Utrangert utstyr fraktes til land

Den vanligste metoden for å fjerne innretninger fra norsk sokkel er å demontere dem og frakte dem til land. Ny teknologi blir utviklet for å gjøre arbeidet mer kostnadseffektivt.

Innretninger som ikke skal gjenbrukes eller etterlates på feltet, skal tas på land til et godkjent avfalls- eller behandlingsanlegg. Mange undervannsinnretninger er blitt fjernet fra sokkelen, men også bunnfaste stålinnretninger, dekksanlegg, flammetårn og gangbroer er ført i land de siste årene.

Den vanlige måten å fjerne innretninger på er å plukke dem fra hverandre ute på feltet og frakte delene til mottaksanleggene på land. Det skjer enten ved bruk av ”bit for bit”-metoden, hvor utstyr demonteres og klippes ned til små deler som lastes over i konteinere, eller ved hjelp av tungløft. Ved tungløft tas hele moduler fra hverandre i omvendt rekkefølge av da de ble satt sammen, for deretter å løftes over på lekter eller kranbåt og fraktes til land.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Innretninger som ikke skal gjenbrukes eller etterlates på feltet, skal tas på land til et godkjent avfalls- eller behandlingsanlegg.
Innretninger som ikke skal gjenbrukes eller etterlates på feltet,
skal tas på land til et godkjent avfalls- eller behandlingsanlegg.

 

Teknologien utvikles

På grunn av høye kostnader forbundet med bruk av tungløftefartøy, er det satt i gang flere tiltak for å utvikle ny teknologi for fjerning av bunnfaste stålinnretninger. Ulike konsepter er blitt lansert, men ingen av disse er testet ut i stor skala under norske forhold. En av metodene som kan effektivisere fjerningsarbeidet er ”ett-løft”-metoden – hvor hele plattformoverbygg eller stålunderstell kan tas i ett stykke til land. I 2016 ble det satt en tungløftrekord på norsk sokkel da den 13.500 tonn tunge produksjonsenheten på Yme-feltet ble løftet av spesialfartøyet Pioneering Spirit og fraktet til Lutelandet for demontering.

En alternativ metode for fjerning av stålunderstell er å feste oppdriftstanker til fundamentene. Hver tank har en maksimal netto oppdrift på 60 tonn, og består av et glassfiberskall med innvendige vegger av fleksibel duk mellom vann- eller luftfylte rom. Denne metoden ble tatt i bruk da det 12.000 tonn tunge stålunderstellet til boreplattformen DP2 på Friggfeltet ble fjernet.

En av de største utfordringene ved fjerning av bunnfaste innretninger har så langt vært å frigjøre dem fra havbunnen. Det kan være vrient å komme til pælene som står fast på havbunnen, og i enkelte tilfeller har de vært fylt med grus, sand eller betong.  Noen ganger har det ikke vært mulig å kutte pælene ved hjelp av konvensjonelle metoder. Det har derfor vært nødvendig å utvikle nye teknikker, som bruk av vannjet, diamantwire og eksplosiver.


14.06.2017