Friggavvikling

Frigg-feltet er det største feltet hittil på norsk sokkel hvor disponering av innretningene er ferdigstilt. Nesten fem år etter at demonteringen startet opp i 2005, ble alle overbygninger, stålunderstell og utstyr fjernet fra feltet.

Det som er etterlatt er to betongunderstell på britisk og ett på norsk sektor.

Feltet bestod av en boliginnretning (QP), to prosessinnretninger (TP1 og TCP2) og to boreinnretninger (DP2 og CDP1). Høsten 2004 stanset produksjonen på det norsk-britiske gassfeltet etter 27 års drift. Ett år tidligere hadde norske myndigheter godkjent avslutningsplanen for disponering av de fem plattformene på norsk side av feltet. Det samme hadde britiske myndigheter gjort for installasjonene på deres side av sektorgrensen.

Det tok nesten fem år å lage avslutningsplanen og å få den vedtatt. I henhold til Oslo-Paris-konvensjonen (OSPAR) var det klart at de tre stålunderstellene og alle overbygninger måtte fjernes, men det var usikkert hvordan betongunderstellene skulle håndteres. Alternativene som ble vurdert var enten full fjerning, dumping på dypt vann, kutte betongunderstellene ned til 55 meter under havoverflaten for ikke å hindre sjøtrafikk, eller å etterlate dem på stedet. Omfattende studier måtte til og de ble utført i samarbeid med selskapene som hadde designet plattformene. Anbefalingen ble å fjerne plattformdekket og stålutrustningen, og la betongunderstellet stå igjen.

Nærmere 90.000 tonn stål ble tatt på land til opphugging – noe til Greenhead-basen på Shetland, men mesteparten til Kværners anlegg på Stord i Hordaland. Det ble utviklet et eget miljøregnskap for fjerningsprosjektet. Dette for å kunne dokumentere strømmen av alle materialene fra plattformene – inkludert farlig avfall som asbest – fram til endelig disponering hos sluttmottaker. Om lag 98 prosent av materialet som ble tatt til land er gjenvunnet eller gjenbrukt.

 

Ny kunnskap

Arbeidet med fjerning av Frigg-installasjonen førte med seg ny kunnskap og ny teknologi. For at det skulle være mulig å løfte det 8000 tonn tunge dekket på TCP2, måtte nytt utstyr lages for å måle nøyaktig vekt og gravitasjonssenter. Det 9300 tonn tunge stålunderstellet pluss dekksrammen på DP2 ble løftet opp uten bruk av tungløftekraner og dykkere, men ved å feste fire flytetanker til stålunderstellet.

Materialdeler fra stålplattformene ble sendt til et laboratorium for undersøkelse av korrosjon og utmattelse, til nytte for fremtidige utbyggingsprosjekter.

Lærdommen fra Frigg-disponering er at man må ta hensyn til fjerningsproblematikken allerede i utbyggingsfasen.

 

Frigg

Fra avviklingen av innretningene på Friggfeltet i Nordsjøen.



21.09.2010