På ROV-tokt på Jan Mayenryggen

17.01.2013
Ved hjelp av en fjernstyrt undervannsbåt med påmontert sag har forskere hentet inn geologiske prøver fra Jan Mayenryggen i sommer. Metoden er ny – og resultatene gir ny og nyttig kunnskap.
  • Bente Bergøy Miljeteig og Robert W Williams (foto)

Kjedesag

Kjedesag.
ROV-en i arbeid i dypet med påmontert hydraulisk kjedesag, kjøpt
på en byggvarehandel. Mekanikerne justerte den litt og skiftet ut
noen slanger før den ble montert på undervannsfartøyet.
Til høyre står ROV-en klar til det første dykket.

 

«Dette er det morsomste jeg har vært med på som geolog!» fastslår Robert W. Williams i Oljedirektoratet, som var med på toktet med forskningsfartøyet G.O. Sars.

Ekspedisjonen er et samarbeid mellom OD og universitetet i Bergen ved professor Rolf-Birger Pedersen ved Senter for geobiologi.

Skipet gikk ut fra Akureyri nord på Island 4. august. I løpet av to uker ble det samlet inn geologisk materiale fra fem lokasjoner i de stupbratte undersjøiske fjellskrentene på Jan Mayenryggen, både på norsk og islandsk side.

Williams forteller at toktet vil gi mye ny kunnskap om geologien utenfor Jan Mayen, men at det er altfor tidlig å si om det kan være olje eller gass der.

Han sier videre at funnene som er gjort passer perfekt med seismikken fra området – men at undersøkelsene også har bydd på overraskelser:

 

Uventet

«Jeg hadde for eksempel ikke forventet at det skulle være så mye sandstein der. Over basaltlag på rundt 250 meter (basalt = vulkanske bergarter) målte vi over 250 meter tjukke sandsteinlag.»

Jan Mayenryggen ble hevet opp i Oligocen for ca 30 millioner år siden. Williams beskriver geologien på Jan Mayenryggen som et speilbilde av Grønland. Jan Mayen ligger mellom Norge og Grønland, nord for Island. Grønland og Norge lå tidligere svært nær hverandre, mye nærmere enn dagens avstand mellom Norge og Storbritannia.

Under to store riftepisoder ble Norskehavet og Grønlandshavet dannet. Grønland og Norge skilte lag da Norskhavet ble til, Jan Mayen var da fortsatt en del av Grønland. Da Grønlandshavet utviklet seg, ble Jan Mayen skilt fra Grønland og dannet et mikrokontinent.

Havdypet i området som er undersøkt varierer fra 600 til 2000 meter. Geologien er lite kjent, det som finnes av datamateriale er spredt seismikk fra 1980-tallet og grunne borehull fra 1974. Oljedirektoratet har samlet inn 2D seismikk utenfor Jan Mayen i sommer, men dataene er ikke tolket ennå.

Ekspedisjonen med fjernstyrt undervannsfartøy (ROV, remotely operated vehicle) ble ledet av professor Rolf-Birger Pedersen, som er leder for Senter for geobiologi ved Universitetet i Bergen.

Det ble tatt prøver med ROV på Jan Mayenryggen i fjor også, men siden det ble brukt ROV med grabb, ble det nesten bare samlet inn løst materiale. Det gjorde det vanskelig å slå fast alderen på steinen:

«Vi kunne ikke vite sikkert om steinene virkelig kom fra Jan Mayenryggen eller om de var fremmedstein som fraktet med isfjell fra Grønland,» forklarer Williams.

Isfjell kan nemlig dra med seg stein, sand og grus fra fjellet der isbreene ligger. Disse bergartene blir noen ganger sluppet på havbunnen langt unna opphavet og finnes strødd utover Nord-Atlanteren.

 

Lurt

På årets ekspedisjon ble det dermed gjort noen Petter Smart-grep med redskapen for å kunne hente ut prøver rett fra fast fjell.

«Professor Pedersen gikk på en byggevarehandel og kjøpte ei svær hydraulisk kjedesag som egentlig er beregnet på grunnmurarbeid. ROVmekanikerne skiftet ut noen slanger, gjorde noen justeringer og monterte den fast på undervannsfartøyet,» forteller Williams.

Patentet virket som forskerne håpet – og det ble til sammen samlet inn oppimot 40 prøver, den største steinblokka er 40-50 kilo.

«Vi har lært masse nytt, og vi forstår geologien mye bedre nå enn i fjor,» oppsummerer Robert W. Williams.

Basaltprøvene skal nå analyseres ved Universitet i Bergen og de sedimentære bergartene dateres hos Oljedirektoratet.


Tema: Geologi