Fast praksis for brønnangivelse

Troll
Alle brønner og brønnbaner som bores på norsk sokkel har et nummer og ofte også et popularisert navn.   

Før borestart må operatøren sende inn et skjema for navnsetting og klassifisering til Oljedirektoratet (OD).
  

IllustrasjonODs veiledning (kun engelsk) for hvordan brønner og brønnbaner på norsk sokkel skal angis har vært brukt i mange år. Veiledningen gjelder alle typer brønner. De offisielle betegnelsene baseres på hvilken blokk og kvadrant brønnen bores i (for eksempel 34/8-13 A). Av og til brukes også populariserte navn (for eksempel Titan).

For alle brønnbanene må operatøren fylle ut skjema for navnsetting og klassifisering. Skjemaet sendes til OD seinest to uker før borestart. 

Letebrønner (exploration wells)
I ressursforskriften defineres en letebrønn som en brønn som bores for å påvise mulig forekomst av petroleum eller skaffe informasjon for å avgrense en påvist forekomst.

OD gir tillatelse til leteboringen samt fastsetter betegnelsen på brønnbanen. Slik tillatelse må være gitt for den enkelte brønn eller brønnbane før igangsetting av boreaktivitet. Tillatelsen gis på grunnlag av registreringssøknad og boreprogram og forutsetter at øvrige tillatelser og samtykker som kreves av andre myndigheter er gitt.

Letebrønner deles inn i undersøkelsesbrønner (wildcats) og avgrensningsbrønner (appraisals).

Utvinningsbrønner (development wells)
I ressursforskriften er dette en fellesbetegnelse for brønner som benyttes til utvinning av petroleum.
OD fastsetter betegnelsen på brønnbanen basert på skjema innsendt av operatøren. Utvinningsbrønner deles inn i kategoriene produksjons-, injeksjons- og observasjonsbrønner. 

Grunne borehull (shallow boreholes)
Grunne borehull er definert i ressursforskriften § 2: hull som bores for å hente inn opplysninger om bergartenes karakteristika og/eller for å utføre geotekniske undersøkelser for plassering av innretninger, og som ikke bores for å påvise eller avgrense en petroleumsforekomst eller for å produsere eller injisere petroleum, vann eller annet medium.

Definisjonen omhandler i realiteten to typer borehull som reguleres av ulike bestemmelser:

  1. For traséundersøkelser og andre grunnundersøkelser kan det bores borehull for å undersøke undergrunnen før plassering av innretning. Disse borehullene kan ikke bores dypere enn 200 meter under sjøbunnen, jf petroleumsforskriften § 30.
  2. Ved undersøkelse etter petroleum kan det foretas «grunne boringer», jf petroleumsforskriften § 4. Dette er borehull som bores for å innhente data om geologisk utvikling av bergartene for å undersøke etter petroleum. I tillegg til informasjonen om geologien på borestedet, kan informasjonen knyttes mot seismiske data for å kalibrere seismiske reflektorer mot geologiske enheter og for å dybdekonvertere seismiske data. Disse borehullene hadde tidligere en dybdebegrensning på 200 meter, men Oljedirektoratet kan nå fastsette dybden. For boring dypere enn 200 meter under sjøbunnen må det, i tillegg til registrering av borehullet hos Oljedirektoratet, også søkes samtykke fra Petroleumstilsynet, jf styringsforskriften § 25.

Symbolforklaringer
På ODs faktasider er det mulig å hente ut informasjon om hvor alle lete- og utvinningsbrønnbaner befinner seg. En symbolforklaring viser de ulike typene brønnbaner.

 

 

 

 


Tema: Brønner

10.12.2012