Petroleumsvirksomhet i norsk del av Barentshavet

GeologivurderingBHn-ingress
16.05.2017

Områder i Barentshavet som er åpnet for petroleumsvirksomhet omtales ofte som Barentshavet sør, og er avgrenset ved 74˚30’ N. Figur 3 viser grensene for norsk kontinentalsokkel og arealstatuskart for norsk petroleumsvirksomhet.

Det er pr. mai 2017 71 utvinningstillatelser i Barentshavet. De første tildelingene skjedde i 1980, og første brønn ble boret samme år. Hittil er det boret 157 brønner i norsk sektor av Barentshavet og 126 av disse er letebrønner. I løpet av årene fra 1980 til 2016 er det gjort 49 funn i Barentshavet. Det første funnet, 7120/8-1 Askeladd (i dag en del av Snøhvitfeltet), ble gjort i 1981 (se figur 4).

Den hittil nordligste brønnen som er boret på norsk sokkel, 7325/1-1 (Atlantis) ble boret i 2014 og resulterte i et lite gassfunn. Brønnen ligger omkring 305 kilometer nord for Nordkapp, om lag 360 kilometer nord for Hammerfest og 173 kilometer sørøst fra Bjørnøya.

Det er i dag to felt i produksjon i Barentshavet, Snøhvit og Goliat. Gjenværende utvinnbare reserver og ressurser på disse feltene er henholdsvis 218 og 38 millioner Sm3 o.e. I tillegg vurderes utbygging av funnene Johan Castberg (Skrugard/Havis) (100 millioner Sm3 o.e.), Alta/Gotha (57 millioner Sm3 o.e.), samt Wisting (56 millioner Sm3o.e.).

 

Figur 3. Arealstatuskart pr. mai 2017.

Figur 3. Arealstatuskart pr. mai 2017.

 

Figur 4. Figuren viser områder i Barentshavet sør som er åpnet for petroleumsvirksomhet, felt i produksjon (Snøhvit og Goliat), funn i evalueringsfasen, samt de nordligste letebrønnene.

Figur 4. Figuren viser områder i Barentshavet sør som er åpnet for petroleumsvirksomhet, felt i produksjon (Snøhvit og Goliat), funn i evalueringsfasen, samt de nordligste letebrønnene.