Ressursregnskapet per 31.12.1980

31.12.1980
Nedenfor er utdrag  fra Oljedirektoratets årsberetning 1980 som omhandler petroleumsressursene på norsk kontinentalsokkel.


3.1.2 Reservegrunnlaget

Tabell XVI, XVII og figur 3.A gir en oversikt over de påviste reserver på norsk kontinentalsokkel. Totalt er det påvist 2,4 x 10^9 t. o. e.
Det er utbygd eller foreligger planer for utbygging for 1,12 x 10^9 t. o. e. Reserveanslagene for 30/6 og 30/7-6 må betraktes som minimumstall. Boring i nærmeste fremtid vil sannsynligvis heve reservene slik at det totale potensialet blir over 2,5 x 10^9 t.o.e. Det er for tidlig å offentliggjøre anslag for flere av de nye funnene 30/3, 35/8, 34/4, 35/3, 2/1-3 og 31/4 på grunn av store usikkerheter i anslagene.

Anslaget for 31/2 inkluderer de deler av strukturene som strekker seg inn i 31/5. Anslaget for 31/3 og 6 tilsvarer ca 1,2 x 10^9 tonn oljeekvivalenter (t.o.e). Disse reservene kan inkluderes som lavrisiko ikke påviste reserver.

Det eksisterer flere uborede lavrisikostrukturer i de konsesjonsbelagte blokker, særlig gjelder dette 4. runde-konsesjonene. Det er således for tidlig å vurdere effekten av 4. runde-tildelingen. Oljedirektoratet anslo før 4. rundekonsesjonens tildeling totalpotensialet i norsk del av Nordsjøen til 4,7 x 10^9 t.o.e. Selv om 4. runde foreløpig har oppnådd en større funnfrekvens enn det som inngikk i risikoveiingen av de ikke påviste reserver i dette anslaget, er reserveanslagene for usikre til at vi kan vite om de forventede reserver som inngår i tallet er for lave. Det er således for tidlig å foreta revurdering av anslaget på 4,7 x 10^9 t. o. e. Reservegrunnlaget for norsk sokkel syd for 62°N blir som følger:

Påviste reserver 2,4 x 10^9 t.o.e.
Lavrisiko reserver 1,2 x 10^9 t.o.e.
Uoppdagede reserver 1,1 x 10^9 t.o.e.
Sum 4,7 x 10^9 t.o.e.


Store deler av de uoppdagede reserver forventes i allerede tildelte blokker eller blokker som har felles struktur med disse.
Det er viktig å understreke at de angitte reservetall for uoppdagede reserver er geologisk risikoveide.


3.1.3 Kapasitetsbegrensninger
De mange store funn som til sammen er gjort på sokkelen, stiller oss overfor muligheter til å drive industriell virksomhet som vi ikke tidligere har erfart maken til. Hvordan og hvor raskt vi omstiller oss til å gjøre dette avhenger blant annet av de kapasitetsbegrensninger som ligger i samfunnet. Oljedirektoratet har i beretningsperioden lagt økende vekt på å identifisere disse begrensningene og å vurdere hvor sterkt det er rimelig å vente at aktivitetsnivået kan endre seg fra år til annet uten at dette kommer i konflikt med begrensningene. Et viktig område der en har erfart kapasitetsbegrensninger er tilgang på endel kategorier kvalifisert personell. Dette kan resultere i manglende kvalitet både i planlegging og utføring av feltutbyggingsprosjekter så vel som leteboring. Moe-utvalget har påpekt de uheldige konsekvenser høyt tempo kombinert med manglende erfaring og kapasitet, har på kostnadene ved utbyggingsprosjekter i Nordsjøen. Av større betydning på lang sikt er imidlertid faren for sub optimal utnyttelse av ressursene i Nordsjøen som følge av feil planleggings- og utnyttelsesstrategi.

3.1.3.1 Dispensasjoner fra kvalifikasjonskrav
Det er særlig på leteboringsiden det har vært mangel på kvalifisert personell. Som følge av dette har Oljedirektoratet etter nøye vurderinger innvilget et større antall dispensasjoner i 1980. Dette har betydning for sikkerhets- vurderinger og Oljedirektoratet har derfor vært særlig opptatt av denne siden. Leteaktiviteten etter 4. og 5. konsesjons- runde har ført til desentraliserte base- og operasjonskontorer. Oljedirektoratet vil presisere at slik desentralisering stiller større krav til operatørens kapasitet og nødvendiggjør en styrking av deres landbaserte borepersonell.  Situasjonen når det gjelder ledende bore- personell er lite tilfredsstillende i dag. Imidlertid er utdannelseskapasiteten nå av et slikt omfang at man forhåpentligvis er i stand til å nå målsettingen om ikke å gi dispensasjoner etter 1.1.82. Økende kontrahering av norske boreplattformer og økt utbygging vil imidlertid raskt kunne medføre underskudd på kvalifisert borepersonell. Personellsituasjonen innen boring viser i dag stor knapphet på både ledende operativt personell og landbasert ingeniørpersonell.