CO2-lagring – en del av klimaløsningen

02.01.2013
Oljedirektør Bente Nyland er en av Stavanger Aftenblads faste energikommentatorer. Denne kommentaren ble publisert på Aftenbladets nettsted tirsdag 28. desember.

Fangst og lagring av CO2 er et viktig og nødvendig virkemiddel på veien mot lavutslippsamfunnet. Dette er det bred politisk enighet om i Norge.

Også det internasjonale energibyrået, IEA, skriver i sin siste rapport, World Energy Outlook 2012, at fangst og lagring av CO2 vil være et viktig tiltak for å redusere de globale utslippene.

I dette lyset blir Oljedirektoratets arbeid med å finne høvelige lagringsplasser for CO2 i undergrunnen på norsk sokkel særdeles viktig.

Arbeidet startet allerede i 2009 på oppdrag fra Olje- og energidepartementet. Målet er å kartlegge hele norsk sokkel for å finne gode lagringsplasser eller deponier for CO2. Like før jul i 2011 ble resultatet av første del av arbeidet overlevert til Olje- og energiminister Ola Borten Moe. Da ble kartleggingen av lagringsmulighetene i den norske del av Nordsjøen presentert. Kartlegging i  Norskehavet er nå ferdig, slik at også denne delen av norsk sokkel får sitt CO2-atlas. Det blir presentert tidlig på nyåret i 2013. Nå gjenstår kartlegging av Barentshavet.

Norge har lang og god erfaring med lagring av CO2 på sokkelen. Hvert år siden 1996 har om lag en million tonn CO2 fra Sleipnerfeltet blitt lagret i Utsiraformasjonen. Også på  Snøhvitfeltet utenfor Hammerfest blir det lagret betydelige mengder CO2. Lagrene er gjenstand for et omfattende overvåkingsprogram. Det er ikke tegn til lekkasje, verken fra Utsiraformasjonen eller Snøhvit.

Mye blir sagt og skrevet om CO2-lagring i mediene. Mange mener noe om hvor mye CO2 som kan lagres på norsk sokkel. Det vi har utredet viser at kapasiteten er stor, og vi jobber nå med å få en enda bedre oversikt.

 

Stor lagringskapasitet

Den norske delen av Nordsjøen kan romme så mye som 70 milliarder tonn karbondioksyd, mens den kartlagte delen av Norskehavet har plass til 5,5 milliarder tonn. Til sammenligning ligger de årlige norske CO2-utslippene på rundt 50 millioner tonn ifølge tall fra Statistisk Sentralbyrå, mens det internasjonale energibyrået tallfester europeiske utslipp til ca 3,3 milliarder tonn per år.  

Formålet med ODs kartleggingsarbeid er å finne sikre og effektive områder for langtidslagring av CO2. I tillegg skal resultatet av ODs arbeid danne grunnlag for betingelser som må settes for utvikling av et offshore CO2-lager på norsk sokkel.

OD har kartlagt 21 geologiske formasjoner i Nordsjøen og seks i Norskehavet og evaluert reservoarenes lagringskapasitet og sikkerhet mot lekkasjer. En viktig forutsetning er at CO2-lagringen ikke skal ha negativ innvirkning på olje- og gassvirksomheten nå eller i framtiden.

OD har undersøkt ulike typer lagringsmuligheter, blant annet geologiske formasjoner fylt med sjøvann, såkalte akviferer. Dessuten er nedstengte olje- og gassfelt og produserende felt som er ventet å stenge ned innen 2030 og 2050 vurdert. Disse har allerede vist at de kan holde på gass i millioner av år.

Analysere reservoarene er basert på data fra seismiske undersøkelser i tillegg til brønn- og produksjonsdata fra oljevirksomheten. Prosjektgruppen har sammenstilt og nytolket data som OD har tatt vare på gjennom 40 år. Lagre som kan brukes i forbindelse med økt utvinning ved hjelp av injisering av CO2 er også beskrevet med utgangspunkt i studier som er gjennomført av  operatører på enkelte oljefelt  i Nordsjøen og Norskehavet

 

Sikker lagring

Ikke alle potensielle deponier egner seg for langtidslagring av CO2. Derfor er kunnskap om blant annet reservoaregenskaper, forseglingsbergarter og migrasjonsruter avgjørende.. Kapasitet og  overvåkingsmetoder må også vurderes for å kunne fastslå om potensielle lagre er egnet til å oppbevare karbondioksid over lang tid.

EU-prosjektet GeoCapacity anbefaler et lagringsdyp på mellom 800 og 2500 meter under havbunnen.

Et godt CO2-lager må ha gode gjennomstrømningsegenskaper og må dessuten være omsluttet av en tett bergart som forsegler reservoaret og forhindrer lekkasje. Vanligvis vil dette være en leirstein eller leirskifer.

I et reservoar som passer til formålet vil CO2 akkumuleres i hulrom mellom sandkorn. Opprinnelig væske blir fortrengt av den injiserte CO2-en, som stiger opp og fylle porerommet under den forseglende bergarten på toppen. Etter hvert vil CO2-en løses opp i vannet og noe fanges i porerommet sammen med vannet . På svært lang sikt vil CO2 danne nye mineraler. Den er tilslutt permanent lagret.

Det er viktig å få en god vitenskapelig og teknisk forståelse av hvor godt de kartlagte reservoarene er forseglet. Naturgass (metan) og CO2 på norsk sokkel ligger i reservoarer der forseglingen har hindret lekkasje i tusen- til millioner av år. CO2 som skal deponeres må injiseres i reservoarer med tilsvarende god forsegling.

 

CO2 til økt oljeutvinning

Et av mine viktigste budskap til oljeselskapene som oljedirektør, er at de må arbeide for å øke utvinningen fra produserende felt. En metode som foreløpig ikke er tatt i bruk på norsk sokkel, men som etter hvert kan bli aktuell på flere av feltene våre, er å injisere CO2 for å «vaske» ut ekstra olje. Allerede for mange år siden ble det identifisert et stort potensial for økt oljeutvinning ved hjelp av CO2-injeksjon.

For Norge kan CO2 komme til nytte for å øke oljeutvinningen. For Europa kan norsk sokkel bli et felles CO2-lager hvis og når det kommer på plass et regelverk som tillater transport av CO2 over landegrenser.


Tema: Miljø