Mer vann enn olje på sokkelen

st62
På norsk sokkel blir det i dag produsert mer vann enn olje. Vannet skal ikke slippes ut i havet uten at skadelige stoffer først er blitt fjernet.

Produsert vann er vann som kommer opp fra reservoarene sammen med oljen. Siden 2004 er det blitt produsert mer vann enn olje på norsk sokkel, framgår det av Oljedirektoratets ressursrapport Petroleumsressursene på norsk sokkel 2011.

Vannproduksjonen har etter dette ligget på omtrent samme nivå, mens oljeproduksjonen har gått ned. I 2011 ble det produsert 161 millioner standard kubikkmeter vann mot 97,5 millioner kubikkmeter olje. I årene framover er vannmengden ventet å øke ytterligere.

Vannmengdene er særlig store på noen av de store, gamle feltene som Statfjord, Gullfaks og Troll II. Disse tre feltene sto alene for over halvparten av vannproduksjonen i 2008.

Noe av vannet finnes i reservoarene fra før, men mengden produsert vann øker etter hvert som feltene blir eldre. Det skyldes hovedsakelig at det er blitt injisert vann – hovedsakelig sjøvann – inn i reservoarene for å holde trykket oppe og dermed øke oljeutvinningen. På grunn av vanninjeksjon har det blant annet vært mulig å øke utvinningsgraden på Ekofisk. Da feltet kom i produksjon, regnet operatøren med en utvinningsgrad på 17-18 prosent, dagens beregninger viser en utvinningsgrad på over 50 prosent.

Det produserte vannet inneholder små mengder olje, selv etter at det er separert fra oljen og renset i prosessanlegget. Det inneholder også naturlige kjemiske stoffer som kan være skadelige for miljøet. I tillegg innholder produsert vann kjemikalier som blir tilsatt så lenge brønnene er i produksjon.

”Det ble gjort et betydelig arbeid med å skifte ut skadelige kjemikalier med mindre skadelige kjemikalier i perioden 2000 til 2005, ” sier sjefingeniør Tor Fadnes i Oljedirektoratet. Utslippene av tilsatte, potensielt miljøfarlige kjemikalier er redusert med over 99 prosent på norsk sokkel de ti siste årene.

Siden 1997 har det vært et uttrykt mål fra norske myndigheter at det ikke skal slippes ut produsert vann som kan skade miljøet.

Målet om null skadelige utslipp ble slått fast i Stortingsmelding nr 58 (1996-1997), og siden spesifisert i flere Stortingsmeldinger, sist i nr 26 (2006-2007). Ingen eller minimale utslipp av naturlig forekommende miljøfarlige stoffer er tillatt. Tilsatte kjemikalier i kategoriene ”rød” eller ”svart” skal ikke slippes ut i sjøen, og må derfor erstattes.

For nye funn stilles det krav til konsekvensutredninger før feltet kan bygges ut. I områder som regnes som miljøsensitive, kan det bli innført forbud mot utslipp.

Oslo-Pariskonvensjonen (Ospar) om havmiljø innførte i 2007 et krav om at konsentrasjonen av olje i vann ikke skal overskride 30 milligram per liter i gjennomsnitt. Tidligere var kravet 40 milligram per liter. 

Ifølge Fadnes har Norge vært en pådriver for innføring av strenge, realistiske krav til utslipp innenfor Ospar. På norsk sokkel var den gjennomsnittlige oljekonsentrasjonen i vann 10 milligram per liter i 2008.

Operatørene på sokkelen er pålagt å overvåke miljøtilstanden rundt sine installasjoner hvert tredje år, og rapporterer årlig sine utslipp til Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif). Felt som ikke oppfyller utslippskravene kan få pålegg om å oppgradere sine renseanlegg eller å injisere vannet framfor å slippe det ut.


22.06.2012