiskefartøy. Men langs Helgelandskysten, der det foregår mye kystfiske med småbåter, gikk også innsamlingen bra, uten at det oppsto arealkonflikter med fiskeriene.

Årsakene oppsummerer Sissel Eriksen på denne måten: «Vi holdt fiskeriorganisasjonene orientert om planene våre fra et tidlig tidspunkt og inviterte til synspunkter og kommentarer.

Vi la opp til å samle seismikk i fellesferien, da er det også mange kystfiskere som tar fri. Og vi delte innsamlingsområdet – et langt smalt område, inn i tre mindre områder og gjorde oss ferdig i ett område om gangen. Dette skapte forutsigbarhet for fiskerne. Dessuten meldte Bodø Radio hver morgen om seismikkfartøyets posisjon og planlagte bevegelser i løpet av dagen, dermed visste fiskerne hvor fartøyet var. Vi hadde også dyktige fiskerikyndige om bord på seismikkfartøyet.»

Eriksen understreker også betydningen av å ha god kommunikasjon med Kystvaktsentralen på Sortland. De har oversikt over det meste av fisket, blant annet fordi faststående bruk er pliktige til å melde fra om posisjon for brukene. Oversikten fra Kystvaktsentralen er uvurderlig, mener hun.

 

Innspurt

Seismikktolkerne arbeider nå fram svarene som skal angi mulige olje- og gassressurser i de kartlagte områdene. Men de er foreløpig ikke særlig snakkesalige. Først ut i 2013 kan vi vente oss at de letter på sløret. Fram til da har de det travelt med å tolke signalene fra undergrunnen.

 

Seismikk


Tema: Geologi