3-CONDEEP-PLATTFORMER

15.02.2011
   

3.1 Historie

Illustrasjon Condeep-plattformer

Figur 3-1, Illustrasjon Condeep-plattformer


Condeep-plattformen fikk sitt gjennombrudd sommeren 1973. Da ble det inngått kontrakt mellom Norwegian Contractors (NC) og Mobil om byggingen av Beryl A og med Shell for Brent B. Det hadde ikke vært gjennomført så dristige byggeprosjekter i Norge siden Rjukanutbyggingen. De norske Condeep-plattformene vakte internasjonal oppmerksomhet, og konstruksjonen ble tildelt premie for teknologisk nyskaping på verdens største oljemesse i Houston i 1975.

Internasjonalt ble Condeep selve symbolet på oljevirksomheten i Nordsjøen. Condeep-plattformene har vært Norges viktigste selvstendige bidrag til offshore-industrien. Den siste og største Condeep-plattformen var Troll A, som ble overlevert Shell i 1995.

Tabell 3-1 gir en oversikt over alle Condeep-plattformene bygget, 11 befinner seg i norsk sektor.


Tabell 3-1, Oversikt over Condeep-plattformer i Nordsjøen og Norskehavet

Tabell

 

De første betongplattformene på britisk sektor var Condeep-plattformer bygget av NC. Flere av de neste britiske betongplattformere hadde design som lignet på Condeep. Mer om andre betonginnretninger finnes i kapittel 3.3.

I 1978 kom det krav fra Oljedirektoratet om at plattformene også skulle designes for fjerning, så dette er inkludert for de ni Condeep-plattformene fra og med Statfjord B. Likevel, det fulle omfanget av fjerningsprosessen er generelt ikke behandlet i original design.

 

3.2 Condeep prinsipp


Condeep-beskrivelse

 Figur 3-2, Condeep-beskrivelse


Condeep-plattformen er en bunnfast gravitasjonsplattform. Strukturen består av:

  • Skjørt i stål eller betong. Skjørtene er en fortsettelse av celleveggene. Skjørtene skal sørge for tilstrekkelig forankring til havbunnen og ta opp horisontale vindog bølgekrefter. Skjørtelengden varierer fra 1 m (Sleipner) til 36 m (Troll), og den har stor betydning for reflytingsprosessen.
  • Betongkasse bestående av sirkulære celler med kuleskall i bunn og topp. Cellene kan være fylt med vann eller olje.
  • Tre eller fire skaft (kun ett på Draugen) som går fra cellene til over havoverflaten. Det er som oftest to boreskaft, som er vannfylt, og ett serviceskaft, som er tomt. Skaftene er opplegg for en stålramme med plattformdekket.


Byggemåte:

I. Skjørtene, nedre kuleskall og nederste del av celleveggene støpes i tørrdokk

II. Bunnkonstruksjonen slepes ut av dokken, og så støpes resten av celleveggene, evt. fast ballast fylles i cellene, øvre kuleskall støpes og skaftene støpes.

III. Plattformen slepes inn i en dyp fjord der den blir senket ned til skaftene er like over overflaten sånn at plattformdekket kan plasseres over skaftene og deretter heves plattformen til slepedypgang.

IV. Plattformen slepes ut til feltet og senkes ned på havbunnen

V. Skjørtene penetrerer havbunnen ved at vann pumpes ut fra skjørterommene og det oppstår et undertrykk, eller et sug, som drar plattformen ned i havbunnen.

Fremgangsmåten for bygging skal i utgangspunktet være reversibel så lenge nødvendig mekanisk system er funksjonelt. Reflytingsprosessen er nærmere beskrevet i kapittel 10.

 

3.3 Andre bunnfaste betonginnretninger

Den første betonginnretningen i Nordsjøen var Ekofisk-tanken designet av det franske ingeniørfirmaet DORIS. Ekofisk-tanken ble installert i 1973 og nedstengt i 1998. Det har allerede blitt besluttet at Ekofisk-tanken etterlates rengjort på stedet. DORIS har designet flere gravitasjonsplattformer i Nordsjøen, blant annet på Frigg-feltet. Typisk for DORIS’ design er en stor sirkulær bunnkasse med ett skaft og ”Jarlan” bølgebrytervegg, se Figur 3-3.

 

Doris og Sea Tank plattform på Frigg

Figur 3-3, Doris og Sea Tank plattform på Frigg

 

En annen type gravitasjonsplattform i betong er McAlpine - Sea Tank. Konseptet ligner på Condeep, og Frigg TP1 (1976) Brent C (1978) er av denne typen. Sea Tank-plattformene står på britisk sektor, og var britisk byggindustri sin konkurrent til Condeep.

I senere tid har det blitt bygget flere gravitasjonsplattformer i betong, men ingen for norsk sokkel. Blant disse finner vi Hibernia (1997) i Canadisk sektor, og Sakhalin PA-B (2005) og Lunskoye A (2005) i russisk sektor.

 

Kontakt

Dr. techn. Olav Olsen

Structural and Marine Engineering Consultants
P.O. Box 139 
Dicks vei 10
NO-1325 LYSAKER
NORWAY

Tel.: +47 67 82 80 00 
Fax.: +47 67 82 80 80

e-mail:
firmapost@olavolsen.no 
web:
www.olavolsen.no