God plass til CO2-lagre på sokkelen

26.01.2012
Den norske delen av Nordsjøen kan romme så mye som 70 milliarder tonn karbondioksid, viser Oljedirektoratets CO2-lagringsatlas som nylig ble lansert.
  • Astri Sivertsen og Emile Ashley (foto)

Eva Halland

Lagring.
Eva Halland i Oljedirektoratet har ledet arbeidet som bekrefter sikre formasjoner for lagring tilsvarende Norges karbondioksidutslipp i 20 år. (Foto: Emile Ashley)

 

For første gang er det laget en samlet framstilling av hvor og hvor store mengder karbondioksid (CO2 ) det er mulig å lagre under havbunnen utenfor Norge. Da atlaset ble overlevert olje- og energiminister Ola Borten Moe den 13. desember, karakteriserte han Oljedirektoratets arbeid som ”banebrytende”. Ifølge statsråden har norske miljøer høy kompetanse på lagring av karbondioksid. Det skyldes blant annet at det har blitt lagret karbondioksid fra Sleipner Vest siden 1996, og fra Snøhvitfeltet siden 2008.

Atlaset gir en oversikt over områder på den norske delen av Nordsjøen som kan egne seg for sikker og langvarig lagring av karbondioksid. Tjueen geologiske formasjoner er kartlagt, og reservoarenes lagringskapasitet og sikkerhet mot lekkasjer er evaluert. En viktig forutsetning har dessuten vært at karbondioksidlagringen ikke skal ha noen negativ innvirkning på olje- og gassvirksomheten nå eller i framtiden.

”Atlasets grundighet og Norges unike erfaring innen lagring gjør at det norske CO2- lagringsatlaset trolig får oppmerksomhet langt ut over Norges grenser,” sier Moe. Oljedirektoratet har undersøkt geologiske formasjoner fylt med sjøvann, kalt akviferer. Dessuten har en sett på nedstengte olje- og gassfelt, og produserende felt som er ventet å stenge ned innen 2030 og 2050. Reservoarer som kan brukes i forbindelse med økt utvinning ved hjelp av injisering av karbondioksid er også vurdert.

De potensielle lagrene er evaluert etter ulike kriterier, og rangert etter hvor modne de er med hensyn til å bli tatt i bruk til dette formålet. For å kunne beregne lagringseffektiviteten i formasjonene, har Oljedirektoratet dessuten utført reservoarsimuleringer for flere av de aktuelle områdene. De formasjonene som er ansett som mest sikre og effektive, kan romme 1,1 gigatonn karbondioksid. Det tilsvarer Norges samlede utslipp av karbondioksid i 20 år.

”Vi antok at de kartlagte områdene hadde et stort potensial, og det har vi nå fått bekreftet,” sier prosjektleder Eva Halland.

Kunnskap om reservoaregenskaper, forseglingsbergarter, migrasjonsruter, lagringskapasitet og overvåkingsmetoder er avgjørende for å kunne fastslå om potensielle lagre er egnet til å oppbevare karbondioksid over lang tid, forklarer hun.

Arbeidet med å analysere reservoarene startet for to år siden, og atlaset er basert på data fra seismiske undersøkelser samt brønn- og produksjonsdata fra oljevirksomheten i Nordsjøen. Prosjektgruppen har sammenstilt og nytolket data som Oljedirektoratet har tatt vare på gjennom 40 år. Myndigheter i andre land har ikke tilgang på så store mengder informasjon på et slikt detaljnivå, forteller Halland. Norge er også det eneste landet som driver med lagring av karbondioksid under havbunnen.

Norge har mye lagringsplass, legger hun til. Forutsatt at det internasjonale regelverket tillater det, kan det derfor være interessant for andre land å lagre ”sin” karbondioksid på norsk sokkel i framtiden. Å tilby lagring av karbondioksid på sokkelen kan dermed bli en ny forretningsmulighet for industrien.

 

Pyramide

Pyramiden viser hvordan CO2- lagrene fordeler seg med hensyn til modenhet, og hvor stor lagringskapasitet de har. En milliard tonn = ett gigatonn (Gt).

 

 

 

Konseptskisse som viser de forskjellige lagringsformasjonene, og hvordan sand har blitt avleiret.
 

 

Kartleggingen

fortsetter Arbeidet med atlaset har, ifølge Eva Halland, gitt en bedre forståelse av de kystnære områdene. Det har i tillegg gitt ny kunnskap om Utsira- og Skadeformasjonene, som er den største kartlagte akviferen i Nordsjøen. I utstrekning er den omtrent like lang som avstanden mellom Molde og Stavanger, og den er anslått å kunne romme 16 milliarder tonn karbondioksid: ”Det er et stort potensial i disse formasjonene, men det må gjøres mer detaljerte studier.”

Dette arbeidet pågår nå. Målet er at atlaset etter hvert skal dekke hele norsk sokkel. Oljedirektoratet kommer derfor til å fortsette kartleggingen i 2012.

Atlaset kommer til å bli brukt i forbindelse med utlysing og behandling av søknader om lagring av karbondioksid. Høsten 2011 ble fem områder nominert som egnet til framtidig lagring av karbondioksid fra det planlagte fullskalaanlegget for rensing av karbondioksid på Mongstad i Hordaland.

Et regelverk for transport og lagring av karbondioksid på norsk sokkel er for tiden under arbeid.


Innbundet utgave

Les mer om atlaset her >>

Atlaset er gratis tilgjengelig for nedlasting, og det er også mulig å bestille en innbundet utgave som koster 1000 kroner.