Leverte tre utbyggingsplaner

val-flank-s-ingress
15.12.2017
Aker BP leverte i dag Plan for utbygging og drift (PUD) for tre prosjekter. De samlede investeringene blir på rundt 15,5 milliarder kroner.

Pressemelding fra OED:

Valhall flanke vest

Den ene PUD-en gjelder Valhall flanke vest i Nordsjøen. Utbyggingen skjer med en ubemannet brønnhodeplattform som skal styres fra feltsenteret på Valhall-feltet. Tidligere er det installert brønnhodeplattformer på sørflanken og på nordflanken av Valhall.

Den nye innretningen skal ha tolv brønnslisser og det skal bores seks nye brønner. Det er altså seks ledige slisser for framtidige brønner.

Utbyggingen skal øke reservene med ca 10 millioner standard kubikkmeter olje (60 millioner fat).

Investeringen forventes å bli opp mot 5,5 milliarder kroner.

«Valhall flanke vest-prosjektet er en viktig byggekloss i utviklingen av Valhall-feltet,» sier Tove Francke, underdirektør for Utbygging og drift, Nordsjøen i Oljedirektoratet.

«Ny infrastruktur muliggjør utvinning fra det minst utviklede området på feltet og tilrettelegger for nye brønner i de mer modne områdene.»

Valhall er et krittfelt i sørlig del av norsk sektor i Nordsjøen, cirka 300 kilometer fra Stavanger. Produksjonen startet i 1982. Siden har det skjedd flere feltutviklinger. Feltet forsynes med kraft fra land, og også den nye innretningen får kraft fra land.

Utvinningsgraden fra området er rundt 27 prosent. Denne planlegges økt til over 40 prosent innen 2042.

Aker BP er operatør for Valhall med 35,95 prosents andel. Hess har 64,05 prosents andel. Aker BP har kjøpt Hess’ andel og venter på myndighetenes godkjenning. Samtidig forhandler Aker BP med en mulig ny rettighetshaver på Valhall.

 

Valhall-feltet.

Valhall-feltet.

 

 

Skogul

Aker BP leverte også PUD for funnet Skogul (tidligere kalt Storklakken) som ble påvist i 2010.

Skogul i Nordsjøen blir et av de minste feltene på norsk sokkel med et reservegrunnlag på cirka 1,5 millioner standard kubikkmeter olje (ca. 9,4 millioner fat).

Investeringen forventes å bli opp mot 1,5 milliarder kroner.

Skogul skal utvikles med en togrens-brønn. Denne bores fra en havbunnsramme tilknyttet installasjonene på Vilje-feltet og tilknyttes rørledningen fra Vilje til Alvheim-feltet. Prosesseringen av olje og gass fra Skogul skal skje på den flytende produksjonsinnretningen Alvheim FPSO.

Alvheim er feltsenter for feltene Volund og Bøyla, i tillegg til Vilje.

«Det er gledelig at rettighetshaverne har funnet lønnsomhet i å bygge ut et lite felt som Skogul,» sier underdirektør Tove Francke. Hun legger til at utvikling av Skogul gjør det enklere å utvikle andre funn i området.

 

 Prosesseringen av olje og gass fra Skogul skal skje på den flytende produksjonsinnretningen Alvheim FPSO.

 Prosesseringen av olje og gass fra Skogul skal skje på den flytende produksjonsinnretningen Alvheim FPSO.

 


 

Ærfugl

Den tredje PUD-en omfatter Ærfugl-utbyggingen i Norskehavet. Den inkluderer planer for to forekomster; Snadd (funnbrønn 6507/5-3 i år 2000) og Snadd Outer (funnbrønn 6507/3-9S i 2012).

Ærfugl ligger rett vest for Skarv-feltet i Norskehavet, 200 kilometer vest for Sandnessjøen. Gassreservene er beregnet til om lag 35 milliarder standard kubikkmeter (Sm3).

Den totale investeringen er på om lag 8,5 milliarder kroner, hvorav 4,5 milliarder investeres i fase én.

Ærfugl bygges ut i to faser. Fase én er planlagt med oppstart 1.10.2020, og omfatter den sørlige delen av Snadd-forekomsten. Fase to har en planlagt oppstart i tredje kvartal i 2023 og omfatter den nordlige delen av Snadd samt Snadd Outer.

Begge fasene bygges ut med tre enkeltstående satellittbrønner og er planlagt knyttet opp til Skarv FPSO for prosessering og videre transport. På de ytterste satellittbrønnene kan det kobles til nye brønner, til bruk på Ærfugl eller fra eventuelle andre prospekter i området.

«Rettighetshaverne har fram mot PUD gjort en god jobb for å optimalisere verdiskapingen. Kostnadene er redusert og reservegrunnlaget har økt. Utbyggingen framstår i dag med en svært god samfunnsøkonomisk verdi. I tillegg til prosjektets egenverdi, bidrar det også til forlenget levetid og økt verdiskaping på Skarv-feltet,» sier Kalmar Ildstad, underdirektør for Utbygging og drift, Norskehavet i Oljedirektoratet.

Rettighetshaverne er Aker BP (operatør, 23,8 prosent), Statoil (36,2), DEA (28,1) og PGNiG (11,9).

 

Begge fasene bygges ut med tre enkeltstående satellittbrønner og er planlagt knyttet opp til Skarv FPSO for prosessering og videre transport.

Begge fasene bygges ut med tre enkeltstående satellittbrønner og er planlagt knyttet opp til Skarv FPSO for prosessering og videre transport.