Verktøy for økt utvinning

Ekofisk
Vann, gass, vann og gass, skum og vann og gass, kjemikalier, bakterier, brønnstyring, ny teknologi. Verktøyene for å øke utvinningen fra feltene på norsk kontinentalsokkel er mange og ulike - akkurat som feltene der de tas i bruk.

Injeksjon av vann eller gass vil ofte være avgjørende for å oppnå høy utvinningsgrad for olje. Feltspesifikke forhold avgjør om det er vanninjeksjon, gassinjeksjon eller en kombinasjon av disse som er mest effektivt. Antall produksjonsbrønner og plassering av brønnene er også viktig for en effektiv utvinning.

Det er satt i verk en rekke ulike tiltak for å øke utvinningen fra feltene på norsk kontinentalsokkel. Et velkjent eksempel er vanninjeksjon på Ekofisk. Vann som fortrenger olje samtidig som vann bidrar til økt sammentrykking av reservoaret, har gitt en vesentlig økning i utvinningsgrad i forhold til det som opprinnelig ble estimert. Et annet viktig eksempel er framskritt innenfor boring. Lange, horisontale brønner er nå blitt konvensjonell teknologi, og brønner med flere greiner blir brukt på mange felt. Dette har bidratt betydelig til å øke utvinningen på norsk kontinentalsokkel. Utviklingen av slike brønner har vært avgjørende for oljeutvinningen på Troll, og samtidig bidratt positivt til produksjonen på en rekke andre felt.

Injeksjon av naturgass og bruk av VAG (vekslende vann- og gassinjeksjon) har også bidratt til høy utvinningsgrad. Det samme har bedre verktøy for reservoarvisualisering og brønnstyring. VAG er en metode der de positive effektene av injisert vann og injisert gass kombineres i reservoaret. Dette kan gi svært lav restoljemetning, og behovet for gass, som det kan være begrenset tilgang til, blir mindre.

I tillegg til naturgass kan CO2, nitrogen og luft brukes som injeksjonsgass. CO2-injeksjon har vært benyttet til trykkstøtte for oljeproduksjon i mange år på land, særlig i USA, hvor det er tilgang til reservoar med ren CO2-gass. Injeksjon av CO2 som er skilt ut fra eksosen fra gass- eller kullkraftverk eller annen industri, har så langt ikke vært benyttet til økt utvinning på norsk kontinentalsokkel.

Injeksjon av nitrogen og luft er ikke-konvensjonelle metoder og har store reservoar- og sikkerhetsmessige utfordringer. Mer utradisjonelle metoder, som bruk av skum kombinert med VAG (FAWAG) og bruk av mikrober (MIOR) som danner kjemikalier i reservoaret, er også prøvd ut på norsk kontinentalsokkel. FAWAG er brukt i flere brønner på Snorre, og MIOR er brukt over lang tid på Norne. Disse metodene har foreløpig hatt en begrenset effekt på samlet oljeutvinning fra norsk sokkel.

Det blir også forsket på tilsetningsstoffer til injeksjonsvannet som skal kunne redusere restoljemetningen - eller mengden olje som blir liggende igjen i reservoaret, men denne metoden er ennå ikke tatt i bruk.

En stor del av forskningsressursene innenfor olje- og gassutvinning er blitt rettet mot teknologi med kort gjennomføringstid. Dette gjelder boring og brønnstyring og kartlegging av oljerike "lommer" i reservoaret der innfyllingsbrønner kan plasseres (seismiske metoder og visualisering). Innsatsen har gitt til dels svært gode resultat og har bidratt til å opprettholde produksjonsnivået for olje fra norsk sokkel de senere årene.

Forskning på metoder for å redusere restoljemetningen bør ha et mer langsiktig perspektiv. Innsatsen i Norge, som i resten av verden, har variert i takt med oljeprisen. Fra å være et satsingsområde på 1980-tallet, ble aktiviteten sterkt redusert tidlig på 1990-tallet, både i selskapene og ved forskningsinstituttene. Det er viktig at det stadig foregår forskning og utvikling innenfor et bredt spekter av metoder. Slik kan industrien ha alternative metoder til bruk når forholdene ligger til rette, eller for å løse spesielle problemer.

Dersom oljeprisen ligger på et høyt nivå over lang tid, er det også naturlig å anta at det blir større muligheter for bruk av slike avanserte metoder.
(Artikkelen er tildligere publisert i Norsk sokkel)


29.06.2009