Megler på opprørt hav

15.12.2008
De opererer i samme farvann, seismikkfartøyene og fiskebåtene. Men det trenger ikke bli sjau av den grunn, mener Bjørn Nornes, den mest erfarne fiskerikyndige på norsk sokkel.
  • Bente Bergøy Miljeteig / Emile Ashley (foto)

Bjørn Nornes har vært fiskerikyndig på seismikkfartøy i nesten 30 år.

 

Vi møter ham om bord på MV L’Espoir, som som har ligget værfast i Stavanger i flere uker. Nornes er på besøk. 68-åringen var den første fiskerikyndige på norsk sokkel, og han har vært på seismikkfartøy i snart 30 år. Nå tror han at han har hatt sin siste tur.

”Hvis da ikke noen lokker meg utpå igjen. Det skjedde i år,” bekjenner han.

I Nordsjøen er det storm. Det har også blåst friskt mellom fiskere og seismikkfartøy i år, rapporteres det i norske medier.

Mest skriverier har det vært om innsamlingen av seismikk utenfor Lofoten og Vesterålen, som Oljedirektoratet har utført på oppdrag fra Stortinget de to siste somrene. Medievirkelighet. Nornes er forundret, han sier at han ikke kjenner seg igjen i dette bildet: ”Krigen er medieskapt. Min erfaring er at seismikkfolkene og fiskerne stort sett klarer å bli enige. Enkeltpersoner kan selvsagt ha sin egen agenda, men sånn vil det alltid være.”

Nornes uttaler seg med en viss tyngde. Som fiskerikyndig er det nettopp konfliktene han jobber med – eller rettere sagt imot.

I 1980 var det en konkret hendelse som tente engasjementet hans. På den tiden var han styremedlem i Rogaland fiskarlag. Midt i et styremøte ringte telefonen: Et seismikkfartøy hadde kjørt over et garnbruk. Det dramatiske var at fiskeren fikk foten viklet inn i tauet til garnet, og at seismikkfartøyet tauet båten etter foten hans.

Episoden ble en vekker. Det viste seg at det ikke fantes kjøreregler som regulerte forholdet mellom seismikk og fiskeri.

 

Språkkyndig

Nornes, som hadde fisket utenfor USA og var den i fiskarlaget som kunne engelsk, ble bedt om å bidra i arbeidet med å lage en engelskspråklig manual for fiskerikyndige på seismikkfartøy. Siden har han vært involvert i seismikk.

”Jeg har holdt på til nå fordi jeg har trivdes med det, det er kjekt å reise rundt og treffe nye folk. Og så er det greit med en biinntekt.”

Han har vært på tokt fra Nordsjøen i sør til Barentshavet i nord, til sammen har han vært 65 fartøy. Nornes forteller at livet om bord kan være litt ensomt. Som fiskerikyndig står du på siden av mannskapet, både det seismiske og det maritime. Ofte er det folk av mange nasjonaliteter på fartøyet, så det hjelper å være utadvent og kunne engelsk. Fiskerikyndig er ikke et yrke, det er noe man gjør ”på si”.

Oppdraget varer ofte i flere uker, så spesielt familievennlig er det ikke. Det første han gjør når han kommer om bord, er å sjekke at papirene og tillatelsene er i orden. Fartøyet må søke om og få tillatelse av Oljedirektoratet for å samle inn seismikk i en gitt periode i et definert område.

Den fiskerikyndige må være godkjent av Fiskeridirektoratet. Klareringen gjelder for et avgrenset område og er tidsbegrenset.

Før toktet starter, har Nornes oppstartmøte med folkene om bord hvor han orienterer dem om hva de har i vente på havet. Er aktiviteten stor? Hva slags fiske og hvilke typer båter og redskap kan man forvente å treffe på? Hva betyr dette for den seismiske datainnsamlingen?

 

Bjørn Nornes

De fleste konflikter mellom fiskeri og seismikk kan unngås, mener Bjørn Nornes.
 


Dialog og atter dialog

For å unngå unødige konflikter, er det viktig å være i dialog med fiskerne. Nornes skaffer seg oversikt over hvilke båter som er i området og tar kontakt med dem i god tid. Han forteller om hva som er i gjære, og fiskerne kommer med sine synspunkter. Planene for innsamlingen justeres og tilpasses.

”Som regel går dette helt smertefritt,” sier Nornes, som er tydelig på at stil er like viktig som innhold i kommunikasjonen mellom partene.

”Jeg er opptatt av at vi skal oppføre oss skikkelig og behandle folk med respekt. Jeg prøver å ha en myk tilnærming for å unngå å provosere,” sier han og minner om at tillit og troverdighet er avgjørende for at han skal få gjort jobben sin.

Nornes minner om at det er fiskerne som har fortrinnsrett på havet. Foregår det fiske i et område, er det i prinsippet seismikken som skal vike. Og det er et faktum at seismikkfartøyet – med slep – tar stor plass. Båt og utstyr kan dekke et areal på 10-12 kvadratkilo-meter (en nautisk mil i bredden og tre nautiske mil i lengden).

Selv om en operasjon stoppes – for eksempel på grunn av konflikt med fiskeri eller dårlig vær – fortsetter taksameteret å gå. Ett døgn pause i innsamlingen kan fort medføre ekstra utgifter på et par millioner kroner.

Den som sitter igjen med regningen, er den som har bestilt seismikken. Sånn sett kan den fiskerikyndige ha en direkte effekt på bunnlinja.

”En god fiskerikyndig passer på å hele tiden være i forkant, han forutser situasjoner som kan oppstå,” sier veteranen.

 

Færre aktører før

Mye har forandret seg på havet siden Nornes debuterte som fiskerikyndig. Da pågikk mesteparten av aktivitetene knyttet til olje og gass utenfor Sør-Vestlandet, og det var få selskaper å forholde seg til.

Språk var ikke noe problem, siden det nesten alltid var nordmenn om bord på seismikk- og følgefartøyene. Det krydde av fiskebåter i Nordsjøen, men som regel hadde seismikkfartøyene enkle slep med bare en kabel (2D) som var lett å trekke inn. De fiskerikyndige var stort sett godt voksne karer med ”ballast”, som Nornes kaller det.

Det var også vanlig å involvere fiskerne i forkant når det skulle samles inn seismikk. Arbeidsutvalgene, hvor både fiskere og oljeselskaper deltok, la grunnlaget for god sameksistens.

Nå letes det etter – og produseres – olje og gass over store deler av norsk sokkel. Aktivitetene er flyttet nordover og nærmere land. En rekke ”nye” oljeselskaper er kommet til. Høy oljepris er en av årsakene til at selskapene har samlet inn mye seismikk de siste årene.

Fartøyene er blitt langt mer avanserte, og de kan ha 10-12 kabler hengende etter seg. Må innsamlingen avbrytes, får det store praktiske og økonomiske følger.

Seismikkfartøyene tar oppdrag verden rundt, og mannskapene om bord har ofte lite kunnskap om lokale farvann. Det gjelder også følgebåtene, som ofte er de første som anroper fiskebåter.

”Mannskapet på følgebåtene har ofte dårlig kjennskap til regelverk og norske forhold. I tillegg kan de ha en ganske aggressiv stil. Det kan føre til misfor-ståelser og problemer,” sier Nornes.

 

Ikke alle like egnet

Listen over fiskerikyndige på sokkelen er lang – men mange er etter Nornes’ mening ikke godt nok forberedt til å gjøre en bra nok jobb.

”Nesten hvem som helst kan bli fiskerikyndig, det eneste som kreves bakgrunn som fiskeskipper. Det er et stort behov for opplæring,” sier han. En utrent og usikker fiskerikyndig kan lett komme skeivt ut allerede når han anroper en fiskebåt. Dårlig kommunikasjon gir dårlig klima for samarbeid. Mange trenger også mer kunnskap om rapportskriving. Enkelte seismikkog følgefartøy er mildest talt flerkulurelle, det kan være folk fra 15-20 nasjonaliteter med på et tokt. Det stiller krav til både atferd og engelskkunnskaper.

”Medieoppmerksomheten rundt seismikk den siste tiden viser at det også er viktig å vite hvordan man skal forholde seg til journalister,” konstaterer Nornes, som også mener at manualen til fiskerikyndige er for dårlig. Blant annet fordi bare deler av den er oversatt til engelsk.

Han er glad for at Oljedirektoratet og Fiskeridirektoratet er i gang med å sette opp kurs for fiskerikyndige. Etter planen skal det første tredagerskurset avvikles allerede til våren.

”Det er en jobb å gjøre,” fastslår 68-åringen. Kyndige på kurs Forholdet mellom fiskeri- og oljenæringen skal styrkes. Egne kurs for fiskerikyndige, lett tilgengelig oversikt over aktivitetene, og sporing av seismikkfartøyer er blant tiltakene.

Foto: PGS

Foto: PGS


Tema: Seismikk