Store gassressurser opp i røyk

fakling
Gass verd mange milliarder kroner brennes opp hvert år i forbindelse med oljeproduksjon. Årsaken er at brønnstrømmen ofte inneholder gass som det ikke finnes noe system for å ta vare på.

Fakling er kontrollert brenning av gass i flammetårn på innretninger og i prosessanlegg. Ifølge Verdensbanken blir minst 150 milliarder kubikkmeter gass faklet hvert år. Det overstiger det samlede gassforbruket i Tyskland og Frankrike. Faklingen fører til utslipp av om lag 400 millioner tonn CO2 til atmosfæren i året, og den bidrar dermed betydelig til den globale oppvarmingen.

Da oljevirksomheten i Norge var ny, fantes ikke noe rørledningsnett på sokkelen hvor gassen kunne transporteres. Likevel innførte norske myndigheter et forbud mot fakling, med unntak av det som er nødvendig av sikkerhetsmessige grunner på innretningene. Oljeselskapene kunne dermed ikke selge oljen før de fikk avsetning på gassen – enten ved å ta den i bruk som trykkstøtte eller ved å frakte den i rør til kundene.

Forbudet mot fakling – og regjeringens innføring av en avgift på utslipp av karbondioksid i 1990 – har gjort at de totale gassutslippene til luft fra petroleumsvirksomheten på norsk sokkel er en tredjedel av det globale gjennomsnittet.

Oljedirektoratet har lenge vært en pådriver for å injisere gass tilbake i reservoarene slik at mer olje kan utvinnes og for å utnytte gassressursene i stedet for å brenne dem opp. OD er dessuten assosiert styremedlem i Verdensbankens initiativ for å redusere fakling, Global gas flaring reduction (GGFR). Det ble lansert på verdenstoppmøtet om bærekraftig utvikling i 2002, og støtter nasjonale tiltak for å ta i bruk gass som ellers ville blitt brent. GGFR følger opp gassbrenningen i de enkelte land gjennom innhenting av data og rapporter fra oljeselskap og ansvarlige myndigheter. I tillegg overvåker det gassbrenningen i verden ved hjelp av målinger fra satellitter.

GGFR har bedt OD om bistand i arbeidet med å redusere faklingen, basert på direktoratets lange erfaring med å hjelpe andre land med å forvalte gassressursene på en forsvarlig måte. Siden 1994 har OD samarbeidet med Russland på dette området, og med Nigeria siden 1998. Det handler om å styrke landenes petroleumsforvaltning generelt, og om å få på plass systemer for å samle inn data over hvor mye gass som produseres og selges. Uten slike systemer er det umulig å vite hvor store gassressurser som finnes, og å holde styr på hvor de blir av, ifølge sjefingeniør Steinar Njå i Oljedirektoratet:

- GGFR måler brenningen globalt ved hjelp av satellitter. Poenget med vårt arbeid er å få målingene ned på jorda, sier han.

Det betyr å bidra til at målingene blir gjennomført på en riktig måte lokalt, slik at de kan inngå i et datagrunnlag som gjør det mulig å etablere tiltak for å utnytte disse ressursene, legger han til.

Ifølge Njå har Nigeria fått en langt bedre kontroll på gassforvaltningen sin, selv om deltaområdet fortsatt har store utfordringer på grunn av konflikten som pågår der. Landet har redusert brenningen betydelig, og det har dessuten bygget lokale nettverk for bruk av gass til kraftproduksjon og til å øke utvinningen av olje.

I Russland har myndighetene nylig gitt oljeselskapene pålegg om å redusere gassbrenningen til fem prosent av mengden assosiert gass fra 2012, samtidig som landet har lagt ned mye arbeid i å etablere metodikk og systemer for å ivareta gassen. Blant annet er måleteknikken forbedret, og for enkelte felt blir det nå produsert elektrisk kraft av den gassen som tidligere ble faklet.

Oljedirektoratet vil også samarbeide med Irak, Angola, Øst-Timor og Ghana om å se på mulighetene for å ta vare på den assosierte gassen, og dermed redusere behovet for fakling.


Tema: Miljø

23.06.2009