Rom for forbedring

03.12.2013
En gjennomgang av feltutbygginger på norsk sokkel, viser at det er rom for forbedring.

Oljedirektoratet har gått gjennom utbygginger som ble vedtatt i perioden 2006 – 2008 og funnet klare fellestrekk for utbygginger som er blitt dyrere enn antatt.

Oljeselskapene har ansvar for å bygge ut olje- og gassfelt på norsk kontinentalsokkel. De skal finne gode løsninger og sørge for at prosjektene blir ferdigstilt i henhold til plan, altså innenfor beregnet kostnadsramme og tid. Myndighetene vurderer og godkjenner selskapenes planer, men det er operatøren, sammen med de andre rettighetshaverne i utvinningstillatelsen, som står ansvarlig. Dette er klart nedfelt i det regelverket som gjelder for petroleumsvirksomhet på norsk sokkel.


Skattesystemet

Det norske systemet er slik at myndighetene tar mye av risikoen i feltutbygginger gjennom skattesystemet. Det samme skattesystemet gir imidlertid det norske samfunnet enorme inntekter fra petroleumsvirksomheten. Dette skattesystemet, som det har vært tverrpolitisk enighet om fra starten av virksomheten for mer enn 40 år siden, har Norge valgt nettopp for at vi også skal ta del i verdiskapingen mens feltene er i produksjon. Det har vært vellykket, noe som blant annet avspeiler seg i at statens pensjonsfond utland nå nærmer seg en verdi på 5000 milliarder kroner.


Store overskridelser

Oljedirektoratets gjennomgang av utbyggingsprosjekter på norsk sokkel er publisert i en rapport som ligger tilgjengelig på npd.no. Rapporten viser at de fleste prosjektene går bra og blir gjennomført i henhold til tidsplan og innenfor den estimerte kostnaden som lå til grunn da Stortinget vedtok utbyggingsplanen.  Enkelte prosjekter har imidlertid hatt til dels store overskridelser, både når det gjelder kostnader og tidsforbruk.  

Av utbygginger som ble vedtatt i perioden 2006 – 2008, er Skarv og videreutvikling av Valhallfeltet prosjekter med store overskridelser og utsatt produksjon. Utbyggingen av Ymefeltet har hatt store overskridelser og vil ikke komme i produksjon med den utbyggingsløsningen som ble vedtatt. Gjøa og Tyrihans er fullført i tråd med vedtatte planer.


Kritiske faktorer

Hva er det så som gjør at noen prosjekter går bra, mens andre ikke gjør det? Det ser ikke ut til å være tilfeldig. I Oljedirektoratets gjennomgang peker vi på fire viktige faktorer som er viktige for prosjektutfallet. Den første dreier seg om prosjektets tidlige fase. Det er avgjørende at planer, tegninger og beregning av tidsforbruk og kostnader er på plass før byggingen starter.   Slik er det ikke alltid. Prosjektene har i stedet en tendens til å bli tidsstyrte, det vil si at det haster å bli ferdig. Det blir viktigere å få produksjonen i gang fort enn å planlegge skikkelig.  Da kan resultatet bli at prosjektet verken leveres på tid eller kostnad. En annen viktig faktor er kontraktstrategi. Den må være gjennomtenkt og ta hensyn til de viktigste risikoelementene i prosjektet, for eksempel bruk av ny teknologi og store utstyrskomponenter.

Det er også viktig å bruke leverandører som er kvalifisert og har finansiell styrke til å løse oppgavene. Og sist, men ikke minst, er god oppfølging av prosjektet fra operatørens side sentralt for å oppnå et vellykket prosjekt. Det siste er like viktig enten en plattform blir bygd i Norge, i Europa eller i Asia. Oljedirektoratets studie finner ikke at byggested er avgjørende for om prosjektet blir gjennomført til rett tid og beregnet kostnad.


Lærdom

For å bli bedre må oljeselskapene ta lærdom av det Oljedirektoratets rapport avdekker. Oljeselskapene har allerede vist stor interesse for rapporten.

Det må være klart at det er oljeselskapene som har ansvar for at feltutbygginger blir gjennomført i henhold til kostnads- og tidsplaner. Myndighetene har ikke den nødvendige kapasitet til å gå inn i detaljene i en utbyggingsplan og kan heller ikke blande seg inn i kommersielle avtaler mellom oljeselskaper og verksteder.

Imidlertid er det viktig at myndighetenes oppfølging speiler industrien og at vi gis arbeidsvilkår som gjør det mulig å følge prosjektene gjennom hele prosjektperioden og å utfordre industrien på de områdene der vi ser at prosjektet kan ha kritisk elementer. Alternativt kan dette kombineres med et strammere regelverk med flere formelle godkjenninger i løpet av prosjektperioden.

Men uansett løsning er det nødvendig med et kompetent myndighetsapparat som kan følge industrien for å sikre at verdiene på sokkelen i størst mulig grad kommer samfunnet til gode.