Innledning og sammendrag

ressrapport2016-ingress-n
14.04.2016
Formålet med Ressursrapporten 2016 er å gi status, fakta og analyser av utviklingen i leteaktiviteten og presentere oppdateringen av estimatene for de uoppdagede ressursene på norsk kontinentalsokkel.

 

Innledning

 

Ressursrapporten 2016 har tre hovedbudskap:

  • Leteaktiviteten har vært høy de siste 10 årene, og det er gjort flere større funn. Ressurstilveksten fra letevirksomheten har tilført samfunnet betydelige verdier.
  • Fortsatt høy leteaktivitet kreves for at de uoppdagede ressursene skal bidra til å opprettholde produksjonen fra om lag 2025 og skape verdier både for næringen og samfunnet i et langsiktig perspektiv.
  • De totale gjenværende ressursene kan gi grunnlag for olje- og gassproduksjon i mange tiår framover. Oppdatering av estimatet for de uoppdagede ressursene understøtter dette.

 

Figur 1.1. Historisk antall av påbegynte letebrønner og oljepris

Figur 1.1. Historisk antall av påbegynte letebrønner og oljepris
Kilde: BP, Thomson Reuters og EIA

 

I år er det 50 år siden første undersøkelsesbrønn ble boret på norsk kontinentalsokkel. Den første drivverdige petroleumsforekomsten, Ekofisk, ble påvist i desember 1969. Da omfanget av funnet ble kjent, ble det svært attraktivt for oljeselskapene å lete i norske områder, og i løpet av de neste 10 årene ble det gjort flere store funn.

I løpet av de 50 årene som har gått siden den første brønnen ble boret, har oljeprisen svingt betydelig, noe som også har påvirket aktivitetsnivået i industrien (figur 1.1).

 

Målrettede tiltak

Etter relativt lav oljepris utover på 1990-tallet falt leteaktiviteten, og bunn-nivået ble nådd i 2005 med 12 påbegynte letebrønner. Langsiktige prosjekter som leting og teknologiutvikling ble utsatt, og mange ansatte ble sagt opp. Selskapene slo seg sammen og mangfoldet av selskap ble redusert.

Den lave leteaktiviteten førte til at myndighetene satte i gang målrettede tiltak for å stimulere konkurransen og øke mangfoldet på sokkelen. Særlig tre justeringer i rammebetingelsene var viktige; prekvalifisering av nye selskap, årlige konsesjonsrunder med tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO-ordningen) og leterefusjonsordningen. Sammen med økning i oljeprisen, medførte tiltakene kraftig økning i leteaktiviteten. Nye selskaper kom inn og det ble gjort flere lønnsomme funn.

 

Kostnadsreduksjoner

Det høye aktivitetsnivået bidro til at kostnadene etter hvert steg kraftig. Det ble derfor satt i gang tiltak for å redusere kostnader og å begrense kapitalutlegg og investeringer. Betydelig fall i oljeprisen fra senhøsten 2014 forsterket dette behovet. Dette gir seg nå utslag i at borerigger legges i opplag, investeringer utsettes og ansatte sies opp. Det forventes en betydelig nedgang i antall letebrønner i 2016.

Lavere pris gir hele næringen et sterkt insentiv til å jobbe mer effektivt og gjøre innovasjoner. Dette er viktig for å opprettholde norsk sokkels konkurransekraft og sikre god ressursforvaltning. Det er imidlertid viktig at kostnadskuttene ikke medfører at ressurser og verdier går tapt, men rettes mot langsiktige tiltak som effektiviserer virksomheten.

 

Solid ressursgrunnlag

Ved utgangen av 2015 er de totale forventede utvinnbare ressursene anslått til 14,2 milliarder Sm3 oljeekvivalenter (o.e.) (figur 1.6 og tabell 1.1). Av dette er 6,6 milliarder produsert. Etter 45 år med petroleumsproduksjon gjenstår over halvparten av de estimerte ressursene å produsere.

Historisk har oljeproduksjonen vært større enn gassproduksjonen (figur 1.2). De siste fem årene har produksjonen av gass vært høyere enn oljeproduksjonen. I 2015 var inntektene fra gassproduksjonen for første gang høyere enn oljeinntektene.

Av de gjenværende estimerte ressursene er 41 prosent klassifisert som reserver og 38 prosent som uoppdagede ressurser (figur 1.3). De resterende er betingede ressurser i felt og funn. Over halvparten av de gjenværende ressursene er gass.

 

Figur 1.2 Historisk produksjon fra norsk sokkel

Figur 1.2 Historisk produksjon fra norsk sokkel

 

Figur 1.3 Estimerte gjenværende petroleumsressurser per 31.12.2015

Figur 1.3 Estimerte gjenværende petroleumsressurser per 31.12.2015

 

Pris - stor betydning for leting og utvinning

Framtidig prisutvikling på olje og gass vil ha stor betydning for leteaktiviteten, om funn vil bli bygd ut og hvor mye av ressursene det vil lønne seg å produsere. Prisutviklingen på olje og gass styres av forhold utenfor Norge. Det aktørene, både selskap og myndigheter, kan gjøre noe med, er å aktivt bidra til å gjøre letevirksomheten og utvinningen på norsk sokkel mest mulig effektiv. Økt produktivitet og lavere enhetskostnader vil kunne bidra til å holde aktivitet, produksjon og verdiskaping oppe i lang tid framover.

 

Langsiktig perspektiv

Etter Oljedirektoratets vurdering gir de totale gjenværende ressursene grunnlag for norsk olje- og gassproduksjon i mange tiår framover (figur 1.4).

Fra 2025 og utover vil uoppdagede ressurser utgjøre en økende andel av årlig produksjon. Det er betydelige uoppdagede ressurser igjen å finne.

For at disse ressursene skal bidra til å opprettholde produksjonen, kreves det at leteaktiviteten holder seg på et høyt nivå. Det kan ta mange år fra et funn blir gjort til det er i produksjon. Derfor blir leteaktiviteten de nærmeste årene viktig for å redusere fallet i produksjonen.

Figur 1.4 Historisk og framtidig forventet produksjon fra norsk sokkel

Figur 1.4 Historisk og framtidig forventet produksjon fra norsk sokkel

 

Sammendrag

 

Kapittel 2: Leting på norsk sokkel

Leteaktivitet er en forutsetning for at de uoppdagede ressursene skal bidra til produksjon og skape verdier både for næringen og samfunnet. Myndighetene gir gjennom letepolitikken selskapene tilgang til leteareal, både i modne og umodne områder. Leteaktiviteten på norsk sokkel har vært høy etter 2005. Dette har resultert i flere lønnsomme funn.

 

Kapittel 3: Uoppdagede ressurser

Oppdatering av estimatet for uoppdagede ressurser bekrefter at de totale gjenværende ressursene gir grunnlag for olje- og gassproduksjon i mange tiår framover. Det opp- daterte estimatet er om lag det samme som forrige estimat i 2013. De totale uoppdagede ressursene er estimert til 2 920 millioner Sm3 o.e.. Om lag halvparten av dette ligger i Barentshavet. Den største endringen i ressursestimatet er i Barentshavet. Her er det en økning på omlag 125 millioner Sm3 o.e..

 

Kapittel 4: Lønnsomhet av leting

Letevirksomheten har i perioden 2000 til 2014 tilført samfunnet betydelige verdier. Dette viser Oljedirektoratets analyse av lønnsomheten av letevirksomheten i denne perioden.

Samlet netto kontantstrøm av funnene i perioden er anslått til om lag 2000 milliarder kroner, etter fratrekk av lete- kostnader.

Analysen viser at letevirksomheten har bidratt positivt til verdiskapingen i alle havområdene. Både leteaktiviteten og ressurstilveksten har vært klart størst i Nordsjøen, der Johan Sverdrup er den største bidragsyteren til verdiskapingen. Leteaktiviteten i Norskehavet og Barentshavet har også skapt betydelige verdier.

 

Kapittel 5: Aktørbildet

Et aktørbilde som gjenspeiler de utfordringene virksom- heten står overfor, både i modne og mindre modne områder, er viktig for realisering av ressurs- og verdi- potensialet.

Det er i dag et stort mangfold av selskap i letefasen. Dette har medført høy aktivitet, økt konkurranse og økt idé- mangfold som har gitt mange funn og tilført samfunnet betydelige verdier.

Det er viktig at selskapene tar aktivt del i letevirksomheten og bidrar med kompetanse og kapital. ODs analyse av de ulike selskapsgruppenes bidrag viser at alle gruppene har bidratt positivt, både innen leting, ressurstilvekst og verdiskaping.

Det økte antall selskap i letefasen har også gitt en økning i antall operatører for funn og felt. I år 2000 var det åtte operatører for felt i drift, mens det i 2015 var 15.

 

Kapittel 6: Geologisk kartlegging

Oljedirektoraets geologiske kartlegging i uåpnede og umodne deler av norsk sokkel bidrar til å øke forståelsen av geologien i områdene og øke datadekningen. Midlene til Oljedirektoratets kartlegging gis over statsbudsjettet.

 

Ressursregnskap per 31.12.2015

Oljedirektoratets ressursregnskap gir en oversikt over de forventede totale utvinnbare petroleumsressursene, inkludert uoppdagede ressurser, og danner grunnlaget for produksjonsprognosen i figur 1.4. De totale ressursene inkluderer ressurser fra hele norsk sokkel, bortsett fra det nye området i Barentshavet nordøst etter delelinjeavtalen mellom Norge og Russland.

Ressursregnskapet bygger på innrapporterte data fra operatørselskapene, Oljedirektoraets egne vurderinger av felt og funn og Oljedirektoraets estimat for uoppdagede ressurser. Regnskapet er basert på ODs ressursklassifisering. Alle petroleumsmengder kan relateres til et prosjekt, og klassifiseringen er basert på prosjektenes modenhet. De ulike ressursklassene er vist i figur 1.5 med piler som viser hvordan prosjektene kan modnes. Detaljer finnes på www.npd.no.

 

Figur 1.5 Oljedirektoratets ressursklassifisering

Figur 1.5 Oljedirektoratets ressursklassifisering

 

Ved utgangen av 2015 er de totale utvinnbare ressursene anslått til å ligge innenfor et usikkerhetsspenn (P10 og P90) på mellom 12,2 og 17,2 milliarder Sm3 oljeekvivalenter (o.e.), hvor 14,2 milliarder Sm3 o.e. er forventningsverdien (figur 1.6). 6,6 milliarder Sm3 o.e. (47 prosent) er solgt og levert. Legges nedre del av usikkerhetsspennet til grunn, er det til nå produsert rundt 54 prosent, mens ved øvre del av usikkerhetsspennet er det kun produsert om lag 38 prosent av de totale utvinnbare ressursene.

Gjenværende ressurser er anslått til 7,6 milliarder Sm3 o.e., hvorav 3,1 milliarder Sm3 o.e. (41 prosent), er reserver (tabell 1.1). Betingede ressurser i felt og funn inklusive mulige framtidige tiltak for økt utvinning, utgjør 20 prosent av forventede gjenværende ressurser.

De uoppdagede ressursene utgjør rundt 20 prosent av forventede totale ressurser på norsk sokkel og 38 prosent av forventede gjenværende ressurser.

 

Tabell 1.1 Ressursregnskapet per 31.12.2015

Tabell 1.1 Ressursregnskapet per 31.12.2015

 

Ressursregnskap

Figur 1.6 Fordeling av de totale utvinnbare ressursene og usikkerhet i estimatene per 31. desember 2015

Figur 1.6 Fordeling av de totale utvinnbare ressursene og usikkerhet i estimatene
per 31. desember 2015

 

Det første sokkelkartet fra 1965

Det første sokkelkartet fra 1965

 

En noe yngre utgave av to av Oljedirektoratets geologer, Bernt Egeland (venstre) og Harald Brekke (i midten). Svein Johnsen til høyre i bildet arbeider ikke lenger i Oljedirektoratet.

En noe yngre utgave av to av Oljedirektoratets geologer, Bernt Egeland (venstre) og Harald Brekke (i midten). Svein Johnsen til høyre i bildet arbeider ikke lenger i Oljedirektoratet.