Hvorfor får vi ikke ut 100 prosent av oljen?

Oljedrape
Å sikre høy utvinningsgrad, god ressursutnyttelse og verdiskaping fra feltene krever tilgang til rett teknologi, tilstrekkelig kvalifisert personell og evne til beslutninger.

Utvinningsgrad for olje er et mål for hvor stor del av oljen som kan utvinnes. 

 

 

I beregningen av utvinningsgrad inngår både de tilstedeværende mengdene og de antatt utvinnbare mengdene. Det er usikkerhet knyttet til begge størrelser, spesielt i tidlig fase av et prosjekt. Beregning av tilstedeværende volum utføres dessuten ofte ulikt av oljeselskapene. Dette gjør det vanskelig å sammenligne utvinningsgrad mellom feltene. Endringer i utvinningsgrad over tid er likevel en indikator på det arbeidet som rettighetshaverne gjør for å øke utvinningen.

Oljen ligger i små porer i bergarten som danner reservoaret. I et oljereservoar er mellom 60-90 prosent av porevolumet fylt med olje og resten med vann. For at oljen skal kunne produseres, må oljen som er i porene fortrenges av noe annet. Dette kan skje ved naturlig innsig av vann når trykket synker eller av at en gasskappe utvider seg. Som oftest må vann eller gass injiseres for å oppnå tilstrekkelig fortrengning.

Selv med god fortrengning vil noe av oljen bli liggende igjen i porene. Hvor stor denne residuale oljemetningen er, vil være avhengig av egenskapene til bergarten og oljen. Den er også avhengig av egenskapene til stoffet som fortrenger. Fortrengning med gass gir som oftest lavere restmetning (5-15 prosent) enn fortrengning med vann (10-25 prosent). Fraksjonen av olje som utvinnes der det er en effektiv fortrengning, kalles mikroskopisk fortrengningseffektivitet.

I tillegg til den oljen som blir liggende igjen der det er effektiv fortrengning, vil det være områder i reservoaret der fortrengningen er mindre effektiv, og områder der det fortrengende mediet ikke når inn. Hvor effektiv fortrengningen er, styres av formen og utstrekningen til reservoaret, av hvordan kvaliteten på reservoarbergarten varierer og av hvor utvinningsbrønnene plasseres. Normalt deles dette inn i vertikal fortrengningseffektivitet, som hovedsakelig er styrt av lagdelingen i reservoaret, og horisontal fortrengningseffektivitet, som er mer styrt av formen og utstrekningen til reservoaret og av forkastninger. Figur 4.1 illustrerer hvordan fortrengingen kan virke både på porenivå og i større skala.


 

Illustrasjon

Tverrsnitt av et reservoar som viser et eksempel på fordeling
av olje og vann etter vannflømming og fordelingen
av væskene på porenivå.

 

Figuren viser eksempel på utvinningsgrad ved ulike verdier av de forskjellige parametrene. Dersom utvinningsgraden (R) skal endres, må minst en av faktorene som inngår endres. Det kreves godt kjennskap til reservoaret, og omfattende utredninger må til for å beregne effekten av et tiltak og om det er kostnadseffektivt.

Utvinningsgraden kan beregnes på følgende måte:

Utvinningsgraden kan beregnes på følgende måte


29.06.2009