Letehistorie og ressurstilvekst

12.06.2013

“Creaming curve” er et diagram som brukes til å framstille sammenhengen mellom aggregert eller kumulativ ressurstilvekst fra funn og antall undersøkelsesbrønner. Navnet har trolig sin bakgrunn i at de største funnene i et område eller innenfor en letemodell («the cream of the crop») normalt gjøres tidlig i utforskningshistorien i området eller i letemodellen. Etter hvert vil det være mindre prospekter med lav funnsannsynlighet igjen å finne. Det er ingen god oversettelse av «creaming-curve» på norsk, så i denne rapporten er ordet letekurver brukt.

En slik letekurve viser utforskningshistorien for et område eller en letemodell. X-aksen er lineær med antall undersøkelsesbrønner i den tidsrekkefølgen de ble avsluttet. Når en brønn påviser ressurser i nye funn, plottes ressursmengden som akkumulerte verdier på Y-aksen. Resultatet blir en stigende kurve som viser hvordan området eller letemodellen har blitt utforsket. Dersom kurven er bratt, viser den at mye ressurser, eventuelt store funn blir gjort. Dersom kurven er langstrakt, viser den at de påviste funnene har vært små, eller at det har vært mange tørre brønner.

 

Letehistorie og ressurstilvekst
på norsk sokkel

I 1966 ble den første brønnen på norsk sokkel, undersøkelsesbrønn 8/3-1, boret sørøst i Nordsjøen. Siden er det boret om lag 895 undersøkelsesbrønner som danner datagrunnlaget for letekurvene. Undersøkelsesbrønner som hovedsakelig av tekniske grunner ble avsluttet før de nådde letemålet, er ikke inkludert.

I Nordsjøen er det boret om lag 615 undersøkelsesbrønner, i Norskehavet 200 og i Barentshavet om lag 80. De første undersøkelsesbrønnene i Norskehavet og Barentshavet ble boret i 1980. Letekurvene viser at det ble gjort funn etter få brønner i alle de tre områdene (figur 5.1).

 

Påviste og uoppdagede ressurser

Fig. 5.1 Påviste og uoppdagede ressurser
(lyse farger) for Nordsjøen (blå), Norskehavet
(rød) og Barentshavet (lilla). Letekurven
inkluderer også funn i ressursklasse 6,
som ikke inngår i ressursregnskapet.

 

I Nordsjøen ble det første funnet, 25/11-1 Balder, påvist i den andre brønnen på norsk sokkel, men det gikk 32 år før dette funnet var i produksjon. Det første store funnet ble gjort i 1969 i den 27. undersøkelsesbrønnen, 2/4-2 Ekofisk. Dette funnet var i produksjon allerede etter to år, da det ble satt i gang prøveproduksjon.

I Norskehavet ble det første funnet, 6507/11-1 Midgard, påvist i tredje undersøkelsesbrønn i 1981. Dette funnet er en del av Åsgardfeltet som kom i produksjon i 1999.

I 1981 ble det første funnet påvist i Barentshavet, også her i den tredje undersøkelsesbrønnen. Det var gassfunnet 7120/8-1 Askeladd. Det er en del av Snøhvitfeltet, som kom i produksjon i 2007.

I Nordsjøen er det påvist fire ganger mer ressurser enn i Norskehavet og 14 ganger mer enn i Barentshavet. Figur 5.1 viser i tillegg til letekurven og de påviste ressursene for hvert område, også usikkerhetsspennet for de uoppdagede ressursene. De uoppdagede ressursene er estimert ut fra dagens kunnskap om områdene, og vil trolig endres når ny kunnskap blir frambrakt. Basert på dagens kunnskap vil det ikke bli påvist så mye ressurser i Norskehavet og Barentshavet tilsammen som i Nordsjøen. For å gi et mest mulig riktig bilde av utforskningshistorien, er alle funn inkludert i datagrunnlaget. Dette gjelder også funn i ressurskategori 6 (se faktaboks i kapittel 2).

Det er utarbeidet letekurver for hvert havområde fordelt på væske og gass. I tillegg er det utarbeidet slike kurver for enkelte letemodeller i hvert havområde. Disse letemodellene har fortsatt et uoppdaget potensial, og flere har en lang utforskingshistorie, spesielt i Nordsjøen.

 

Letehistorie og ressurstilvekst i Barentshavet

Det var påvist om lag 390 milliarder Sm³ gass og 210 millioner Sm³ væske i Barentshavet per 31.12.2012 (figur 5.2). Det største gassfunnet er 7121/4-1 Snøhvit fra 1984, som også inneholder NGL og kondensat som vises på kurven for væske. Gassfeltet Snøhvit består i tillegg av fire funn som ble gjort før 7121/4-1 Snøhvit. Disse vises som en liten vekst på kurven etter tre brønner.

 

Påviste og uoppdagede (lyse farger) væske- og gassressurser i Barentshavet

Figur 5.2
Påviste og uoppdagede (lyse farger)
væske- og gassressurser i Barentshavet.

 

Figur 5.2 viser at mulighetene for å finne mer væske og gass er stor. Dette er illustrert i søylene med de lysere fargenyansene. Det store spennet i usikkerheten illustrerer at kunnskapen om Barentshavet fortsatt er begrenset, spesielt i den nordlige delen av havområdet. Både kurven for væske og gass viser at det er gjort funn i en del av de siste brønnene. Disse funnene har ført til stor interesse for området. I figur 5.3 er omtalte letemodeller illustrert.

 

Utbredelse av omtalte letemodeller i Barentshavet

Figur 5.3 Utbredelse av omtalte letemodeller i Barentshavet.

 


Øvre trias til midtre jura letemodell i Hammerfestbassenget

Øvre trias til midtre jura letemodell i Hammerfestbassenget er den mest utforskede letemodellen i Barentshavet. Det er her det største gassfunnet, 7121/4-1 Snøhvit, er gjort. Modellen omfatter også oljefeltet Goliat som er under utbygging. Boreaktiviteten i dette området startet i 1980. Det har vært perioder med få brønner og små funn, spesielt på 1990-tallet. Et par år tidlig på 2000-tallet var petroleumsaktiviteten i Barentshavet midlertidig stanset. Estimatet for de uoppdagede ressursene viser at letemodellen fortsatt forventes å ha et interessant potensial, se figur 5.4.

 

Totale ressurser, påviste- og uoppdagede (lys blå) ressurser i øvre trias til midtre jura letemodell i Hammerfestbassenget

Figur 5.4 Totale ressurser, påviste- og uoppdagede (lys blå) ressurser i øvre trias til midtre jura letemodell i Hammerfestbassenget.

 


Undre til øvre trias letemodeller på Bjarmelandsplattformen

Undre til øvre trias letemodeller på Bjarmelandsplattformen er lite utforsket. Det er boret omlag 10 undersøkelsesbrønner og gjort tre gassfunn, der 7225/3-1 (Norvarg) er det største, se figur 5.5. Den første brønnen som testet letemodellene ble boret i 1987, og de fem påfølgende brønnene var tørre. På funnet 7225/3-1 bores det avgrensningsbrønn i år. Etter et par funn som var vesentlig mindre enn forventet, er 7225/3-1 (Norvarg) oppløftende, og estimatet for uoppdagede ressurser viser at potensialet fortsatt er stort.

 

Totale ressurser, påviste- og uoppdagede (lys blå) ressurser i undre til øvre trias letemodeller på Bjarmelandsplattformen.

Figur 5.5
Totale ressurser, påviste- og uoppdagede (lys blå) ressurser i undre til øvre trias letemodeller på Bjarmelandsplattformen.

 


Øvre trias til nedre kritt letemodeller langs Ringvassøy- Loppa- og Bjørnøyrenneforkastningskomplekset

Ringvassøy-Loppa- og Bjørnøyrenneforkastningskomplekset er relativt lite utforsket med om lag 16 undersøkelsesbrønner, der over halvparten er tørre, se figur 5.6. Den første brønnen på disse letemodellene ble boret i 1983. Det første funnet, gassfunnet 7019/1-1, ligger langt sør i utbredelsen av letemodellene. Funn av olje i Johan Castberg (7220/8-1 Skrugard og 7220/7-1 Havis) har gitt et nytt syn på letemodellene, og interessen for å lete på disse er stor. Estimatet for de uoppdagede ressursene viser at potensialet fortsatt er stort.

 

Totale ressurser, påviste- og uoppdagede (lys blå) ressurser i øvre trias til nedre kritt letemodeller langs Ringvassøy-Loppa- og Bjørnøyrenneforkastningskomplekset

Figur 5.6 Totale ressurser, påviste- og uoppdagede (lys blå) ressurser i øvre trias til nedre kritt letemodeller langs Ringvassøy-Loppa- og Bjørnøyrenneforkastningskomplekset.

 

 

Letehistorie og ressurstilvekst i Norskehavet

Det er påvist om lag 1000 milliarder Sm³ gass og 975 millioner Sm³ væske i Norskehavet per 31.12.2012, se figur 5.7. Det største gassfunnet er Ormen Lange. Letekurvene viser at det ble funnet mest gass, men også en del olje i de første funnbrønnene. I en tidlig fase av utforskningshistorien var Norskehavet vurdert til å være en gassprovins. Funnet av Draugen endret denne vurderingen. Brønnene fram til Nornefunnet påviste relativt mye væskeressurser, men etter dette viser kurven mindre vekst. Gassfunnet Ormen Lange førte til at kurvene for væske og gass nærmet seg hverandre etter omkring 12 års leteboring med mest funn av væske. De siste om lag 30 undersøkelsesbrønnene har påvist mest gass, slik at kurven for gass ligger litt over kurven for væske. Estimatet for de uoppdagede ressursene viser at oppsidepotensialet for gass anses å være noe større enn for væske, at usikkerheten er stor, men mindre enn i Barentshavet, og at potensialet fortsatt er stort. I figur 5.8 er omtalte letemodeller illustrert. 

 

Påviste og uoppdagede (lyse farger) væske- og gassressurser i Norskehavet.

Figur 5.7 Påviste og uoppdagede (lyse farger) væske- og gassressurser i Norskehavet.

 

 

 

Utbredelse av omtalte letemodeller i Norskehavet.

Figur 5.8 Utbredelse av omtalte letemodeller i Norskehavet.

 

 

Øvre trias til midtre jura letemodell på Haltenterrassen - Nordlandsryggen

Letekurven for øvre trias til midtre jura letemodeller på Haltenterrassen, Nordlandsryggen og nærliggende strukturelementer viser at dette er den mest utforskede og suksessrike letemodellen i Norskehavet så langt, se figur 5.9. Utforskningen startet i 1981, og funnet 6507/11-1 Midgard ble gjort etter få brønner. Med unntak av oljefeltet Draugen og gassfeltet Ormen Lange, er alle de største funnene i Norskehavet gjort i denne letemodellen. Siden 2000 har funnene vært relativt små, men letemodellen anses fortsatt å ha et betydelig potensial.

 

Totale ressurser, påviste- og uoppdagede (lys blå) ressurser i øvre trias til midtre jura letemodell på Haltenterrassen-Nordlandsryggen.

Figur 5.9 Totale ressurser, påviste- og uoppdagede (lys blå) ressurser i øvre trias til midtre jura letemodell på Haltenterrassen-Nordlandsryggen.

 


Øvre kritt til øvre paleocen letemodeller på dypt vann

Øvre kritt til øvre paleocen letemodeller på dypt vann i Norskehavet har vært utforsket siden 1997, og så langt er Ormen Lange det største funnet, se figur 5.10. Det første gassfunnet er 6707/10-1 (Luva), som er besluttet utbygd sammen med flere mindre funn i nærheten i utbyggingsprosjektet Aasta Hansteen. Disse funnene illustreres som en svak stigning på letekurven mellom 2008 og 2009. Den siste brønnen på dypt vann ble boret i 2011, og det er ikke planlagt dypvannsbrønner i 2013. Forventningene til disse letemodellene var store da utforskningen startet i 1997, men resultatet så langt har vært mindre oppmuntrende. Imidlertid har letemodellene fortsatt et stort potensial.

 

Totale ressurser, påviste- og uoppdagede (lys blå) ressurser i øvre kritt til paleocene letemodeller på dypt vann.

Figur 5.10 Totale ressurser, påviste- og uoppdagede (lys blå) ressurser i øvre kritt til paleocene letemodeller på dypt vann.

 

 

Letehistorie og ressurstilvekst i Nordsjøen

Det er påvist om lag 3000 milliarder Sm³ gass og 5100 millioner Sm³ væske i Nordsjøen per 31.12.2012, se figur 5.11.

 

Påviste og uoppdagede (lyse farger)væske- og gassressurser i Nordsjøen.

Figur 5.11 Påviste og uoppdagede (lyse farger)væske- og gassressurser i Nordsjøen.

 


Statfjord og Ekofisk er de største oljefeltene, og det suverent største gassfeltet er Troll Øst. Etter at Grane ble funnet i 1991, viser kurven for væske en svak stigning inntil funnet av 16/2-6 Johan Sverdrup i 2010. Kurven for gass viser en svak stigning etter funnet av Kvitebjørn i 1994. Estimatet for de uoppdagede ressursene i Nordsjøen er mindre usikkert enn for Norskehavet og Barentshavet, fordi dette området er mest utforsket. Det er boret mer enn tre ganger så mange undersøkelsesbrønner i Nordsjøen som i Norskehavet, og om lag åtte ganger så mange som i Barentshavet. Muligheten for å gjøre interessante funn i Nordsjøen er fortsatt tilstede. I figur 5.12 er omtalte letemodeller illustrert.

 

Utbredelse av omtalte letemodeller i Norskehavet.

Figur 5.12 Utbredelse av omtalte letemodeller i Norskehavet.

 


Øvre trias til midtre jura letemodell i midtre til nordlige Nordsjøen

Øvre trias til midtre jura letemodell i midtre til nordlige del av Nordsjøen er den mest utforskede på norsk sokkel, og det er i denne letemodellen mange av de største funnene er gjort. De fleste er gjort på Tampenutstikkeren. De største funnene ble påvist før 1980, og etter funnet av Kvitebjørn i 1994 er det ikke gjort noen større funn i denne letemodellen, se figur 5.13. Imidlertid blir det ofte påvist mindre funn som illustreres på kurven med en jevn stigning. Et av de største funnene etter 2010 er 35/9-6 (Titan). Selv om det er påvist mye ressurser i letemodellen, har den fortsatt et betydelig potensial.

 

Totale ressurser, påviste- og uoppdagede (lys blå) ressurser i øvre trias til midtre jura letemodell i den midtre til nordlige delen av Nordsjøen.

Figur 5.13 Totale ressurser, påviste- og uoppdagede (lys blå) ressurser i øvre trias til midtre jura letemodell i den midtre til nordlige delen av Nordsjøen.

 

 

Øvre jura letemodell i den nordlige delen av Nordsjøen

I øvre jura letemodell i den nordlige delen av Nordsjøen ligger Trollfeltet, som vist i figur 5.14. Dette gigantiske funnet fører til at andre funn i denne letemodellen knapt vises på kurven der Troll er med. Det er derfor også laget en letekurve uten Troll, se figur 5.15. Kurvene viser at det er påvist relativt få funn og relativt lite ressurser når Troll blir tatt ut. Det ble boret få brønner i femårsperiodene fra 1975 til 1979, 1986 til 1990, 1991 til 1995 og 2003 til 2007. Etter 2007 har boreaktiviteten tatt seg opp, og i 2012 ble funnet 35/9-7 (Skarfjell) påvist. Det er fortsatt et interessant potensial for uoppdagede ressurser i letemodellen.

 

Totale ressurser, påviste- og uoppdagede (lys blå) ressurser i øvre jura letemodell i den nordlige delen av Nordsjøen.

Figur 5.14 Totale ressurser, påviste- og uoppdagede (lys blå) ressurser i øvre jura letemodell i den nordlige delen av Nordsjøen.

 

Totale ressurser, påviste- og uoppdagede (lys blå) ressurser i øvre jura letemodell i den nordlige delen av Nordsjøen.

Figur 5.15 Totale ressurser, påviste- og uoppdagede (lys blå) ressurser i øvre jura letemodell i den nordlige delen av Nordsjøen. Funn som er inkludert i Troll er tatt ut.

 


Øvre jura letemodell i den sørlige delen av Nordsjøen

Øvre jura letemodell i den sørlige delen av Nordsjøen har en lang utforskningshistorie, se figur 5.16. Oljefeltet Ula ble funnet i 1976 og kom i produksjon i 1986. Letekurven viser at etter funnet av Tambar i 1983, ble det funnet relativt lite ressurser inntil 8/10-4 S (Butch) i 2011 og 2/4-21 (King Lear) i 2012. Det forventes fortsatt et betydelig potensial i letemodellen.

 

Totale ressurser, påviste- og uoppdagede (lys blå)ressurser i øvre jura letemodell i den sørlige delen av Nordsjøen.

Figur 5.16 Totale ressurser, påviste- og uoppdagede (lys blå)ressurser i øvre jura letemodell i den sørlige delen av Nordsjøen.

 


Paleocen letemodell i den midtre delen av Nordsjøen

Paleocen letemodell i midtre del av Nordsjøen har en lang utforskningshistorie, se figur 5.17. Oljefeltet Balder ble påvist i 1967, og siden da er det boret om lag 100 undersøkelsesbrønner i letemodellen. I perioden mellom funnet av Jotun i 1994 og Alvheim i 1998, ble det påvist relativt lite ressurser. I 2003 ble det gjort fire funn, hvorav to er en del av feltet Alvheim: 25/4-7 (Kneler) og 24/6-4 (Boa). I tillegg ble 16/6-1 (Verdandi) og oljefeltet 25/4-9 S Vilje funnet, og det ble gjort funn i utvinningsbrønn 25/8-C-20 på Balderfeltet. I 2008 ble 25/11-25 Svalin påvist, og dette funnet er nå under utbygging. I årene etter 2008 er det boret om lag 10 undersøkelsesbrønner, men påvist lite ressurser. Potensialet for å finne mer er tilstede.

 

Totale ressurser, påviste- og uoppdagede (lys blå)ressurser i paleocen letemodell i den midtre delen av Nordsjøen.

Figur 5.17 Totale ressurser, påviste- og uoppdagede (lys blå)ressurser i paleocen letemodell i den midtre delen av Nordsjøen.

 

 

Opp
Til toppen av siden