Nye ressurstall for Barentshavet sørøst og norsk havområde ved Jan Mayen

Kart_Barentshavet_Jan-Mayen
27.02.2013
Oljedirektoratets kartlegging av Barentshavet sørøst og av områdene rundt Jan Mayen bidrar til at anslagene over de uoppdagede ressursene på norsk sokkel øker med rundt 15 prosent.

Det tilsvarer om lag 390 millioner standard kubikkmeter (Sm3) oljeekvivalenter (o.e.).

De nye ressurstallene ble lagt fram på et åpent møte i Alta 27. februar. Kartleggingen av petroleumsressursene er en del av myndighetenes åpningsprosessfor disse områdene.


Barentshavet sørøst

Det kartlagte området i Barentshavet sørøst inn mot den russiske grensen er rundt 44 000 kvadratkilometer stort. Direktoratets beregninger viser at forventede ressurser er cirka 300 millioner Sm3 o.e. Dette ligger i et usikkerhetsspenn på 55 – 565 millioner Sm3 o.e. Det betyr at de mest pessimistiske anslagene ligger i den lave enden av spennet, men at det kan være adskillig mye større petroleumsvolumer til stede. Det aller meste av ressursene i denne delen av Barentshavet forventes å være gass.  Om lag 15 prosent forventes å være olje.

I ressursanalysen for Barentshavet sørøst har Oljedirektoratet vurdert sannsynligheten for å finne olje og gass i ulike geologiske områder. Bjarmelandsplattformen lengst nord og Fedynskijhøgda i øst vurderes som rene gassprovinser, mens Nordkappbassenget, Tiddlybankbassenget og Finnmarksplattformen vurderes som kombinerte olje- og gassprovinser.

På Fedynskijhøgda er det en mulighet for at Norge og Russland kan ha potensielle petroleumsforekomster som krysser avgrensningslinjen mellom de to landene.

For at det i det hele tatt skal dannes hydrokarboner i et område må det være en kildebergart til stede. OD mener at det er grunn til å tro at det finnes kildebergart som har dannet tilstrekkelige mengder gass, men at de kildebergartene som danner olje i mindre grad er til stede.

Den geologiske kunnskapen i Barentshavet sørøst er relativt begrenset, da det til nå verken er boret letebrønner eller gjennomført grunne vitenskapelige boringer i området. Derimot er det boret en rekke brønner i åpnede områder i Barentshavet sør, både vitenskapelige, grunne stratigrafiske brønner og kommersielle letebrønner. Fra litteraturen finnes det også noe data fra boringer på russisk sokkel i Barentshavet. Innsamlede seismiske data i 2011 og 2012 samt øvrige geologiske data fra Barentshavet gir et godt grunnlag for å estimere de uoppdagede petroleumsressursene i Barentshavet sørøst.

I den åpnede områder av Barentshavet og i Barentshavet nord er forventede uoppdagede ressurser 960 millioner Sm3 o.e. Dette tilsvarer 37 prosent av de uoppdagede ressursene på norsk sokkel. De nye ressursanslagene for Barentshavet sørøst øker anslaget for de totale uoppdagede ressursene i området med rundt en tredjedel, og de styrker Barentshavets betydning for norsk petroleumsvirksomhet.

Barentshavet nordøst, som også er en ny del av norsk sokkel, er nesten like stort som Barentshavet sørøst. Her samlet OD seismikk sommeren 2012, og fortsetter i 2013. Ressurstallet fra dette området vil øke anslaget for uoppdagede ressurser ytterligere.


Jan Mayen

Oljedirektoratet har i samme periode kartlagt mulige petroleumsressurser i norske havområder rundt Jan Mayen. I deler av det 100 000 kvadratkilometer store området som er aktuelt for åpning, er det de siste årene samlet inn seismiske og aeromagnetiske data og en rekke bergartsprøver.

Usikkerheten rundt petroleumspotensialet i området er stor, fordi vi har mindre kunnskap her enn for eksempel i Barentshavet sørøst, der det har vært boret letebrønner i tilgrensende områder som allerede er åpnet for petroleumsvirksomhet. De forventede ressursene i områder ved Jan Mayen er anslått til 90 millioner Sm3 o.e.  Anslagene forteller at det kan finnes betydelige ressurser i området.  ODs estimat angir en oppside på 460 millioner Sm3 o.e. Tilsvarende forteller nedsiden i anslagene at det er usikkert om det i det hele tatt vil bli funnet hydrokarboner i området. Hvis det blir gjort et funn, vil usikkerheten i anslagene reduseres. De forventede ressursene i området vil øke til 200 millioner Sm3 o.e., med en oppside på 640 millioner Sm3 o.e. og en nedside på 20 millioner Sm3 o.e..

Havom­rådene rundt Jan Mayen som omfattes av åpningsprosessen grenser mot grøn­landsk sokkel i vest og mot islandsk sokkel i sør. Geologisk består Jan Mayen-området av den vulkanske øya Jan Mayen og den undersjøiske Jan Mayen-ryggen som strekker seg sørover fra øya. Jan Mayen-ryggen er omgitt av oseanisk jordskorpe som ble dannet etter hvert som det nordatlantiske havet åpnet seg. Denne prosessen med dannelse av ny havbunnskorpe startet i området for rundt 55 millioner år siden og pågår fremdeles. Jan Mayen-ryggen ble på denne måten revet løs fra både Norge og Grønland og ble liggende igjen ute i havet som et eget lite kontinent, et mikrokontinent. Jan Mayen-ryggen forventes derfor å bestå av kontinentale og marine bergarter av samme type som finnes på Øst-Grønland og på norsk sokkel i Norskehavet med mulig petroleumspoten­sial.

Island har råderett over en del av sokkelen rundt Jan Mayen og har allerede tildelt utvinningstillatelser.  

 

Kart - Last ned pdf 

Strukturelle hovedtrekk på norsk og russisk side i Barentshavet sørøst.

 

Kart - Last ned pdf 

 Oljedirektoratets seismiske innsamling 2011 og 2012