Polarforskere tilbake etter ett år på isflak i Polhavet

Fram-ingress
26.08.2015
22. august kom Yngve Kristoffersen og Audun Tholfsen til Longyearbyen etter å ha gjennomført en bragd ingen har gjort siden Nansen og Johansen  - overvintring alene i det sentrale Polhavet.
  • Harald Brekke, Oljedirektoratet

Kartet over sentrale Polhavet der ekspedisjonsruten vises i rødt. Den første dagen i hver måned er markert med gule punkter.

Kartet over sentrale Polhavet der ekspedisjonsruten vises i rødt. Den første dagen i hver måned er markert med gule punkter.

 

Det var ganske nøyaktig på dagen 119 år etter at Nansen og Johansen i 1896 kom tilbake fra  Fram I-ekspedisjonen.

Vår tids fremste polarforsker, professor Yngve Kristoffersen, og hans meget erfarne polarmedarbeider Audun Tholfsen har overvintret alene i det sentrale Polhavet i forskningens tjeneste. De to er polarforskerne ved Nansensenetret for miljø og fjernmåling (NERSC) og Universitetet i Bergen.

Men teknologien er annerledes. Denne gangen var treskuta Fram og Nansens to kajakker byttet ut med luftputebåten Sabvaaba, som på inuittisk betyr «flyter hurtig over».

 

Luftputebåten R/H Sabvaaba

Luftputebåten R/H Sabvaaba


31. august i fjor ble Sabvaaba og de to forskerne satt av på isen rett ved Nordpolen av den tyske forskningsisbryteren Polarstern. Med seg på isen hadde de vitenskapelig måleutstyr og forsyninger for halvannet år. Fram 2014/15-ekspedisjonen var i gang. 18 august i år ble det gjenværende utstyret plukket opp fra det som var igjen av isflaket av selfangstskuta Havsel. Deretter gikk den sammen med Sabvaaba tilbake til Longyearbyen på Svalbard.

I mellomtiden hadde Fram 2014/15-ekspedisjonen hatt en eventyrlig og til tider strabasiøs reise. Hele fem ganger krysset de over Lomonosovryggen og deretter like godt over Morris Jesup-platået nord for Grønland.

Mesteparten av denne ruta går gjennom de mest utilgjengelige områdene i hele Polhavet. Her er isen så tjukk at man må ha atomisbryter for å være sikker på å komme fram. Hvis man da ikke skulle ha en luftputebåt.

Men selv med atomisbryter er det omtrent umulig å samle inn seismiske data der. Derfor er de 1000 kilometrene med god seismikk, som Fram 2014/15-ekspedisjonen samlet inn med sin isdriftteknikk, et helt unikt datasett. I tillegg til de seismiske dataene samlet ekspedisjonen inn nesten 2000 kilometer med en mengde andre data fra luft, is og vann (lenke inn Yngves egen oppsummering her).

Datasettet fra Fram 2014/15-ekspedisjonen vil på flere fagfelt bli stående som en av de aller mest vesentlige referansene i Polhavet i mange år framover. Blant annet vil de seismiske dataene over Lomonosovryggen og Morris Jesup-platået gi ny kunnskap om den geologiske utviklingen av den nordlige marinen av Barentshavsokkelen.

Oljedirektoratet har vært med og sponset ekspedisjonen.

 

Fram 2014/15-ekspedisjonen på 88° Nord, nyttårsaften 2015.

Fram 2014/15-ekspedisjonen på 88° Nord, nyttårsaften 2015.

 

Les Yngve Kristoffersens sammendrag:



Tema: Miljø | Geologi