Lenge leve kritt!

Kritt
Forskning på krittreservoarene i Nordsjøen har ikke bare gitt gamle felt lengre levetid. Økt kunnskap kan også gi lange og gode liv til felt i andre deler av verden.

Krittforskningen på norsk sokkel skriver seg tilbake til begynnelsen av 1970-tallet, og markerer startpunktet for økt oljeutvinning på norsk sokkel. Da utbyggingen av Ekofiskområdet begynte i 1971, ble det raskt klart at de enorme krittreservoarene hadde en svært lav utvinningsgrad: Beregningene viste at opp til 83 prosent av oljen ville bli liggende igjen i reservoarene, og dét var langt fra godt nok. Da Oljedirektoratet ble opprettet året etter, varte det ikke lenge før spørsmålet ble reist om det var mulig å øke utvinningsgraden fra felt på norsk sokkel.

Basert på den første feltutviklings-planen, skulle feltene i Ekofiskområdet vært tømt for utvinnbare reserver i 1996; i stedet tegner disse oljefeltene til å bli blant de lengstlevende på norsk sokkel.

I Oljedirektoratets årsberetning for 1977 står det: "Det er vanligvis bare en liten del av den olje som er til stede i et reservoar, som kan utvinnes. Meget vil avhenge av hvordan produksjonen legges opp, hvilket tempo man velger for utvinning m.v. Ved forskjellige metoder, bl.a. ved injeksjon av gass eller vann, kan den utvunne andel i mange tilfelle økes. Man står her ofte overfor vanskelige økonomiske avveininger, der rettighetshavernes og myndighetenes interesser ikke alltid vil være sammenfallende. Oljedirektoratet har, som ivaretaker av statens interesser, en viktig og komplisert oppgave på dette området."

- Norske myndigheter så tidlig at noe måtte gjøres på Ekofisk. Da feltutbyggingen ble planlagt, var det fagfolk i OD som mente at det var mulig å oppnå en utvinningsgrad på 40-60 prosent. Tanken var å studere hele krittbassenget sør på kontinentalsokkelen for å få inn mest mulig informasjon som kunne brukes på de enkelte felt, forklarer Sigurd Heiberg, som den gang hadde ansvaret for ODs reservoaravdeling.

I 1978 kom nye bestemmelser om forsvarlig utnyttelse av petroleums-ressursene, og ifølge Heiberg var det fjerde konsesjonsrunde i 1979 som virkelig førte behovet for økt oljeutvinning på krittfelt fram i lyset.

Rettighetshaverne i Ekofiskområdet ble spurt om hva de gjorde for å få opp utvinningsgraden. De innså at det var en viktig del av norsk oljepolitikk å øke ressursgrunnlaget. For å få til det, måtte forskningen rundt økt oljeutvinning drives framover, sier Heiberg.

Forskningsprogrammet Joint Chalk Research (JCR) ble etablert i 1980 av Oljedirektoratet og danske Energistyrelsen, sammen med rettighetshaverne til krittfelt i Nordsjøen. Fokus skulle være problemstillinger og utfordringer rundt krittreservoarer. Det var spesielt, også internasjonalt, at myndigheter og selskaper gikk sammen i et slikt arbeid.

- JCR ble satt i gang etter at det hadde vist seg at krittreservoar, som er den typen karbonatreservoar det blir produsert fra i Nordsjøen, hadde helt andre egenskaper enn industrien trodde i utgangspunktet. De produktive delene av krittbergarten er høyporøse og myke. Brønnstabilitet og -produktivitet er en stadig utfordring, forteller Tom Andersen i OD, som blant annet arbeider med å følge opp felt i sørlige Nordsjøen.

I 1983 besluttet rettighetshaverne å sette i gang vanninjeksjon for å presse ut mer olje fra Ekofisk. ODs pådriverrolle hadde gitt resultater. Tre år etter at injeksjonen startet, var oljeproduksjonen doblet og anslaget over totale utvinnbare reserver i Ekofisk økt betydelig.

- Dette understreker hvor viktig det er at myndighetene hele tiden holder fokus på økt utvinning og forskningsarbeid. I dag kan vi nyte godt av ODs tidlige arbeid innen krittforskning, men det er viktig med et fortsatt fokus. Det ligger svært mye olje igjen i reservoarene. Operatørselskapene har rapportert inn over 100 millioner Sm3 oljeekvivalenter (over 600 millioner fat) i mulig ekstravolum i krittfeltene. Feltene Ekofisk, Valhall, Eldfisk, Tor og Hod representerer samlet over 30 prosent av potensialet for økt utvinning på norsk sokkel. Produksjonen fra Edda, Albuskjell og Vest Ekofisk er nedstengt, men økt forståelse av feltene gjennom krittforskning kan gi dem nye muligheter. OD mener det kan være mulig å ta opp igjen produksjonen fra noen av disse feltene, understreker Andersen.

- De første årene var OD og Energistyrelsen pådrivere i JCR-arbeidet, men etter hvert ble initiativet i større grad overført til oljeselskapene. I dag er JCR i gang med fase seks i sitt program. På grunn av ressurssituasjonen i selskapene har det i perioder vært tungt å sette i gang nye faser av JCR, bekrefter Andersen.

- Så lenge vi ser at arbeidet blir gjort, er det greit at myndighetene er på sidelinjen, men det er viktig at både selskapene og uavhengige institusjoner får arbeide med både kortsiktige og langsiktige prosjekter. Krittfeltene i Nordsjøen har fremdeles lang levetid og store muligheter for økt utvinning, sier Andersen.

(Artikkelen har tidligere vært publisert i Norsk sokkel)


30.06.2009