Aktørene

Aktørbildet

Et mangfold av aktører er viktig for å få til høyest mulig verdiskaping for samfunnet fra oljevirksomheten på norsk sokkel. Det er viktig at aktørbildet gjenspeiler de utfordringene virksomheten står ovenfor både i modne og mindre modne områder, og at selskapene tar aktivt del.

Mot slutten av 1990-tallet lå oljeprisen rundt ti dollar per fat, og det skjedde en betydelig konsolidering i oljebransjen. Internasjonalt fusjonerte selskaper som Conoco og Phillips, BP, Amoco og Arco, Total, Fina og Elf, Chevron og Texaco, Exxon og Mobil. I Norge fusjonerte blant annet Hydro og Saga.

Konsolideringen ga direkte konsekvenser for aktørbildet. De internasjonale selskapene ble færre og enda større. Dette skjedde samtidig med at norsk sokkel, særlig Nordsjøen, hadde utviklet seg til en mer moden petroleumsprovins, som med avtakende funnstørrelse gir andre utfordringer enn tidligere. Mulighetene i modne deler av sokkelen var av begrenset interesse for flere av de eksisterende aktørene.

Norske myndigheter gjennomførte derfor flere tiltak for å øke verdiskapingen fra modne områder (se faktaboks kapittel 2). Et sentralt tiltak var å åpne for at flere selskap kunne bli rettighetshavere og å innføre ordningen med prekvalifisering. Mindre og mellomstore olje- og gasselskap og utenlandske gass-/kraftselskap etablerte seg på norsk sokkel. Det samme gjorde flere nye norske selskap, se figur 3.1. Dette førte til at antall aktører på norsk sokkel nesten ble fordoblet i perioden 2002-2007, og at aktørbildet på sokkelen er blitt mer mangfoldig.

Oljedirektoratet har analysert aktørenes bidrag de siste 15 årene. Tabell 3.1 og faktaboks viser hvordan aktørene er delt inn i fem selskapstyper.

 

Antall selskaper på norsk sokkel i perioden 1990-2012– fordelt på selskapstyper.

Figur 3.1 Antall selskaper på norsk sokkel i perioden
1990-2012– fordelt på selskapstyper.

 

Ulike typer selskap
Oljedirektoratet har delt aktørene på norsk sokkel fra 1965 fram til 31. desember 2012 inn i fem selskapstyper: Store norske selskap, Integrerte internasjonale oljeselskap, Mellomstore selskap, Europeiske gass-/kraftselskap og Små selskap. Tabell 3.1 viser inndeling av aktører som er aktive som rettighetshavere på norsk sokkel i dag. Petoro er definert som Store norske selskap selv om Petoro ikke er et oljeselskap i vanlig forstand, men rettighetshaver på vegne av staten. Inndelingen i grupper er basert på en kombinasjon av størrelse, nasjonalitet og fase (strategi). Størrelse er definert ut fra selskapenes markedsverdi på børsen. Mellomstore selskap har verdi fra 1000-5000 millioner USD, og Små selskap har verdi fra 0-1000 millioner USD. Selskapenes overgang mellom ulike selskapstyper er ivaretatt historisk, siden de hovedsakelig endrer selskapstype som følge av sammenslåinger og fusjoner. I løpet av de siste femten årene er det kun Det norske som har endret selskapstype på bakgrunn av funn som har gitt økt markedsverdi på børsen.

 

Store norske selskap Statoil, Petoro
Integrerte internasjonale oljeselskap BP, Chevron, ConocoPhillips, Eni, ExxonMobil, Shell, Total
Europeiske gass-/kraft selskap Bayerngas , Centrica, DONG, E.ON, Edison, GDF Suez, PGNiG, RWE Dea, VNG
Mellomstore selskap BG , Cairn, Det norske, Hess, Idemitsu, Lotos, Lundin, Maersk, Marathon, OMV, Premier, Repsol, Suncor, Talisman, Wintershall
Små selskap Bridge, Concedo, Core, Dana, Emergy, Explora, Faroe, Fortis, Noreco, Norske AEDC, North, Petrolia, Rocksource, Skagen44, Skeie, Spring, Svenska, Valiant

Tabell 3.1 Gruppering av selskap som er rettighetshavere på norsk sokkel per 31.12.2012. 

 

 

Reserver og ressurser

Store norske selskap eide per 31.12.2012 om lag 65 prosent av de gjenværende reservene (se Faktaboks kapittel 1 for begrepsforklaring), mens Integrerte internasjonale oljeselskap eide om lag 24 prosent. Til sammen eier disse selskapene nær 90 prosent av de gjenværende reservene. Øvrige andeler av gjenværende reserver fordeler seg på Europeiske gass-/kraftselskap med om lag 6 prosent, Mellomstore selskap 5 prosent og 0,3 prosent på Små selskap, se figur 3.2.

 

Gjenværende reserver og ressurser i funn på norsk sokkel per 31.12.2012.

Figur 3.2 Gjenværende reserver og ressurser
i funn på norsk sokkel per 31.12.2012.

 

Store norske selskap har om lag 42 prosent av ressursene i funn (funn i ressurskategori 4F, 5F og 7F). Mellomstore selskap har nest mest av ressursene i funn, om lag 32 prosent. De resterende andelene fordeler seg på Integrerte internasjonale oljeselskap med 14 prosent, Europeiske gass-/og kraftselskap og Små selskap med seks prosent hver.

 

Utvinningstillatelser

Store norske selskap har i tillegg til mest reserver og mest ressurser i funn også flest utvinningstillatelser, se figur 3.3.

 

Selskapstypenes andel av antall utvinningstillatelser på norsk sokkel i 1998 og per 15.03.2013.

Figur 3.3 Selskapstypenes andel av antall
utvinningstillatelser på norsk sokkel i
1998 og per 15.03.2013.

 

Selskapenes beholdning av antall utvinningstillatelser er et resultat av søknader i runder, kjøp, salg og bytte av eierandeler i utvinningstillatelser og oppkjøp av selskap. Fordelingen av antall uvinningstillatelser til de ulike selskapstypene har endret seg fra 1998-2013 som følge av politikkendringen som er beskrevet i kapittel 2.

I 2013 (per 15. mars) hadde Store norske selskap 31 prosent av utvinningstillatelsene på sokkelen. I 1998 hadde disse selskapene 53 prosent av utvinningstillatelsene, så andelen utvinningstillatelser til Store norske selskap har sunket. Gruppen Integrerte internasjonale oljeselskap har også hatt reduksjon i andel utvinningstillatelser, fra rundt 23 prosent i 1998 til 15 prosent i 2013. Til sammen har de to selskapsgruppene i dag om lag 46 prosent av undersøkelsestillatelsene på sokkelen, mens de i 1998 hadde om lag 76 prosent.

Gruppen som i dag har nest størst andel av utvinningstillatelsene er Mellomstore selskap. Denne gruppen har vokst fra om lag 16 prosent i 1998 til om lag 27 prosent i 2013. Europeiske gass-/ kraftselskap og Små selskap har idag til sammen 27 prosent av utvinningstillatelsene.

 

Tildelinger

I perioden 1965-1997 var det Store norske selskap som fikk flest tildelinger. Hvor mye de ulike selskapene får tildelt i konsesjonsrunder avhenger både av antall søknader fra de enkelte selskap og hvordan de oppfyller myndighetenes tildelingskriterier. De siste 15 årene har Mellomstore selskap fått flest tildelinger, tett fulgt av Små selskap og Store norske selskap. I denne perioden har Integrerte internasjonale oljeselskap fått færrest tildelinger, se figur 3.4.

 

Antall tildelinger per selskapsgruppe i perioden 1965-1997 og 1998-15.03.2013

Figur 3.4 Antall tildelinger per selskapsgruppe
i perioden 1965-1997 og 1998-15.03.2013.

 

Det har i denne siste femtenårsperioden vært en økning i antall konsesjonsrunder og tildelinger per runde, se figur 3.5. Dette har gjort det mulig for Mellomstore selskap, Små selskap og Europeiske gass-/kraftselskap å øke sine andeler av antallet utvinningstillatelser. Disse selskapsgruppene har fått stor uttelling i rundene etter 2005, spesielt i tildelingene i modne deler av sokkelen (TFO). Antall tildelinger til Store norske selskap og Integrerte internasjonale oljeselskap er ganske stabil, selv om andelen deres har gått ned.

 

Antall tildelinger per runde fra NST1999 til TFO 2012 - fordelt på selskapstype

Figur 3.5 Antall tildelinger per runde fra NST1999
til TFO 2012 - fordelt på selskapstype.

 

Mens Mellomstore selskap og Små selskap har fått over halvparten av tildelingene i TFO og NST i modne områder i perioden 1999- 15.03.2013, har Store norske selskap og Integrerte internasjonale oljeselskap fått størst andel av tillatelsene i de nummererte rundene i umodne områder i samme periode, se figur 3.6.

 

Andel av tildelinger per selskapstype fordelt på nummererte runder og TFO/NST fra NST 1999 til og med TFO 2012.

Figur 3.6 Andel av tildelinger per selskapstype
fordelt på nummererte runder og TFO/NST
fra NST 1999 til og med TFO 2012.

 


Annenhåndsmarkedet

Annenhåndsmarkedet har vokst betydelig de siste femten årene, i tråd med økningen i antall selskap på sokkelen, økningen i antall utvinningstillatelser og med utviklingen i oljeprisen , se figur 3.7. Store norske selskap og Integrerte internasjonale oljeselskap var aktive kjøpere fram til 2005, men har vært forholdsvis lite aktive på kjøpersiden etter 2005. Mellomstore selskap, Små selskap og Europeiske gass-/kraftselskap er de mest aktive kjøperne etter 2005.

 

Kjøp og bytte (til) av andeler i utvinningstillatelser siste 15 år.

Figur 3.7 Kjøp og bytte (til) av andeler i
utvinningstillatelser siste 15 år.

 

Mellomstore selskap er også blant de mest aktive selgerne i annenhåndsmarkedet de siste fem årene, sammen med Små selskap. Store integrerte oljeselskap var svært aktive på selgersiden i perioden 2003-2007, se figur 3.8.

 

Salg og bytte (fra) av andeler i utvinningstillatelser siste 15 år.

Figur 3.8 Salg og bytte (fra) av andeler i
utvinningstillatelser siste 15 år.

 

 

Letekostnader

Store norske selskap og Mellomstore selskap har fått tildelt mest nytt areal i konsesjonsrundene de siste femten årene. Disse to gruppene har til sammen 50 prosent av utvinningstillatelsene på sokkelen. For eierskap av tillatelser, kan det se ut som Mellomstore selskap har overtatt den posisjonen Integrerte internasjonale oljeselskap hadde tidligere. Det er også Store norske selskap og Mellomstore selskap som de siste seks årene har hatt de største letekostnadene. Gruppen Integrerte internasjonale oljeselskap har hatt relativt stabile letekostnader de siste 15 årene, selv om de andelsmessig er redusert, se figur 3.9. Siden 2007 har det vært en kraftig økning i Europeiske gass-/kraftselskap og Små selskaps letekostnader.

 

Letekostnader etter selskapstype siste 15 år, rød linje viser antall påbegynte letebrønner per år.

Figur.3.9 Letekostnader etter selskapstype siste 15 år,
rød linje viser antall påbegynte letebrønner per år.

 

 

Ressurstilvekst

Store norske selskap og Mellomstore selskap investerer mest i leting. Det er også disse selskapsgruppene, sammen med Integrerte internasjonale oljeselskap, som finner mest ressurser, se figur 3.10. I figuren er ressurstilveksten tilordnet tillatelsen som har boret letebrønnen.

 

Ressurser i funn etter selskapstyper siste 15 år - fordelt på eierandeler.

Figur 3.10 Ressurser i funn etter selskapstyper
siste 15 år - fordelt på eierandeler.

 

En sammenstilling av ressurstilvekst per tusen kroner brukt til letekostnader siste fem år viser at Store norske selskap og Mellomstore selskap får mest igjen for letekostadene i denne perioden. Ressurstilveksten per letekrone for Europeiske gass-/kraftselskap og Små selskap er også positiv, men lavere enn for de andre selskapstypene, se figur 3.11.

 

Ressurstilvekst per tusen letekrone etter eierandel i perioden 2008-2012 - fordelt på selskapstyper.

Figur 3.11 Ressurstilvekst per tusen letekrone
etter eierandel i perioden 2008-2012
- fordelt på selskapstyper.

 

Det må ikke trekkes for sterke konklusjoner av en slik sammenstilling, ettersom analysen kan undervurdere den verdien et mangfoldig aktørbilde kan bidra med. Eksempelvis har flere Små selskap jobbet fram prospekter som senere er blitt kjøpt av større selskap, enten gjennom kjøp av utvinningstillatelser eller gjennom kjøp av hele selskap. Når disse prospektene bores opp og det gjøres funn, vil ressurstilveksten tilfalle de nye eierne. Denne verdiskapingen klarer ikke analysen å fange opp.

 

Mangfold

Norske myndigheters omlegging av letepolitikken for rundt 10 år siden, bidro blant annet til at antallet aktører på norsk sokkel nesten ble fordoblet i perioden 2002-2007, og at aktørbildet på sokkelen er blitt mer mangfoldig. Dette har gitt gode resultater, med større leteaktivitet og flere funn.

Oljedirektoratets analyser av aktørenes bidrag til økningen i leteaktivitet viser at alle selskapsgruppene har bidratt positivt, både til leteaktivitet og leteresultater. Et særskilt trekk fra analysen er at Mellomstore selskap ser ut til å overta den posisjonen Integrerte internasjonale oljeselskap har hatt på norsk sokkel siden starten for snart 50 år siden, både med antall utvinningstillatelser, tildelinger og leting. De Mellomstore selskapene har, sammen med Store norske selskap, investert mest i leting de siste femten årene. Det er også disse selskapsgruppene som har størst ressurstilvekst.

Det er kommet til flere små selskap og Europeiske gass-/kraft selskap på norsk sokkel etter omleggingen av letepolitikken. Disse får også en økende andel tildelinger og står for en økende andel av leteinvesteringene. Ressurstilveksten deres er lavere enn for de andre selskapsgruppene, men øker. Oljedirektoratets analyse kan imidlertid undervurdere verdien Små selskap bidrar med fordi slike selskap ofte kjøpes opp, og ved oppkjøp vil eventuell ressurstilvekst tilfalle de nye eierne.


Opp
Til toppen av siden


12.06.2013