7-STRUKTURELL TILSTAND

7.1 Generelt

For å kunne gjøre en vurdering av kapasiteten til plattformen er det viktig å kjenne tilstanden til de forskjellige delene av strukturen. Tidligere lasthistorie og inspeksjonsrapporter er nyttig, men det er også nødvendig å gjøre flere inspeksjoner og tester på delene som påvirker reflytingsprosessen, blant annet i områder som er utilgjengelige under drift.

For reflyting er strukturell integritet en vesentlig suksessfaktor, så uforklarlige eller ukontrollerbare lekkasjer er noe som må unngås. Da plattformdekket ble installert ble betongstrukturen utsatt for et stort hydrostatisk differansetrykk, noe som også vil skje under reflyting. Installasjon av plattformdekket kan også være den største belastningen plattformen hittil har blitt utsatt for, så erfaringer fra den fasen vil være en hjelp for å vurdere om konstruksjonen har tilstrekkelig kapasitet for reflyting. Ganske ofte ble gasstrykk (ca 4-5 bar, tilsvarende 40-50 m vanndyp) brukt i cellene ved dekkinstallasjon for å redusere vanntrykksdifferansen på celleveggene. Det samme er også tenkt brukt ved reflyting.

Et positivt element å ta i betraktning er at betongfasthet øker med alder. I forhold til det som er brukt i opprinnelig design kan betongfastheten nå være ca 30 % høyere, avhengig av type betong.

 

7.2 Opprissing

Det er vanlig at høyt påkjente konstruksjoner risser opp, men Norsk Standard for prosjektering av betongkonstruksjoner, NS3473 setter krav til maksimal tillat rissvidde. Gjennomgående riss i betongen kan føre til tap av tetthet, men riss kan også gi økte laster i form av vanntrykk i riss. På flere Condeep’er må man anta at det kan ha oppstått riss i sammenføyningene ved tricellene, hulrommene mellom lagercellene, et område som er vanskelig tilgjengelig for inspeksjon Årsaken til dette er at tricellene er åpne til sjø, og dermed er det et stort differansetrykk til lagercellene som forsøker å presse cellene fra hverandre. Vanntrykk i risset bidrar til at risset åpner seg enda mer. Etter at dette problemet ble identifisert ble utformingen av cellesammenføyningene og tricellene endret, så dette er i mindre grad et problem for de senere plattformene (fra Statfjord B), selv om det fortsatt er et høyt belastet område.

 

Tricelle og sammenføyning

Figur 7-1, Tricelle og sammenføyning


Da de første Condeep-plattformene ble bygget var vanntrykk i riss ikke inkludert verken i dimensjoneringsprogrammene eller i standarden, NS3473. For store deler av plattformen er ikke dette et problem, siden det er trykk i betongen på grunn av forspenning eller ytre laster. Der det kan være mulig at vanntrykk i riss har en effekt, som for eksempel i tricellene, bør dette undersøkes nærmere.

I mulighetsstudiet for reflyting av Brent D ble det gjennomført en ikke-lineær lokalanalyse av tricellesammenføyningen for å se hvordan rissene forplanter seg i konstruksjonen. To tilfeller ble analysert; dekkinstallasjon og reflyting.

For dekkinstallasjonstilfellet ble i tillegg effekten av vanntrykk i riss undersøkt. Analysen viste at opprissing kan ha inntruffet under dekkinstallasjon, men ingen riss er gjennomgående. Inkludering av vanntrykk i riss øker tøyningsnivået med opptil 20 %, avhengig av lastnivå og eventuell flyting i armeringen. Den maksimale tøyningen er fortsatt lavere enn tillatt bruddtøyning. For reflyting er maksimal tøyning i tverrarmeringen 83 % av tøyningen under dekkinstallasjon.

 

7.3 Skader

Noen plattformer har fått skader under installasjon eller under drift. Omfanget av skadene må vurderes, sammen med kvaliteten på reparasjonene. Hvis det er skader som kan kompromittere en reflytingsoperasjon, kan det være nødvendig å omgå problemområdet med nye løsninger. Et eksempel på skade som gjør reflyting vanskeligere er lekkasje i betongkassen. Under dypvannstesten på Statfjord A ble det registrert opprissing og lekkasje i en celle. Etter reparasjon ble det brukt gasstrykk i cellene for å redusere spenningsnivået under dekkinstallasjon. Ved et annet tilfelle ble en lagercelle på Statfjord C ved uhell utsatt for et indre netto overtrykk på ca 3 bar, noe som resulterte i oppsprekking av betongen i øvre kuleskall og en begrenset oljelekkasje.


15.02.2011