Aktørbildet

ressrapport2016-ingress-n
14.04.2016
Et aktørbilde som gjenspeiler de utfordringene virksomheten står overfor, både i modne og mindre modne områder, er viktig for realisering av ressurs- og verdipotensialet.

Det er i dag et stort mangfold av selskap i letefasen. Dette har medført høy aktivitet, økt konkurranse og økt idémangfold som har gitt mange funn og tilført samfunnet betydelige verdier. Det økte antall selskap i letefasen har også gitt en økning i antall operatører for funn og felt.

De mange fusjonene blant de store oljeselskapene sent på 1990-tallet og rundt årtusenskiftet førte til at de internasjonale selskapene ble færre og enda større. Samtidig hadde norsk sokkel, særlig Nordsjøen, utviklet seg til en mer moden petroleumsprovins, som med avtakende funnstørrelse ga andre utfordringer enn tidligere. Mulighetene i modne deler av sokkelen var av begrenset interesse for flere av de store selskapene.

Myndighetene iverksatte flere tiltak, både for å øke forutsigbarheten i tildelingene og for å øke antall selskap, blant annet prekvalifiserings- og TFO-ordningen og innføring av leterefusjonsordningen (se boks). Disse tiltakene, sammen med økende oljepris, har bidratt til flere selskap og større mangfold. Mange mindre og mellomstore oljeog gasselskap og europeiske gass-/kraftselskap etablerte seg på norsk sokkel. Det samme gjorde flere nye norske selskap. Antallet aktører ble nesten fordoblet i perioden 2002 til 2007 (figur 5.1)*. Ved utgangen av 2015 var det 53 selskap på norsk sokkel.

 

Figur 5.1 Utviklingen i antall selskap på norsk sokkel siden 2000

Figur 5.1 Utviklingen i antall selskap på norsk sokkel siden 2000

 

Selskapene er gruppert i fem selskapstyper

Oljedirektoratet har delt aktørene på norsk sokkel fra 1965 fram til 31. desember 2015 inn i fem selskapstyper: Store norske selskap, Store utenlandske selskap, Mellomstore selskap, Europeiske gass-/kraftselskap og Små selskap.

Tabell 3.1 viser inndeling av aktører som er aktive som rettighetshavere på norsk sokkel per 31.12.2015. Petoro er definert som Store norske selskap selv om Petoro ikke er et oljeselskap i vanlig forstand, men rettighetshaver på vegne av staten. Inndelingen i grupper er basert på en kombinasjon av størrelse, nasjonalitet og fase (strategi). Størrelse er definert ut fra selskapenes markedsverdi på børsen. Selskapenes overgang mellom ulike selskapstyper er ivaretatt historisk, siden de hovedsakelig endrer selskapstype som følge av sammenslåinger og fusjoner. I løpet av de siste femten årene er det kun Det norske som har endret selskapstype på bakgrunn av funn som har gitt økt markedsverdi på børsen.

 

Tabell 5.1 Gruppering av selskap som er rettighetshavere på norsk sokkel per 31.12.2015

Tabell 5.1 Gruppering av selskap som er rettighetshavere på norsk sokkel
per 31.12.2015

 

Utvinningstillatelser

Store norske selskap og Mellomstore selskap har flest utvinningstillatelser og mest areal på norsk sokkel (figur 5.2 og 5.3). Store Norske selskap har imidlertid redusert sin andel av de totale utvinningstillatelsene og om lag halvert sin andel av konsesjonsbelagt areal siden 2005. Mellomstore selskap har siden 2005 økt sin andel av både utvinningstillatelser og areal. Økningen i 2012 skyldes delvis at Det Norske skiftet selskapstype fra Små selskap til Mellomstore selskap.

 

Figur 5.2 Antall tillatelser fordelt på de ulike selskapstypene i perioden 2000 til 2015

Figur 5.2 Antall tillatelser fordelt på de ulike selskapstypene i perioden 2005 til 2015

 

Figur 5.3 Areal i km<sup>2</sup> fordelt på de ulike selskapstypene i perioden 2005 til 2015

Figur 5.3 Areal i km2 fordelt på de ulike selskapstypene i perioden 2005 til 2015

 

Kjøp, salg og bytte av eierandeler

Et velfungerende annenhåndsmarked for kjøp og salg av eierandeler er viktig for å få til en effektiv utforskning av ressurspotensialet på norsk sokkel.

I tråd med økningen i antall selskap og tillatelser og ut- viklingen i oljepris, har annenhåndsmarkedet for eierandeler økt betydelig siden 2000 (figur 5.4).

Små selskap og Mellomstore selskap er mest aktive i annenhåndsmarkedet. Store norske selskap og Store utenlandske selskap er nettoselgere (figur 5.5), mens de øvrige selskapstypene er nettokjøpere.

 

Figur 5.4 Kjøp og bytte (til) av andeler i utvinningstillatelser i perioden 2000 til 2015, fordelt på selskapstyper

Figur 5.4 Kjøp og bytte (til) av andeler i utvinningstillatelser i perioden 2000 til 2015, fordelt på selskapstyper

 

 

Figur 5.5 Antall kjøp, salg og bytte av eierandeler i perioden 2010 til 2015, fordelt på selskapstyper

Figur 5.5 Antall kjøp, salg og bytte av eierandeler i perioden 2010 til 2015, fordelt på selskapstyper

 

Leteaktivitet og resultat av leting

Selskapenes leteaktivitet, målt i leteinvesteringer og antall letebrønner, kan si noe om i hvilken grad selskapene deltar aktivt i letingen. Ressurstilvekst og lønnsomhet kan si noe om selskapenes prestasjon på norsk sokkel.

Leteaktivitet og leteresultater er imidlertid også et resultat av hvor på norsk sokkel selskapene leter og prospektivi- teten på tildelt areal. Det er vanskelig å sammenligne selskap som leter i modne områder med selskap som leter i umodne områder. Dette skyldes at de umodne områdene i gjennomsnitt har lavere funnsannsynlighet og høyere sannsynlighet for at det blir gjort store funn enn i modne områder. Hvor selskapene leter, er et resultat både av selskapsstrategi og myndighetenes tildelingspolitikk.

Leteresultater som ressurstilvekst og lønnsomhet av leting er målbare og kan si noe om selskapenes innsats. Dette fanger imidlertid ikke opp selskapenes bidrag i form av gode letekonsepter og aktiv deltakelse i utvinningstillatelsene.

Store norske selskap og Mellomstore selskap har hatt størst leteaktivitet i perioden, målt i leteinvesteringer og antall undersøkelsesbrønner både som rettighetshaver og operatør (figur 5.6, 5.7 og 5.8). Disse selskapene har også fått flest utvinningstillatelser og mest areal de siste årene.

 

Figur 5.6 Investering i leting siste fem år fordelt på selskapstyper

Figur 5.6 Investering i leting siden 2000 fordelt på selskapstyper

 

Antall undersøkelsesbrønner

 

Figur 5.7 Antall undersøkelsesbrønner i perioden 2010 til 2015. Fordelt på selskapstyper og rettighetshaver

Figur 5.7 Antall undersøkelsesbrønner i perioden 2010 til 2015.
Fordelt på selskapstyper og rettighetshaver

 

Figur 5.8 Antall undersøkelsesbrønner i perioden 2010 til 2015. Fordelt på selskapstyper og operatør

Figur 5.8 Antall undersøkelsesbrønner i perioden 2010 til 2015.
Fordelt på selskapstyper og operatør

 

I første halvdel av 2000-tallet var det Store norske selskap og Store utenlandske selskap som investerte mest i leting. Siden 2005 har leteinvesteringene økt betydelig, og andre typer selskap har økt sin andel av de totale investeringene. De siste årene er det Mellomstore selskap som står for den største andelen av leteinvesteringer.

Store norske selskap og Mellomstore selskap har påvist mest ressurser i perioden 2010 til 2015 både som rettighetshaver og operatør (figur 5.9, 5.10 og 5.11).

 

Figur 5.9 Akkumulert ressurstilvekst i perioden 2010 til 2014 fordelt på selskapstyper. Funn som per i dag ikke antas å bli bygd ut, er ikke inkludert (RK 6)

Figur 5.9 Akkumulert ressurstilvekst i perioden 2010 til 2015 fordelt på selskapstyper.
Funn som per i dag ikke antas å bli bygd ut, er ikke inkludert (RK 6)

 

 

Ressurstilvekst per havområde

Figur 5.10 Ressurstilvekst per havområde i perioden 2010 til 2015, fordelt på selskapstyper, rettighetshavere

Figur 5.10 Ressurstilvekst per havområde i perioden 2010 til 2015, fordelt på selskapstyper, rettighetshavere

 

Figur 5.11 Ressurstilvekst per havområde i perioden 2010 til 2015, fordelt på selskapstyper, operatører

Figur 5.11 Ressurstilvekst per havområde i perioden 2010 til 2015, fordelt på selskapstyper, operatører

 

Disse selskapene står for den største andelen av ressurs- tilveksten gjennom eierskap i Johan Sverdrup. Det vesentligste bidraget til ressurstilveksten for Små selskaper kommer fra feltet Maria og funnet 6406/12-3S (Pil). Tilsvarende har eierskap i 7220/8-1 Johan Castberg bidratt vesentlig til ressurstilveksten for Store utenlandske selskap. Funnene 35/9-7 (Skarfjell) og 7220/11-1 (Alta) har gitt vesentlig bidrag til ressurstilveksten for Europeiske gass-/kraftselskap.

Store norske selskap og Store utenlandske selskap eide per 31.12.2015 om lag 85 prosent av gjenværende reserver, det vil si ressurser som er besluttet å bygge ut, og om lag 60 prosent av ressursene som ennå ikke er besluttet utbygd. Aktørbildet for ressurser i funn er mer balansert enn for gjenværende reserver (figur 5.12).

 

Figur 5.12 Gjenværende reserver og ressurser i funn på norsk sokkel per 31.12.2015 fordelt på olje og gass

Figur 5.12 Gjenværende reserver og ressurser i funn på norsk sokkel
per 31.12.2015 fordelt på olje og gass

 

Letevirksomheten har de siste 15 årene tilført samfunnet betydelige verdier. Dette viser Oljedirektoratets analyse av letevirksomhetens lønnsomhet i perioden 2000 til 2014, som er beskrevet i kapittel 4.

Lønnsomheten er beregnet for letevirksomheten i perioden 2000 til 2014. Denne analysen, brutt ned på de ulike selskapsgruppene, viser at verdien av leting har vært spesielt høy for Store norske selskap og Mellomstore selskap (figur 5.13). Dette skyldes i stor grad bidraget fra Johan Sverdrup. Leting har vært lønnsomt for alle selskapstyper.

 

Figur 5.13 Lønnsomhet av leting i perioden 2000 til 2014, fordelt på selskapstyper

Figur 5.13 Lønnsomhet av leting i perioden 2000 til 2014,
fordelt på selskapstyper

 

Aktørbildet i utbyggings- og driftsfasen

45 av 53 selskap på sokkelen hadde i 2015 eierinteresser i funn og felt. Antallet rettighetshavere med eierinteresser i funn og felt har økt gjennom 2000-tallet (figur 5.14).

 

Figur 5.14 Antall rettighetshavere for funn og felt i drift

Figur 5.14 Antall rettighetshavere for funn og felt i drift

 

Ved årtusenskiftet var det 27 rettighetshavere med eier- interesser i funn og felt. Fra 2005 til 2010 skjedde veksten hovedsakelig blant Små selskap og Europeiske gass- og kraftselskap. Fra 2010 fram til utgangen av 2015 har veksten hovedsakelig skjedd blant Mellomstore selskap. Før den store veksten i antall selskap mellom 2005 og 2010, var nesten alle selskapene på sokkelen medeiere i felt eller funn. I perioden etterpå har denne andelen falt til om lag 80 prosent.

I 2015 var 31 av 53 selskap rettighetshaver i felt (figur 5.15). Om lag 90 prosent av selskapene i 2000 hadde andeler i felt, ved utgangen av 2015 var andelen om lag 55 prosent. Årsakene til dette kan være at et flertall av de nyere selskapene på sokkelen definerer seg som leteselskap, og at det har vært enklere å gjøre nye funn enn å kjøpe seg inn i etablerte felt.

 

Figur 5.15 Antall rettighetshavere i felt

Figur 5.15 Antall rettighetshavere i felt

 

Operatører av funn og felt

Ved utgangen av 2015 var 22 av 45 rettighetshavere for funn og felt også operatører. 15 av disse var operatører på felt i drift. Dette er nesten en fordobling de siste 15 årene. I perioden 2009 til 2013 etablerte en rekke Mellomstore selskap og Europeiske gass- og kraftselskap seg som operatører. Siden 2013 har antall operatører ligget stabilt (figur 5.16).

Veksten i antall operatører skyldes blant annet at Statoil har overdratt operatørskap til andre, og at Mellomstore selskap og Europeiske gass/kraftselskap har bygget ut felt der de er operatør.

 

Figur 5.16 Antall operatører på felt i drift på norsk sokkel

Figur 5.16 Antall operatører på felt i drift på norsk sokkel

 

 

Hvem bygger ut funn?

Figuren viser utviklingen i type operatørselskap for felt- utbygginger i tre perioder.

I den første perioden dominerte Store utenlandske selskap. Senere, før og etter årtusenskiftet dominerte Hydro og Statoil utbyggingsaktiviteten. Nå har flere selskap ansvar for utbyggingsprosjekter. Den siste perioden inkluderer også planlagte utbygginger.

Figuren viser utviklingen i type operatørselskap for felt- utbygginger i tre perioder.

 

Justeringer av rammebetingelsene

I første halvdel av 2000-tallet ble det gjennomført flere tiltak for å stimulere konkurransen og øke selskapsmangfoldet på sokkelen. Særlig tre justeringer i rammebetingelsene har vært viktige:

  • Prekvalifiseringsordningen ble etablert for å gi selskap et tilbud om evaluering av deres egnethet for deltakelse på norsk kontinentalsokkel før de eventuelt bruker ressurser på å vurdere konkrete forretningsmuligheter. Interessen for prekvalifisering har vært stor siden ordningen ble innført, og det er fortsatt et jevnt tilsig av selskap som ønsker å gjennomgå en slik forhåndsvurdering.
  • TFO-ordningen, sammen med justeringer i utformingen av arbeidsprogrammer, gir selskapene muligheter til jevn tilgang til leteareal og sikrer at det drives aktiv leting. Ordningen legger på denne måten også til rette for effektiv bruk av ressursene i oljeselskapene og sikrer at areal som tidligere er levert tilbake av andre selskaper blir tilgjengelig for selskaper med nye ideer. Dermed vil også tidligere tildelt areal være gjenstand for nye vurderinger.
  • Gjennom leterefusjonsordningen kan selskapene velge om de ønsker å få refundert 78 prosent av letekostnadene på- følgende år eller å trekke fra letekostnadene i skattegrunn- laget. Ordningen ble innført for å sikre skattemessig like- behandling av letekostnader for selskaper i og utenfor skatteposisjon og dermed redusere eventuelle inngangs- barrierer for nye aktører og legge til rette for lønnsom leting. Etablerte selskaper i skatteposisjon kan løpende fradragsføre letekostnader og dermed oppnå 78 prosent reduksjon i sin skattebetaling. Selskaper utenfor skatteposisjon kan alternativt få framført underskudd med rente (eventuelt få refundert skatteverdien av underskudd ved opphør av aktivitet på norsk sokkel). For små selskaper som ennå ikke er i skatteposisjon, gir refusjonsordningen en lavere kapitalbinding og dermed en bedret kontantstrøm.

Oljedirektoratets geologer i arbeid

Oljedirektoratets geologer i arbeid