Ressursregnskap per 18.2.1976

18.02.1976
Nedenfor er utdrag fra Oljedirektoratets årsberetning 1975 som omhandler petroleumsressursene på norsk kontinentalsokkel


3.8 RESERVER OG PRODUKSJONSPROGNOSER

3.8.1 Generelt om reserver og produksjonsprognoser

Det vil ennå i noen tid fremover knytte seg adskillig usikkerhet til mengden av petroleum i de forskjellige feltene på den norske kontinentalsokkel. Hvor stor del av denne petroleum som er utvinnbar, vil i flere tilfeller være avhengig av måten produksjonen foregår på. Så lenge det ikke foreligger erfaring av betydning med de forskjellige utvinningsmetoder under de ulike geologiske forhold, vil de langsiktige produksjonsprognosene være beheftet med adskillig usikkerhet.

Petroleumsmengdene i de enkelte funn, med unntak av Ekofisk-feltet, er i dag bestemt ut fra seismiske registreringer og et fåtall borede hull. l de fleste felt har materialet fra borehullene gjort det mulig å bestemme hydrokarbonenes sammensetning og fysiske egenskaper i feltet. Dessuten er bergartens mektighet, porøsitet og metningsgrad av olje og vann bestemt i borehullene. Alle disse størrelsene er bestemt med en rimelig grad av nøyaktighet. Volumet av reservoarbergarten er bestemt ut fra seismiske registreringer. Da disse har relativt dårlig oppløsning i forhold til bergartens mektighet, hersker det fortsatt adskillig usikkerhet omkring volumet av reservoarbergarten for de fleste felts vedkommende. Fordelingen av porøsiteten og metningsgraden av petroleum i reservoaret mellom og utenfor borehullene kan bare måles under utvinningsfasen. Slike målinger kan derfor foreløpig bare gjøres i Ekofisk-feltet.

l de øvrige felt må fordelingen av porøsitet og metningsgrad inntil videre anslås ut fra vurderinger av feltenes geologiske oppbygning, og sammenligning med kjente felt. Der hvor et større antall produksjonsbrønner dekker mesteparten av et felt, vil det være mulig å vurdere petroleumsmengden med en adskillig høyere grad av sikkerhet. Anslagene vi kunne utbedres ytterligere når observasjonene fra produksjonen foreligger. Disse observasjonene vil eksempelvis bestå av trykkfall, bevegelser av grenseflatene mellom olje og vann (eller gass og olje) osv. l felt hvor produksjonslønnene er begrenset til en del av forekomsten, som f.eks. i Frigg-feltet, vil det knytte seg relativt store usikkerheter til tolkningen av produksjonshistorien, også i fremtiden. Hvor stor del av petroleumsmengden som kan utvinnes, er i mange tilfeller avhengig av hva slags produksjons- og injeksjonsutstyr som installeres, og i noen tilfelle av hvorledes feltene tidligere har vært og blir produsert. Som eksempler på dette nevnes at for en rekke olje- og kondensatfelts vedkommende kan det være adskillig vanskeligere å produsere de tyngre hydrokarbonfraksjonene dersom trykket i reservoaret er senket, enn om produksjonen foretas under hel eller delvis opprettholdelse av reservoartrykket. l enkelte felt vil en rask produksjon kunne medføre at gass, olje og vann strømmer om hverandre i reservoaret. En langsommere produksjon vil ofte tillate disse fasene å være adskilt slik at produksjonen fra de enkelte brønner blir renere og utvinningsgraden av petroleum høyere osv. Det må forventes at reservenes størrelse og de langsiktige produksjonsprognosene for feltene vil kunne endre seg vesentlig, først som resultat av at petroleumsmengden kan beregnes med større nøyaktighet, og dernest som resultat av at erfaringene med de ulike utvinningsmekanismene øker. Petroleumsfunnene er, på tross av at nødvendige og betydelige investeringer er gjort og at foreløpige salgsavtaler er inngått, fortsatt i en utforskningsfase.

3.8.2 Anslag over petroleumsreservene
Til nå er det besluttet å utvinne til sammen ti felt. Disse er Ekofisk, Vest-Ekofisk, Tor, Edda, Cod, Eldfisk, Øst-Eldfisk, Albuskjell, Frigg og Statfjord. For ni av disse feltene har man i Tabell 1 gitt anslag over de tilstedeværende mengder av petroleum samt de mengder som kan utvinnes med eksisterende eller planlagte produksjonsanlegg. Samlet utgjør de utvinn- bare petroleumsmengdene ca. 717 millioner tonn olje og ca. 516 milliarder normalkubikkmeter gass. Dertil kommer mindre mengder NGL fra Ekofisk-området. Det tiende feltet, Øst-Eldfisk, er ennå ikke ferdig vurdert. Størrelsen er imidlertid liten i forhold til usikkerheten ved bestemmelsen av petroleumsmengdene i de øvrige feltene.

Når man regner om til millioner tonn oljeekvivalenter ved å la 1000 normalkubikkmeter gass tilsvare ett tonn olje, utgjør de utvinnbare reservene ca. 1250 millioner tonn oljeekvivalenter. Av andre felt som sannsynligvis blir utnyttet, men hvor planene for utvinning ikke foreligger eller fortsatt er usikre, nevnes Heimdal og Sleipner. I tillegg er det gjort enkelte andre lovende funn hvor det ennå ikke er samlet inn tilstrekkelig observasjonsmateriale til å vurdere om muligheten for utvinning er tilstede. Det knytter seg, som tidligere nevnt, adskillig usikkerhet til tallene i Tabell 1. De tall som oppgis, representerer de mest sannsynlige mengder i henhold til Oljedirektoratets anslag for alle feltene med unntak av Statfjord. For Statfjord har en valgt å oppgi de tall som rettighetshaverne på begge sider av midtlinjen er blitt enige om.

3.8.3 Prognose for samlet produksjon av hydrokarboner
Prognosen som er gitt i figur er beheftet med adskillig usikkerhet på dette stadium i utvikling og produksjon. For eksempel vil små forsinkelser i utbygging av et felt gi store utslag på prognosene i de neste få år, idet produksjonen fra et nytt felt blir en forholdsmessig stor andel av totalen fra få felt. Produksjonsprognosen angitt i oljeekvivalenter i fig. 3h er lavere i siste halvdel av 1970-årene enn den prognosen som fremkom i Oljedirektoratets årsberetning av 1974. Det er flere grunner til dette. For det første har man hatt en rekke utsettelser i konstruksjonsarbeidet med utviklingen av flere av feltene i Ekofisk-området. Det er også ventet strengere sikkerhetsteknisk begrunnede restriksjoner i fremtiden. l hvilken grad disse vil medføre reduserte produksjonshastigheter er ennå ikke avklart. Prognosene er utarbeidet på grunnlag av at en del av brønnkapasiteten ikke vil kunne benyttes til produksjon mens boring foregår. Man har også foretatt mindre justeringer i anslaget av reservene i forskjellige felt. Det er også ventet en større aktsomhet fra myndighetenes side når det gjelder å påse at de utnyttede petroleumsmengdene fra reservoarene blir størst mulig. Dette setter grenser for hvor raskt feltene kan utvinnes tidlig i deres levetid før de er tilstrekkelig godt kartlagt til å kunne utvinnes optimalt. Den samlede effekten av disse forholdene er en reduksjon i produksjonen de nærmeste årene i forhold til prognosene i forrige årsmelding, og man vil også få et lavere topp produksjonsnivå. Senere får man imidlertid en økning i produksjonen i forhold til forrige prognose. Med eksisterende produksjonsplaner venter man dermed at produksjonen fra de nevnte ti feltene i midten av 1980-årene kan nå et toppnivå på ca. 75 millioner tonn olje- ekvivalenter pr. år. Herav vil produksjonen fra Statfjord-feltet utgjøre nesten halvparten.