Disponering av betonginnretninger

betonginnretning-rapport
21.03.2012
Rapporten dekker teknisk gjennomførbarhet, helse-, sikkerhets- og miljøutfordringer ved ulike disponeringsløsninger for utrangerte betonginnretninger offshore.

Denne rapporten er resultatet av et samarbeidsprosjekt mellom Oljedirektoratet, Klima- og forurensningsdirektoratet og Petroleumstilsynet.

Det er i perioden 1973 til 1995 bygget og plassert 14 betonginnretninger til bruk i petroleumsnæringen på norsk kontinentalsokkel. To av disse er flytende, mens resten står på havbunnen. Innretningene er påbegynt i dokk, så bygget flytende ved såkalt glid, koblet sammen med overbygg og slept til havs og plassert på endelig destinasjonssted.

I henhold til OSPAR-beslutning 98/3 om disponering av utrangerte offshore installasjoner, skal alle innretninger i utgangspunktet fjernes. Det kan imidlertid søkes om unntak fra forbudet mot sjødisponering for både faste og flytende betonginnretninger. Betonginnretninger kan således vurderes fra sak til sak.

Disponering av betonginnretningene Ekofisk T og Frigg TCP2 er hittil behandlet, og etterlatelse på stedet er godkjent av Stortinget etter behandling i OSPAR. 

Det er både i Norge og internasjonalt lite erfaring med andre disponeringsløsninger enn etterlatelse av utrangerte betonginnretninger. Utredningen viser at selv om innretninger bygd etter 1981 har utstyr beregnet for reflyting, vil det være en rekke usikkerhetsmomenter knyttet til om slike operasjoner kan gjennomføres kontrollert. Innretningen kan etter lang tids opphold offshore være svekket. Tilstanden må derfor kartlegges grundig, blant annet gjennom en vurdering av tilstand til konstruksjoner og mekanisk utstyr som trengs for reflytingen.

Avhengig av havbunnens sedimentsammensetning, vil betongkonstruksjonene være mer eller mindre sugd fast i bunnsedimentene. Størst betydning for vellykket reflyting har sannsynligvis beregning av uttrekksmotstanden til skjørtene og beregning av vekten på innretningen.

Det er ikke risikofritt å fjerne innretninger. I verste fall kan en ulykke under forberedelsen til operasjonene, reflyting, transport eller riving, ha alvorlige konsekvenser som tap av liv og negativ miljøpåvirkning. Ved behandlingen av disponeringsløsningen for betongunderstellet til innretningen TCP2 på Frigg-feltet var HMS-hensyn en viktig årsak til at den ble godkjent etterlatt på stedet.

Ilandføring av betonginnretningene for opphugging og materialgjenvinning medfører fare for utslipp til sjø, og rivingsoperasjonene på land vil generere støv og støy. Det kreves tilgjengelige arealer, både på land og i sjø, og konflikter med nærmiljøet kan oppstå. I tillegg vil transport til land og disponering av innretningene på land medføre ekstra utslipp av klimagasser. Fordelene med ilandføring vil først og fremst være at armeringsjern og eventuelt betong kan gjenvinnes. Ved fjerning vil sjøbunnen tilbakeføres til naturtilstanden og det vil ikke være noen begrensninger for fiskeri og skipsfart i området.

Et alternativ til opphugging og materialgjenvinning kan være å gjenbruke hele eller deler av innretningen, for eksempel som brofundament eller for å anlegge kunstig land.

Etterlatelse av betonginnretninger på stedet vil kunne være et alternativ til ilandføring, som også kan ha sikkerhetsmessige fordeler og være forurensingsmessig akseptabelt. Forurenset havbunn rundt innretningene utgjør i dag et relativt lite område, og vil gradvis regenereres med årene. Inngrep i borekakshauger for å fjerne betonginnretninger vil kunne forsinke denne prosessen. Etterlatelse vil i liten grad påvirke fiskepopulasjoner, men vil kunne komme i konflikt med fiskeriinteresser på grunn av båndlegging av areal. Etterlatte innretninger må påmonteres lys og navigasjonsutstyr, og faren for konflikt med skipstrafikk vil da være relativt liten.

Den foreliggende rapporten og dens bakgrunnsmateriale kan tyde på at etterlatelse av betonginnretningene offshore vil kunne ha mindre konsekvenser for helse og miljø enn ilandføring for opphugging og materialgjenvinning. For sikkerhet er det ikke gjort noen direkte sammenlikning av konsekvensene.