Innledning og sammendrag

12.06.2013

I år er det 50 år siden kontinentalsokkelen ble erklært norsk og myndighetene på generelt grunnlag ga interesserte selskap tillatelse til å gjennomføre geofysiske undersøkelser på norsk sokkel.

Dette innebar for alvor starten på innsamling av seismikk på norsk sokkel, en aktivitet som begynte så smått tidlig i 1963. Tre år etter ble den aller første letebrønnen boret. Brønnen var tørr, men allerede i den andre brønnen ble det gjort et funn, uten at funnet ble vurdert som kommersielt interessant den gang. Brønnen er funnbrønnen for oljefeltet Balder, som kom i produksjon i 1999.

Det skulle bores 27 undersøkelsesbrønner på norsk sokkel før den første drivverdige petroleumsforekomsten, Ekofisk, ble konstatert i desember 1969. Da omfanget av funnet ble kjent, ble det svært attraktivt for oljeselskapene å lete i norske områder, og i løpet

av de neste 15 årene ble det gjort flere store funn. Størstedelen av ressursene som er funnet på norsk sokkel, ble påvist i denne perioden, se figur 1.1. Figuren viser veksten i påviste ressurser etter boring av undersøkelsesbrønner.

 

Ressurstilvekst på norsk sokkel 1966 - 2012

Figur 1.1 Ressurstilvekst på norsk sokkel 1966 - 2012.

 

Etter 1986 gikk det lengre tid mellom de store funnene, selv om leteaktiviteten jevnt over var høy. Etter 1997 begynte leteinteressen å avta merkbart, og i 2005 ble bare 12 letebrønner påbegynt.

Stigende oljepris og omlegging av letepolitikken bidro til å snu denne trenden, og de siste årene er det gjort flere betydelige funn, som 16-2/6 Johan Sverdrup i Nordsjøen og Johan Castberg (7220/8-1 Skrugard og 7220/7-1 Havis) i Barentshavet. God kunnskap om modne områder, kombinert med mangfold og nye løsninger, har sammen med vilje til å ta risiko gitt gode resultater. De siste par årene har derfor leteoptimismen vært stor.

Men til tross for den positive utviklingen, har de fleste funnene de siste femten årene vært små sammenliknet med tidligere funn. Bare i 2010, da 16/2-6 Johan Sverdrup ble funnet, var ressurstilveksten fra funn høyere enn produksjonen, se figur 1.2.

 

Ressurstilvekst, historisk og forventet produksjon på norsk sokkel, 2007-2030

Figur 1.2 Ressurstilvekst, historisk og forventet
produksjon på norsk sokkel, 2007-2030.

 

Selv om økt kunnskap og mer mangfold kan gi flere funn i modne områder, må det gjøres betydelig flere eller større funn dersom produksjonen på norsk sokkel skal opprettholdes på et høyt nivå, noe som er et viktig politisk mål i St.meld. 28 (2010 – 2011). Denne petroleumsmeldingen understreker langsiktigheten i næringen og legger vekt på at det i tillegg til høy leteaktivitet må satses sterkere på felt i drift, at funn må settes i produksjon, og at det må legges til rette for åpning av nye områder.

Etter Oljedirektoratets vurdering er det fortsatt store ressurser igjen å finne. Disse ressursene kan sammen med ressurser i funn og økt utvinning fra felt i drift, legge grunnlag for lønnsom produksjon fra norsk sokkel i lang tid utover 2030, som vist i figur 1.2. Hvor lenge produksjonen kan opprettholdes, avhenger av flere faktorer: Ressurser, teknologiutvikling, kostnadsutvikling, aktørbildet, politiske rammevilkår og pris på olje og gass i forhold til andre energibærere.

For at de uoppdagede ressursene skal bidra til produksjon og skape verdier både for næringen og samfunnet, forutsettes aktiv leting. Myndighetene har gjennom letepolitikken gitt selskapene mye leteareal, både i modne og umodne områder. Dette har så langt gitt gode resultater. Leteaktiviteten på norsk sokkel har særlig de siste fem årene vært høy, og det er gjort flere større funn. I kapittel to presenteres utviklingen og resultatene av letevirksomheten, med vekt på utviklingen de siste femten årene.

Et mangfold av aktører er viktig for å få til høyest mulig verdiskaping for samfunnet fra oljevirksomheten. Antallet aktører har økt betydelig siden tusenårsskiftet, da myndighetene la om politikken i en periode med lav leteaktivitet. I kapittel tre presenteres aktørenes bidrag de siste femten årene. Det går fram av analysene at aktørbildet er blitt mer mangfoldig og at alle selskapsgruppene har bidratt positivt til både leteaktivitet og leteresultater. Mellomstore selskap har, sammen med Store norske selskap, investert mest i leting de siste femten årene. Denne veksten bidrar til at Mellomstore selskap ser ut til å overta posisjonen til Integrerte internasjonale oljeselskap på norsk sokkel siden starten for snart 50 år siden.

I kapittel fire presenteres et oppdatert estimat over de totale uoppdagede ressursene på norsk kontinentalsokkel per 31.12 2012, se faktaboks Ressursregnskapet. I tillegg presenteres ressursestimatet for Barentshavet sørøst og havområdene ved Jan Mayen.

Det er fortsatt mye olje og gass igjen å finne på norsk sokkel. Stor kunnskap om geologien er en forutsetning for at myndighetene skal kunne spille en avgjørende rolle i ressursforvaltningen. Et godt faktagrunnlag og kjennskap til geologien bidrar til å redusere leterisikoen og letekostnadene på sokkelen. Til tross for at det er gjort store funn de siste årene, øker anslaget over uoppdagede ressurser. Årsaken til dette er ny kunnskap som gir større tro på mulighetene for å finne mer.

 

 

I kapittel fem beskrives estimatet for uoppdagede ressurser i et geografisk område og for utvalgte letemodeller i sammenheng med utforskningshistorien i området eller letemodellen. Det etableres sammenhenger i en stigende kurve som viser hvordan området eller letemodellen har blitt utforsket. En bratt kurve betyr at letevirksomheten har vært en suksess ettersom mye ressurser er påvist med få undersøkelsesbrønner, mens en slak kurve betyr at letevirksomheten har vært mer utfordrende og gitt lite ressurser med mange undersøkelsesbrønner. Sett i sammenheng med estimatet for uoppdagede ressurser, kan kurvene illustrere restpotensialet i de ulike letemodellene og havområdene.

Den siste delen av rapporten beskriver geologien og gir en ressursevaluering i de uåpnede områdene i Barentshavet sørøst (kapittel seks) og havområdene rundt Jan Mayen (kapittel sju). Oljedirektoratet har de siste årene gjennomført et betydelig arbeid med geologisk kartlegging og tolking av disse havområdene. Kartleggingen av Barentshavet sørøst inngår som en del av faktagrunnlaget i åpningsprosessen for petroleumsvirksomhet. Etter Oljedirektoratets vurdering er dette et område med strukturer som kan inneholde betydelige petroleumsressurser. Forventede utvinnbare ressurser er estimert til om lag 300 millioner Sm³ o.e. med en oppside på om lag 565 millioner Sm³ o.e. Også i Jan Mayenområdet er det satt i gang en åpningsprosess. Oljedirektoratet skal levere en oppdatert evaluering av ressursene i havområdet rundt Jan Mayen våren 2014. Status for arbeidet og et foreløpig ressursestimat presenteres i denne rapporten. Forventede utvinnbare ressurser er foreløpig estimert til om lag 90 millioner Sm³ o.e. med en oppside på om lag 460 millioner Sm³ o.e. 

 

Ressursklassifisering

Ressursklassifisering

 

 Opp
Til toppen av siden