Miljøutfordringer i driftsfasen

03.04.2014

OD bidrar til at Norge kan oppfylle sine miljø- og klimapolitiske målsettinger. Miljøreguleringer skjer i alle stadier av virksomheten. Dette gjelder når det vurderes om et område skal åpnes for petroleumsvirksomhet, og senere, ved leting og feltutbygging. Når et felt er bygd ut, er miljøvurderinger viktig for spesifikke tillatelser til drift, ved årlige endringer av tillatelser og fram til produksjonsavslutning og disponering av innretningene.

Gjennom rammebetingelser, valg av aktører og teknologi og kontinuerlig oppfølging av aktiviteten, bidrar myndighetene til at krav etterleves og at miljømessige målsettinger imøtekommes.

 

4.1 Utslipp til luft

Utslipp fra petroleumsvirksomheten er i første rekke CO2 og NOX. Figur 4.1 viser historiske CO2-utslipp og prognose fram til 2020. Utslippene ventes å stige noe de nærmeste årene for deretter å stabiliseres.

 

Figur 4.1 

Figur 4.1 Historiske utslipp og utslippsprognose for CO2 fram til 2020.

 

Mesteparten av kraftbehovet på sokkelen dekkes av gassdrevne turbiner. Som figur 4.2 viser, kommer om lag 80 prosent av utslippene fra energiproduksjon i turbiner. Fakling utgjør om lag ti prosent og motorer åtte prosent av utslippene. Petroleumsloven forbyr brenning av petroleum ut over det som er nødvendig av sikkerhetsmessige årsaker for normal drift. Sikkerhetsfakling reguleres i produksjonstillatelsen.

 

Figur 4.2 

Figur 4.2 Fordeling av CO2-utslipp på ulike forbrenningskilder. Andre kilder består av kjele, brønntesting og direkte utslipp.

 

Figur 4.3 viser historiske NOX-utslipp og prognose fram til 2020. Utslippene ventes å være stabile de nærmeste årene.

 

Figure 4.3 

Figur 4.3 Historiske utslipp og utslippsprognose for NOX fram til 2020.

 

NOX utslipp kommer i hovedsak fra motorer og turbiner på innretningene, se figur 4.4. Turbindrift bidrar med om lag 60 prosent. Alle produksjonsinnretninger som er satt i drift på sokkelen etter årtusenskiftet, har installert lavNOX-gassturbiner. LavNOX-gassturbiner som kun benytter gass, anses i dag som ”Best available technology” (BAT). Slike turbiner reduserer NOX-utslippene med mellom 50 og 90 prosent sammenlignet med konvensjonelle gassturbiner. LavNOX-turbiner som kan drives av både gass og diesel, har vært i drift på sokkelen siden 2008.

 

Figur 4.4
 

Figur 4.4 Kildefordelte NOX-utslipp. Andre kilder består av kjele og brønntesting.

 

Siden årtusenskiftet har de samlede utslippene fra faste innretninger falt gradvis, mens utslippene fra mobile innretninger øker. Mobile innretninger får hovedsakelig sitt kraftbehov dekket fra dieseldrevne motorer. Nye utbygginger de siste årene har ikke fast borerigg, men benytter mobile innretninger til boring og tyngre brønnvedlikehold.

En metode som kan bidra til å redusere utslippene til luft, er å dekke mer av kraftbehovet til drift av innretningene i havet med kraft fra strømnettet på land. Flere felt har, eller planlegger å få, kraft fra land. Disse er Valhall, Martin Linge, Troll A og Gjøa i Nordsjøen, samt Goliat utenfor kysten av Finnmark. Rettighetshaverne til Johan Sverdrup har tatt et konseptvalg basert på kraft fra land for fase I av utbyggingen.

Stortinget krever at kraft fra land blir vurdert for alle nye utbygginger og ved større ombygginger av eksisterende felt. OD vurderer utredningene av kraft fra land. Tiltakskostnadene ved å installere kraft fra land på innretningene varierer betydelig mellom ulike utbygginger. Egenskaper som gjør kraft fra land mer kostnadseffektivt, er nærhet til land, lite varmebehov i prosessen, stort kraftbehov, sterkt kraftnett i regionen og lang levetid for feltet.

 

4.2 Produsert vann

Volumet av produsert vann har vært stabilt, men forventes å stige noe de nærmeste årene, se figur 4.5. Til tross for stabil produksjon, har utslippet av produsert vann sunket noe de senere årene. Dette skyldes økt injeksjon av produsert vann på enkelte felt. Operatørene har bygd ut rensekapasitet for det produserte vannet etter hvert som utslippskravene er blitt skjerpet.

 

Figur 4.5  

Figur 4.5 Historiske volumer og prognoser av produsert vann og utslipp.

 

Produsert vann som følger med olje og gass fra reservoaret, består både av naturlig vann fra formasjonene og eventuelt vann som er injisert for å øke utvinningen. Vannet skilles fra olje og gass og renses i et prosessanlegg. Etter rensingen inneholder formasjonsvann fortsatt noe dispergert olje, oppløste organiske og uorganiske forbindelser. I tillegg kan produsert vann inneholde rester av ulike kjemikalier som er tilsatt i prosessen. Mengde og sammensetning av produsert vann kan variere mye fra felt til felt og over feltets levetid.

Fram mot årtusenskiftet ble det satt i gang et arbeid for å redusere skaderisikoen fra økende utslipp av produsert vann. Målet var null skadelige utslipp. Dette arbeidet førte blant annet til utvikling av ny renseteknologi, og nye kjemikalier erstattet potensielt skadelige kjemikalier. I løpet av en tiårsperiode ble mer enn 95 prosent av de potensielt miljøfarlige kjemikaliene byttet ut. Nullutslippsmålet anses som oppfylt for tilsatte miljøfarlige kjemikalier. Petroleumsvirksomhetens andel av utslipp av stoff som finnes på miljømyndighetenes prioriterte liste for utfasing av miljøgifter, er liten. Arbeidet med å redusere utslippene av denne type stoff fortsetter. Av sikkerhetsmessige og tekniske hensyn vil det fortsatt være noe bruk og utslipp av disse stoffene til sjø, også i årene som kommer.