Store mengder olje fra gassinjeksjon

Gassinjeksjon
Siden 1975 har gass blitt injisert for å øke utvinningen på norsk sokkel. Resultatet er 320-360 millioner standard kubikkmeter mer olje og kondensat fra feltene.

Det tilsvarer mellom 2 og 2,3 milliarder fat.

“Vi ønsker å være en pådriver for å utnytte ressursene best mulig, slik at det blir en verdi for samfunnet. Ved å ta i bruk gassinjeksjonen kan vi få ut mer olje,” sier sjefingeniør Leif Hinderaker i Oljedirektoratet.

Opprinnelig ble gass injisert tilbake i reservoarene fordi det ikke fantes rørledninger som kunne transportere den fra feltene. Dessuten forbød norske myndigheter å brenne eller fakle gassen, forteller han. Etterhvert har en rekke gassinjeksjonsprosjekter blitt vedtatt fordi de gir høyere oljeutvinning enn vanninjeksjon, og større økonomisk utbytte fra feltene.

Høy utvinningsgrad på norsk sokkel
Ekofisk var det første feltet på norsk sokkel hvor gassen ble injisert på toppen av reservoaret. Det ble gjort fra 1975 til 1997. I løpet av denne tida ble en fjerdedel av gassen fra Ekofisk og satellittfeltene rundt reinjisert, mens resten av gassen ble eksportert. Hensikten med gassinjeksjon på Ekofisk var at gassen måtte lagres på grunn av operasjonelle problemer som skyldtes bygging av gassrøret til Emden i Tyskland), samt lav etterspørsel etter gass ii sommerhalvåret. Det er vanskelig å bevise at denne injeksjonen har økt utvinningen. Samtidig simulering av reservoarmodeller tyder imidlertid på at gassinjeksjon kan ha økt oljeutvinningen noe og bidratt med at produksjonen kunne holdes på et høyere nivå. Etter at vanninjeksjon ble tatt i bruk i 1987, er det likevel denne metoden og sammenpressing av bergartene i reservoarene som har bidratt mest til økningen fra 17 prosent til 50 prosent.

Neste felt ut var Statfjord. Da produksjonen startet i 1979, fantes det ikke rørledninger som kunne eksportere gassen. Den ble derfor injisert tilbake i Statfjord-formasjonen, som er den nest største på feltet. Etterhvert ble gass også injisert i den største formasjonen – Brent – som et supplement til vanninjeksjon. I tillegg til gode reservoaregenskaper og boring av mange brønner, har kombinasjonen av gass- og vanninjeksjon sørget for at utvinningsgraden for olje på Statfjord er ventet å nå 66 prosent, ifølge vedtatte planer.

Oseberg var det første feltet hvor gassinjeksjon ble vedtatt som hovedmetode for å utvinne olje, både injeksjon av egen gass og importert gass fra Trollfeltet, der havbunnsrammen Troll Oseberg Gassinjeksjon (TOGI) ble tatt i bruk. Myndighetene medvirket aktivt til at dette prosjektet ble vedtatt, og prosjektet har ifølge Hinderaker vist seg å være svært vellykket. Med dagens vedtatte planer er utvinningsgraden for olje på Oseberg anslått til 63 prosent.

På norsk sokkel ligger den forventede gjennomsnittlige utvinningsgraden fra oljefelt på 46 prosent – noe som er et høyt tall sammenlignet med oljeprovinser i andre deler av verden.

Et viktig verktøy
Siden olje- og gassvirksomheten startet på norsk sokkel i 1971, er det produsert over 2000 milliarder standard kubikkmeter gass. Mesteparten er eksportert det europeiske markedet, men over en fjerdedel av den produserte gassen har blitt injisert tilbake i reservoarene.

Så langt har antallet felt på norsk sokkel som anvender gassinjeksjon nådd 28. I underkant av 60 prosent av den injiserte gassen har blitt brukt på feltene Oseberg, Statfjord og Åsgard.

For noen felt kan gassinjeksjonen følge etterspørselen etter gass, som gjerne svinger i løpet av året. Når etterspørselen er lavest, kan det injiseres mest. Metoden kan derfor også være et viktig kommersielt verktøy, ifølge Hinderaker.

Han påpeker at noe av gassen kan injiseres flere ganger. Dessuten kan det meste av den produseres og selges på et senere tidspunkt.

Ulike måter å injisere gass på
Når den injiserte gassen kommer ned i brønnen og i kontakt med oljen kan gassen opptre på to forskjellige måter: Avhengig av trykk og temperatur, kan gassen enten blande seg med oljen i en såkalt blandbar injeksjon. Det skjer i Statfjord-formasjonen på Statfjord og på deler av Åsgard. Alternativt vil ikke gassen blande seg med oljen, men danne en egen fase i såkalt ikke-blandbar injeksjon. Dette er blant annet tilfelle på feltene Oseberg og Grane. For å øke produksjonen av kondensat på gass/kondensatfelt, har noen felt anvendt gassinjeksjon. Blant dem er Sleipner Øst og deler av Åsgard.

Alternerende vann- og gassinjeksjon (VAG) blir brukt som et supplement til vanninjeksjon, som er hovedmetoden på de fleste feltene på norsk sokkel. Da injiseres vann og gass vekslende i samme brønn. Siden VAG ikke krever store mengder gass, er metoden tatt i bruk på flere norske felt som Snorre, Gullfaks, Statfjord og Ula. Den utgjør bare 10-12 prosent av den totale mengden gass som årlig blir injisert på sokkelen.

24.11.2014