Ressurssterk aktør

17.01.2013
Magda Chambriard er Brasil og ANPs første kvinnelige oljedirektør. Hun sier til Torbjørn Goa at de mange oljefunnene har gitt nasjonen grobunn for en ny visjon.

Magda Chambriard


< Ting har gått fremover i Brasil: Da Magda Chambriard vokste opp, fikk hennes mor ikke tillatelse av sin mann til å delta i arbeidslivet. I dag er Chambriard landets første kvinnelige oljedirektør.
(Foto: ANP)

 

Hvordan har brasilianske myndigheter strukturert forvaltningen av landets store oljeressurser?

Funnene i pre-saltområdene offshore har ført til en ny visjon og nye mål for både landets olje- og gasspolitikk, så vel som for industriutviklingen.

Den brasilianske modellen kombinerer i hovedsak to forskjellige forvaltningsregimer (eller avtalemodeller) for å imøtekomme behovene knyttet til to svært forskjellige utvinningsområder: 1) det nye og eksepsjonelle pre-saltområdet offshore utenfor Rio de Janeiro i syd og 2) de enorme sedimentære bassengene (sedimentary basins) på fastlandet og offshorefeltene ved ekvator i nord.

Man kan derfor si at de brasilianske myndighetenes forvaltningssystem for petroleumsressurser er et hybridsystem. Vi har meislet ut en strategi der vi har en spesiell produksjonsdelingsavtale (production-sharing agreement - PSA) for det nye pre-saltområdet – som kun utgjør 2,3 prosent av det totale arealet med sedimentære bergarter.

Dette avtalesystemet kombineres med et konsesjonssystem for de resterende områdene på land og ved ekvatoriallinjen, som utgjør 97 prosent av våre sedimentærområder.

Hva innebærer disse to forvaltningsregimene?

I konsesjonssystemet betaler konsesjonsholderen (etter selv å ha tatt den finansielle risikoen ved utvinningen) en andel til staten etter at hydrokarbonene er produsert.

I en produksjonsdelingsavtale er det også slik at oljeselskapene selv tar den finansielle risikoen og betaler alle utgifter for leting, utbygging, produksjon og drift. Men hvis utbyggingen er en suksess får selskapene så betalt i form av en gitt andel av produsert volum petroleum til å dekke utgiftene. Etter at kostnadene er dekket fordeles resten av produksjonen mellom staten og selskapene etter et avtalt delingsforhold.

Hvorfor har man valgt produksjonsdelingsavtaler for de nye, lovende områdene?

Vi satser på produksjonsdelingsavtaler for våre såkalte strategiske områder – og for øyeblikket inkluderer dette pre-saltområdet.

I dette området finner man riktignok noen utfordringer som må løses, men samtidig er det bemerkelsesverdig gode forhold for lønnsom produksjon av olje her. Blant annet har området både lav risiko, lett olje og høytproduserende brønner.

Disse positive faktorene gjorde at vi så at en produksjonsdelingsavtale var mest fordelaktig for oss. I dette regimet vil de brasilianske føderale myndighetene bli representert av et nylig opprettet selskap kalt Pré-Sal Petróleo S.A (PPSA). Vårt nasjonale oljeselskap Petrobras vil være den eneste operatøren i områder som omfattes av det spesielle produksjonsdelings-systemet.

De forskjellige aktørene i våre produksjonsdelingsavtaler vil være departementet (Ministério de Minas e Energia – MME) og ANP, samt Petrobras og det selskapet som vinner budrunden for hvert utbyggingsområde.

De såkalte ikke-strategiske områdene vil derimot ganske enkelt utvikles ved hjelp av konsesjoner som tildeles av ANP.

Hva er de brasilianske myndighetenes mål med forvaltningen av petroleumsressursene?

Med funnene i pre-saltområdet har vi virkelig fått en mulighet til å bli en storprodusent av olje og gass. Vi forventer å øke landets oljereserver fra omkring 15 milliarder fat til mellom 30 og 50 milliarder fat. Dette betyr at vi har et nytt og mye mer stabilt grunnlag for å styrke landets industri – og for å kunne redusere sosiale og regionale ulikheter.

Hvordan skal Brasil klare å styre unna fallgruvene som andre oljenasjoner har snublet i?

Etterspørselen etter varer og tjenester til oljeindustrien vil komme opp i minst 400 milliarder dollar innen 2020. I forbindelse med dette har myndighetene lagt ned tydelige politiske føringer for at en betydelig andel av varene og tjenestene skal produseres lokalt i Brasil av brasilianske arbeidstakere. Dette gjelder både for produksjonsdelingsavtalene og de regulære konsesjonene. Når man slik legger til rette for å utvikle en konkurransedyktig nasjonal industri håper man at dette skal bidra til at inntektene fra olje- og gassproduksjonen blir distribuert jevnt utover i det brasilianske samfunnet.

Vi har også tydelige krav til forskning og utvikling: mellom 0,5 til 1,0 prosent av bruttoinntektene fra felt med ekstraordinær produksjon skal brukes til forskning og utvikling som er relevant for olje- og gassindustrien og biobrensel.

For å nå målsetningen om å redusere fattigdom og sosioøkonomiske ulikheter har brasilianske myndigheter skapt et eget «sosialt fond» – og slik ønsker vi å etterligne den måten Norge fordeler oljerikdommen på. Dette er et nøkkelelement i forvaltningen av ressursene som vi nå vil få tilgang til. Midlene i dette fondet kommer direkte fra myndighetenes andel av inntektene som genereres fra produksjonen i det lovende pre-saltområdet.

Vi erkjenner at det er mange spesielle utfordringer som vi må takle når vi skal gjennomføre dette kvantespranget for landets industri og nasjonen som et hele: Vi må implementere produksjonsdelingsavtalene for pre-saltområdet. Vi må definere nye regler for royalties fra olje- og gassproduksjon som gjennomføres via produksjonsdelingsavtaler. Vi må også sørge for at det er samstemmighet mellom satsingen på forskning og utvikling og kravet om lokale produkter og tjenester – slik at det ikke blir unødige forsinkelser i produksjonen i pre-saltområdet. Og ikke minst må vi finne ut hvordan vi skal styre det nye sosiale oljefondet på en målrettet måte slik at vi maksimerer effekten av olje- og gassproduksjonen for det brasilianske folket.

Hvordan skal brasilianske myndigheter sørge for at det er attraktivt for kommersielle selskaper å satse på olje og gass i Brasil samtidig som man ivaretar nasjonale interesser?

Det som Norge har gjort er et vellykket eksempel på hvordan man skal håndtere olje- og gassressursene. Man ser ut til å ha unngått den såkalte «hollandske syken» det problemet et land står overfor når landet som følge av eksport av en naturressurs har avindustrialisert mer enn det som det viser seg å være forenlig med langsiktig næringsstruktur. Vi har forstått at Norge har klart å bygge en sterk olje- og gassindustri på grunnlag av en økonomi som i stor grad var basert på fiske og annen virksomhet.

De brasilianske myndighetene har troen på at det er mulig for oss å bygge et lignende system basert på et sterkt statlig oljeselskap (Petrobras) og nærværet av nærmer 80 nasjonale og internasjonale konsesjonsholdere – i tillegg til en dedikert offentlig organisasjon (PPSA) som har hovedansvaret for å forvalte oljeressursene fra det spesielle pre-saltområdet. Nå i begynnelsen, til forskjell fra Petoro i Norge, vil PPSA ikke ta på seg risiko eller bidra med investeringsmidler. Men i loven som vi har utarbeidet for produksjonsdelingsavtalene har vi lagt til rette for at man senere kan gjøre investeringer og ta risikoer knyttet til lete- og produksjonsaktiviteter i pre-saltområdet.

Hva er viktigst for dere nå?

Brasiliansk oljepolitikk tar sikte på å legge til rette for to hovedfaktorer:

Viktigheten av å få i gang produksjon for å kunne overføre ressurser til det sosiale fondet – parallelt med at man utvikler nasjonal industri og teknologi. Om ti år tror jeg verdenssamfunnet vil ha et helt annet inntrykk av Brasil som nasjon. Jeg er svært optimistisk.