Leting

Ressursrapporten_2011

Innhold på siden



Innledning

De siste årene har leteaktiviteten på norsk sokkel vært høy. Økningen i leteaktiviteten er hovedsaklig et resultat av høy oljepris og endringer i norsk letepolitikk.

Den høye leteaktiviteten har resultert i mange funn. Samlet har imidlertid funnene de siste årene vært for små til å erstatte den årlige produksjonen, selv om det så langt i 2011 er gjort flere større funn. 2011 kan bli det første året siden 1997 der ressursene som er funnet er store nok til å erstatte produksjonen.

Det må gjøres større funn enn det som har vært gjennomsnittet de siste ti årene for at produksjonen på norsk sokkel skal opprettholdes på et høyt nivå. Leting under basaltlagene på dypt vann i Norskehavet kan åpne for nye muligheter, samtidig som nye funn i Nordsjøen og Barentshavet skaper ny optimisme. Mulighetene for å gjøre store funn er trolig størst i deler av de uåpnede områdene i nord.


Mange brønner

I løpet av de 45 årene som er gått siden den første letebrønnen ble boret på norsk sokkel, var det per 31. desember 2010 boret 1325 letebrønner. Antall letebrønner passerte sitt første toppnivå på 1980-tallet med opp mot 50 letebrønner per år, se figur 3.1. Siste del av 1990-tallet og første halvdel av 2000-tallet var preget av et lavt antall letebrønner per år.

 

 Figur 3.1

Figur 3.1 Antall påbegynte letebrønner fordelt på områder, 1966-2010

 

De siste tre årene har antallet påbegynte letebrønner vært på høyde med toppårene tidlig på 80-tallet og høyere. Det bores fortsatt flest letebrønner i Nordsjøen.


Økt leteaktivitet

Historisk har det vært sammenheng mellom oljepris og antall undersøkelsesbrønner på norsk sokkel. Dette er illustrert i figur 3.2, der antall undersøkelsesbrønner er sammenstilt med oljepris foregående år.

 

Figur 3.2

Figur 3.2 Nominell oljepris og antall påbegynte undersøkelsesbrønner på norsk sokkel, 1966-2010


Når oljeprisen øker, medfører det stort sett at antall undersøkelsesbrønner øker året etter. I perioder med svært høy oljepris blir det satt i gang mange undersøkelsesbrønner. Dette skjedde tidlig på 1980-tallet og har skjedd de siste tre årene. Dette mønsteret var imidlertid ikke så tydelig i siste halvdel av 1990-tallet og første halvdel av 2000-tallet. Oljeprisen falt kraftig under den økonomiske krisen i Asia i 1998 og 1999. Oljeselskapene reagerte med markante kutt i leteinvesteringene. Etter dette steg oljeprisen, men letevirksomheten forble lav i flere år.

Det er flere årsaker til at letevirksomheten forble lav. En årsak kan være at letevirksomheten påvirkes spesielt av prisusikkerhet. Når oljeprisen går fra å være stabil til uforutsigbar, kan resultatet bli lavere investeringer. Letevirksomheten er spesielt utsatt i slike situasjoner, fordi den representerer en langsiktig og risikabel investering. I denne perioden la også finansmarkedene et sterkt press på oljeselskapene for å bedre de kortsiktige finansielle prestasjonene, noe som trolig bidro til at leteinvesteringer ble utsatt.

Kraftig økning i etterspørselen etter olje på slutten av 2000-tallet førte igjen til høy oljepris, noe som har bidratt til økt global leteaktivitet. Den høye oljeprisen har skapt optimisme også på norsk sokkel, og den har dermed bidratt positivt til antall letebrønner.

I tillegg har norske myndigheter lagt til rette for økt leteaktivitet i modne områder gjennom politikkendringer, blant annet ved lettere tilgang for nye aktører, økt tilgang på areal, endret arealavgiftsystem og skatteendringer. Dette kan ha bidratt til at antall undersøkelsesbrønner de to siste årene har vært høyere på norsk sokkel enn på britisk sokkel, se figur 3.3.

 

Figur 3.3

Figur 3.3 Antall påbegynte undersøkelsesbrønner på norsk og britisk sokkel, 1964-2010

 

Mange bekker små

Internasjonal erfaring viser at de største funnene blir gjort tidlig i utforskningsfasen i en ny petroleumsprovins, og at funnstørrelsen avtar gradvis. Slik er det også på norsk sokkel. I historisk sammenheng er funnene de siste 25 årene små. Det vil imidlertid alltid være unntak fra dette.

Ressurstilveksten fra funn har vært betydelig mindre de siste 25 årene enn den var de første 20 årene av norsk oljehistorie. Dette er illustrert i figur 3.4, som viser ressurstilvekst fra funn inndelt etter funnstørrelse og figur 3.5, som viser akkumulert ressurstilvekst for norsk sokkel.

 

Figur 3.4

Figur 3.4 Ressurser i funn påvist i femårsperioder fordelt på funnstørrelse, 1966-2010

 

Figur 3.5

Figur 3.5 Akkumulert ressurstilvekst, 1967-2010

 

Siden 1998 har den årlige ressurstilveksten ligget under det årlige produksjonsnivået. Dette er illustrert i figur 3.6, som viser årlig ressurstilvekst og produksjon.

 

Figur 3.6

Figur 3.6 Årlig ressurstilvekst og produksjon, 1990-2010 



Variert funnsuksess

Gjennomsnittlig funnsuksess på norsk sokkel er svært høy i internasjonal målestokk. Stegvis utforskning, teknologisk utvikling og stadig mer kunnskap har økt sannsynligheten for å gjøre nye funn. Funnsuksessen de siste 30 årene har steget fra rundt 25 prosent i 1980 til rundt 55 prosent i 2010, se figur 3.7.

 

Figur 3.7

Figur 3.7 Antall avsluttede undersøkelsesbrønner, antall funn og funnsuksess på norsk sokkel, 1980-2010



De fleste funnene blir fortsatt gjort i Nordsjøen, og den gjennomsnittlige funnsuksessen siden 1967 er om lag 45 prosent. De siste årene har funnsuksessen vært svært høy, i overkant av 50 prosent. Det gjøres fortsatt spennende funn, og nye letemodeller bekreftes i områder med lang letehistorie. Et interessant område er Utsirahøgda i midtre del av Nordsjøen, hvor det har pågått leteaktivitet siden 1967, se figur 3.8. Det er boret 32 letebrønner i området. Selv om dette regnes som et modent område, er det de siste fem år funnet nye typer reservoarer. Det er gjort flere interessante funn som 16/1-8 (”Luno”) og 16/1-9 (”Draupne”) av middels størrelse, og det siste året har leteboring påvist 16/2-6 (”Avaldsnes”) og 16/2-8 (”Aldous Major South”), som sammen kan bli et nytt stort oljefunn på norsk sokkel. Det er planlagt stor boreaktivitet i området framover.

 

Figur 3.8

Figur 3.8 Utsirahøgda i Nordsjøen

 

Avaldsnes og Aldous

6/2-6 (”Avaldsnes”) og 16/2-8 (”Aldous Major South”) kan til sammen være det største oljefunnet som er gjort på norsk sokkel siden 1980-tallet. Brønnene er boret om lag 40 kilometer sør for Grane. Funnene 16/2-6 (”Avaldsnes”) og 16/2-8 (”Aldous Major South”) ble begge gjort i en kombinasjon av en stratigrafisk og strukturell lukning hvor sandsteiner av øvre jura alder danner reservoaret. Innsamlede brønndata viser at de to oljefunnene har samme olje/vann-kontakt, noe som indikerer kommunikasjon mellom dem. Basert på foreløpig ressursestimat er en selvstendig utbygging svært realistisk.

 

Funnsuksessen i Norskehavet har på samme måte som i Nordsjøen hatt en positiv utvikling, og det er gjort mange funn selv om det også har vært skuffende leteresultater. Dypvannsområdet i Norskehavet ble åpnet i 1994, og det er i alt boret 25 undersøkelsesbrønner på dypt vann (dypere enn 600 meter) i Norskehavet, se figur 3.9. Funnraten på dypt vann ligger på nær 50 prosent, mens den i de øvrige deler av Norskehavet er på vel 40 prosent.

 

Figur 3.9

Figur 3.9 Dypvannsbrønner i Norskehavet og påviste ressurser fordelt på operatører

 

Funnene på dypt vann er mindre enn forventet. Resultatet fra brønnene på dypt vann viser at de påviste forventede utvinnbare ressursene er mindre enn 40 prosent av de forventede ressursene før boring.


Sub-basalt i Norskehavet

Undergrunnen i den vestlige delen av Norskehavet ble påvirket av stor vulkansk aktivitet da Nord-Atlanteren åpnet seg for om lag 55 millioner år siden (tidlig eocen). Da strømmet det lava, eller basalt, fra jordens indre. Basalt er en mørk og hard lavabergart som er til stede i den vestlige delen av Norskehavet. Sedimentære bergarter som kan inneholde petroleum i disse områdene, er i hovedsak avsatt før den vulkanske aktiviteten startet, og ligger derfor under basalten.

Det er vanskelig å ”se” gjennom basalten, derfor er det utfordrende å skaffe seg et inntrykk av bergartene som ligger under. Det blir gjort mye arbeid for å øke kunnskapen om hva som finnes under basalten, både av selskap i utvinningstillatelsene og i andre prosjekt, som samarbeidsforumet FORCE.

 

(Forum for Reservoir Characterisation, Reservoir Engineering and Exploration) er et samarbeid mellom oljeselskapene på norsk sokkel som har som hovedoppgave å bidra til å øke reservene og å prioritere aktiviteter som øker letesuksessen og øker olje- og gassutvinningen. Virksomheten i FORCE er organisert gjennom to tekniske komiteer, komité for forbedret leting og komité for forbedret olje- og gassutvinning. Hver komité har undergrupper for nettverksbygging og prosjekter.

 

ODs seismiske kartlegging vest for Mørebassenget, på Mørerandhøgda, indikerer at denne høyden lå sentralt i transportretningen for sedimenter fra Grønland for om lag 65 millioner år siden (paleocen), se figur 3.10. Grovkornete sedimenter ble fraktet med elver østover fra Grønland mot Jan Mayen og Mørerandhøgda og ble avsatt som sedimentvifter i Mørebassenget. Denne prosessen kan ha avsatt reservoarbergarter i alle disse tre områdene i paleocen tid. ODs tolkning av 2D-seismikk viser at det er et område på Mørerandhøgda som ikke er dekket av basalt. Dette kan fungere som ”kikkhull” ned under basalten.

 

Figur 3.10

Figur 3.10 Norskehavet med Mørerandhøgda, Mørebassenget og Vøringrandhøgda

 

Sommeren 2011 samlet OD inn 2D-seismikk på Mørerandhøgda. Denne seismikken skal sammen med tidligere seismikk benyttes til planlegging av to grunne borehull i kikkhullet på Mørerandhøgda som planlegges boret i 2013. Informasjon fra de grunne boringene vil avklare tolkningen av området. En eventuell paleocen letemodell under basalten vil få stor betydning, både for Mørerandhøgda og prospektivt område ved Jan Mayen. I tillegg kan letemodellen være aktuell lenger nord, for eksempel på Vøringrandhøgda.

Det er funnet petroleum i og under basaltlag flere steder i verden. De nærmeste er funn utenfor Irland og vest for Shetland på britisk sektor. I tillegg er det boret brønner for å finne petroleum under basalten på sokkelen utenfor Færøyene, foreløpig uten suksess.

I 20. og 21. konsesjonsrunde er det tildelt fire utvinningstillatelser med prospektivitet knyttet til basaltutfordringer. Så langt er det ikke tatt beslutning om å bore undersøkelsesbrønner i noen av disse tillatelsene.

I Barentshavet er det påbegynt nærmere 90 letebrønner siden den første undersøkelsesbrønnen ble boret i 1980. I Hammerfestbassenget har funnraten vært høy, selv om det til nå ikke er gjort mange funn som er vurdert som kommersielle. Funnraten ligger her på drøyt 50 prosent mot knapt 40 prosent i den øvrige delen av Barentshavet.

Snøhvit er det eneste feltet i produksjon i Barentshavet, se figur 3.11. Gassfeltet Snøhvit omfatter funnene 7121/4-1 (Snøhvit), 7120/8-1 (Askeladd), 7120/7-1 (Askeladd Vest), 7120/7-2 (Askeladd Sentral), 7120/9-1 (Albatross) og funnet 7121/7-1. Oljefeltet Goliat er under utbygging. Det er gjort enkelte funn nær Snøhvit og Goliat, og i tillegg er det flere prospekter i området. Den mest sannsynlige utbyggingsløsningen for eksisterende funn og eventuelle nye funn i Snøhvit- og Goliatområdet er innfasing til eksisterende innretninger. I andre deler av Barentshavet kan det være aktuelt med separate utbygginger.

 

Figur 3.11

Figur 3.11 Barentshavet sør med funn gjort så langt i 2011


I 2011 skal det bores sju letebrønner i Barentshavet. Fem av disse er allerede boret. De to første var tørre (7120/12-5 og 7119/12-4), mens de tre siste resulterte i funn (7220/8-1 (”Skrugard”), 7225/3-1 (”Norvarg”) og 7120/2-3 (”Skalle”)).

7220/8-1 (”Skrugard”) er det største funnet i Barentshavet siden Goliat i 2000. Brønnen er boret om lag 110 kilometer nord for Snøhvit. Funnet ble gjort i en rotert forkastningsblokk hvor sandsteiner av jura alder danner reservoaret (samme alder som reservoaret til Snøhvit). Basert på foreløpig ressursestimat kan en selvstendig utbygging være realistisk.

7225/3-1 (”Norvarg”) er et nytt gassfunn på Bjarmelandsplattformen. Brønnen er boret på en stor dome med reservoarer i jura og flere nivå i trias. Videre avgrensningsboring vil være nødvendig for å beregne et ressursestimat. 7120/2-3 (”Skalle”) er et lite gassfunn med reservoar i kritt og jura. Brønnen er boret 25 kilometer nord for Snøhvitområdet. Dersom funnet blir bygget ut, er det mest sannsynlig at det skjer med tiknytting til eksisterende innretning på Snøhvit.

Funn av olje og gass utenfor Hammerfestbassenget har ført til økt optimisme i Barentshavet. Dette kan føre til mer leteboring, særlig i områder nær nye funn.

I 21. runde ble det tildelt tolv utvinningstillatelser i Barentshavet. Tre av disse ligger nær 7220/8-1 (”Skrugard”). Det knytter seg også stor spenning til andre områder i Barentshavet. Et av disse områdene er Hoopforkastningskomplekset hvor det foreligger boreforpliktelser i utvinningstillatelsene 537 og 615. I dette område er det muligheter for å finne både olje og gass.


Høye letekostnader

Letekostnader er utgifter som påløper i utvinningstillatelsen fra tildeling til et eventuelt funn bygges ut, og består av kostnader til seismikk, letebrønner, feltevaluering og administrasjon. Disse utgiftene har økt de siste årene, noe som reflekterer både den økte leteaktiviteten på norsk sokkel og økningen i kostnadsnivået nasjonalt og internasjonalt, se figur 3.12.

 

Figur 3.12

Figur 3.12 Totale letekostnader på norsk sokkel fordelt på kostnadskategorier

 

Det er borekostnadene som utgjør den viktigste enkeltfaktoren i de totale letekostnadene. Borekostnadene kan grovt deles i riggkostnader og andre kostnader. Riggkostnadene bestemmes av leiepris per dag (riggrate) og antall boredager. De siste årene har det skjedd en kraftig økning i riggratene over hele verden. Riggratene er imidlertid fortsatt høyere i Norge enn i andre petroleumsprovinser som det er naturlig å sammenlikne seg med.

Den sterke økningen i borekostnadene og mangel på nye store funn har bidratt til en dramatisk økning i funnkostnadene målt som letekostnader per Sm3 o.e. funnet, se figur 3.13. Funnkostnaden er en viktig indikator for selskap som vurderer hvilke petroleumsprovinser de skal investere i.

 

Figur 3.13

Figur 3.13 Utvikling i funnkostnader og ressurstilvekst per undersøkelsesbrønn på norsk sokkel, 5 års glidende gjennomsnitt

 

Da områdene på dypt vann i Norskehavet ble åpnet i 1994, førte utlysning og tildeling av nye tillatelser til at Ormen Lange ble funnet i 1997 og Skarv i 1998. I tillegg ble 6707/10-1 (”Luva”) påvist. Dette bidro til at ressurstilveksten per brønn økte, og at letekostnadene per påvist Sm³ o.e. ble redusert. I den siste tiårsperioden (til og med 2010) er det gjort få store funn. Kombinert med høye riggkostnader har dette ført til høy gjennomsnittlig funnkostnad på sokkelen.


Lønnsom leting

Høsten 2010 gjennomførte OD en analyse av lønnsomheten av leting i perioden 2000-2010. Selv om funnene på norsk sokkel i denne perioden er relativt små og letekostnadene er høye, viser analysen at letevirksomheten de siste ti årene har tilført både selskapene og det norske samfunnet betydelige verdier.

I analyseperioden ble det påbegynt 352 letebrønner. Av disse var 242 undersøkelsesbrønner og 110 avgrensningsbrønner. Det ble gjort 149 funn. Dette gir en teknisk funnrate på 62 prosent, noe som er svært høyt internasjonalt. 219 av undersøkelsesbrønnene ble boret i Nordsjøen.

Letebrønnene som er boret i perioden, er boret både i utvinningstillatelser som er tildelt de senere år og i tillatelser tildelt i tidligere konsesjonsrunder. I figur 3.14 er funnene i perioden gruppert etter i hvilken runde utvinningstillatelsen ble tildelt.

 

Figur 3.14

Figur 3.14 Funn i perioden 2000-2010 fordelt på konsesjonsrunde. Tilleggstildelinger er plassert på opprinnelig runde



Totale utvinnbare ressurser påvist i perioden 2000-2010 er 333 millioner Sm3 o.e. gass og 403 millioner Sm3 væske, til sammen 736 millioner Sm3 o.e., eller like mye som et Ekofiskfelt.

Nåverdien for funnene er beregnet til rundt 710 milliarder 2010-kroner. Nåverdi av letekostnad er rundt 200 milliarder 2010-kroner. Netto nåverdi for hele perioden blir da 510 milliarder 2010-kroner, se figur 3.15.

 

Figur 3.15

Figur 3.15 Nåverdi av letevirksomhet 2000-2010

 

Selv om det volummessig er funnet mest gass i perioden, er det oljefunnene som bidrar med høyest verdiskaping. Analysen viser også at det er Nordsjøen som har bidratt med høyest netto nåverdi i denne tiårsperioden.

En betydelig andel av funnene i perioden ligger i modne områder. Flere funn kan tilknyttes eksisterende infrastruktur og dermed forlenge levetiden og gi økt utvinningsgrad på eksisterende felt. Dette er tilleggsverdier av letevirksomheten de siste ti årene som kan være betydelige, men som ikke er tatt med i estimatet over verdien av letevirksomheten.

Statoil (inkludert tidligere Hydro) står for mer enn halvparten av verdiene som er skapt gjennom leting de siste ti årene. I figur 3.16 er nåverdi uten letekostnad i analyseperioden fordelt på rettighetshavere.

 

Figur 3.16

Figur 3.16 Nåverdi eksklusiv letekostnader fordelt på rettighetshavere

 

Analysen viser også at de såkalte ”nye selskapene” har gitt betydelige bidrag, spesielt de siste årene. Med ”nye selskap” menes selskap som har fått tildelt sin første utvinningstillatelse etter 1999. De to siste årene har disse nye selskapene stått for over halvparten av verdiskapingen fra leting.

 

Lønnsomhet av leting

Lønnsomhet av leting er definert som netto nåverdi av de funnene som er gjort i perioden fratrukket lete- og planleggingskostnader for samme periode. Det er bare tatt hensyn til funn med positiv nåverdi når lønnsomhet beregnes. Funn med negativ nåverdi er forutsatt ikke bygd ut, for disse vil kun letekostnad bli inkludert. Det etableres produksjons- og kostnadsprofiler for det enkelte funn, slik at lønnsomhet for det enkelte funn beregnes. Mulighet for flere funn i en utvinningstillatelse gjør det vanskelig å tilordne letekostnad til det enkelte funn. Letekostnader er også i en del tilfeller rapportert sammen for flere utvinningstillatelse til Statistisk sentralbyrå (SSB). Avgrensingsbrønner er en del av leteaktiviteten og inkluderes.

Som prisforutsetninger benyttes OEDs prisprognoser – de samme som ble benyttet i analysen av uoppdagede ressurser i Lofoten og Vesterålen (se her). I tillegg benyttes historiske eksportpriser (kilde: SSB). Historiske priser er omregnet til 2010-nivå ved hjelp av konsumprisindeksen (KPI). Alle kontantstrømmer er omregnet til 2010-kroner og diskontert til 2010. En fast 7 prosent diskonteringsrate legges til grunn. Som sensitivitet benyttes 4 prosent diskonteringsrate.



Uåpnede områder – det meste er nord

Halvparten av områdene hvor det forventes å finnes petroleum er ikke åpnet for petroleumsvirksomhet. Dette gjelder havområdene rundt Jan Mayen, det nordøstlige Norskehavet (deler av Nordland IV og V, Nordland VI og VII, Vestfjorden og Troms II), Barentshavet Nord/Polhavet, det nye havområdet i Barentshavet Øst (tidligere omstridt område), deler av Trøndelag I, II, Møre I, Skagerrak, kystlinjen utenfor Finnmark og Troms, Bjørnøyvifta og buffersonen rundt Bjørnøya.

Flere av disse områdene er interessante med tanke på petroleumspotensial. Kunnskapsnivå, avstander til markedene og til eksisterende infrastruktur, miljøverdier og andre brukerinteresser er imidlertid forskjellige for de ulike områdene. Utgangspunktet for de vurderinger som må gjøres og tidsløpet fra en eventuell åpningsprosess til leting, funn, utbygging og produksjon, vil derfor variere mellom de ulike områdene. Det kreves politiske beslutninger for å åpne nye områder for petroleumsvirksomhet.

 

Tidligere omstridt område

Den maritime avgrensningen mellom Norge og Russland i Barentshavet og Polhavet har vært gjenstand for forhandlinger i om lag 40 år. Tentativ enighet mellom Norge og Russland om avgrensningslinjen i Barentshavet og Polhavet ble oppnådd 27. april 2010.

Overenskomsten mellom Norge og Russland om maritim avgrensning og samarbeid i Barentshavet og Polhavet ble undertegnet i Murmansk 15. september 2010 og ratifisert 7. juni 2011 i Oslo. Avtalen trådte i kraft 7. juli 2011. Overenskomsten om maritim avgrensning og samarbeid innebærer at det tidligere omstridte området på omkring 175 000 kvadratkilometer deles i to tilnærmet like store deler. Arealet omfatter områder både nord og sør i Barentshavet. Avtalen har også bestemmelser om samarbeid mellom partene dersom en olje- eller gassforekomst skulle strekke seg over avgrensningslinjen. Dersom grenseoverskridende petroleumsforekomster blir funnet, inneholder avtalen detaljerte regler og prosedyrer med sikte på å sikre en ansvarlig og kostnadseffektiv forvaltning av petroleumsressursene.

OD vurderer det nye norske området i Barentshavet som interessant med tanke på petroleumsvirksomheten. Det er påvist petroleum øst og vest for området. Dette gir håp om at det kan være petroleum også i det nye norske havområdet. Datagrunnlaget i området er svært begrenset og gir mangelfullt grunnlag for vurdering av ressurspotensialet. Derfor ble det satt i gang innsamling av seismiske data sommeren 2011. Innsamlingen foregår i regi av OD på oppdrag av regjeringen og avsluttes i 2012.

I tilknytning til oppdateringen av helhetlig forvaltningsplan av det marine miljø i Barentshavet og Lofoten, Stortingsmelding nr. 10 (2010-2011), ble det besluttet at Olje- og energidepartementet skal sette i gang en konsekvensutredning etter petroleumsloven med sikte på tildeling av utvinningstillatelser i det tidligere omstridte området vest for avgrensningslinjen i Barentshavet sør. Forutsatt at konsekvensutredningen gir grunnlag for det, vil regjeringen legge frem en stortingsmelding som anbefaler åpning av disse områdene for petroleumsvirksomhet. Konsekvensutredningen blir satt i gang i løpet av høsten 2011.

 

 

Opp
Til toppen av siden

 


 

Bla i rapporten
Hovedside Forord Status og utfordringer på norsk sokkel.. Uoppdagede ressurser 3 Fra funn til felt Muligheter og utfordringer for felt i drift

12.10.2011