Gass: Uten form og farge

26.08.2005
Norge kommer om få år til å eksportere mer gass enn olje. Norsk kontinentalsokkel inneholder mer enn 4000 milliarder Sm3 gass - nok til å dekke Storbritannias gassbehov i 40 år med dagens forbruk. Men hva er egentlig gass?

Tekst: Eric Mathiesen

Artikkelen er hentet fra Oljedirektoratets magasin Norsk sokkel nr. 2-2005
Artikkelen er hentet fra Oljedirektoratets magasin Norsk sokkel nr. 2-2005

Gass blir til på samme måte som olje. Planterester avsettes lagvis. Lagene blir med tiden dekket av andre avsetninger som leire, sand og grus. Når slike lag, som kalles kildebergarter, er dypt nok begravet, blir de utsatt for høyt trykk, og det blir tilført energi i form av varme.

Jo høyere temperatur en kildebergart blir utsatt for, jo større er mulighetene for at det dannes olje og gass.

De tyngste oljene blir dannet først. Gass dannes ved høyere temperatur enn olje, gjerne ved 150 - 160°C.

Gass er en fellesbetegnelse for stoff som verken har bestemt form eller volum. Gass består av fritt bevegelige molekyler som fyller rommet der de befinner seg. I reservoarene på norsk sokkel finnes det gass både i fri form som i gassfeltet Troll og i oppløst form som i oljefeltet Ekofisk.

Når gassen befinner seg i fri form i reservoarene, omtales den som fri gass. Hvis gassen frigjøres fra oljen, slik CO2 blir sluppet fri når en brusflaske blir åpnet, blir den omtalt som assosiert gass. En fellesbetegnelse for fri og assosiert gass er naturgass.

NATURGASS er en luktfri gassblandning som er lettere enn luft. Blandingen består av ulike hydrokarbongasser som ved normalt trykk og temperatur befinner seg i gassfase. Norsk naturgass har et høyt metaninnhold - mellom 80 og 90 prosent. I tillegg til metan inneholder naturgassen etan, propan, butan og små mengder tyngre hydrokarboner. Det finnes også karbondioksid, nitrogen og oksygen i naturgass.

Gass som strømmer opp fra brønnene eller blir skilt ut fra separatorer, er av ulik kvalitet. Uten videre foredling omtales den ofte som rikgass. RIKGASS består både av tørrgass og våtgass.

TØRRGASS er gass som ikke inneholder flytende hydrokarboner ved normalt atmosfærisk trykk og temperatur. Den består hovedsakelig av metan, men kan også inneholde noe etan. Begrepet salgsgass benyttes oftest om tørrgass.

VÅTGASS er en blanding av ulike gasskvaliteter som stort sett befinner seg i væskeform. Våtgass er en betegnelse som brukes på norsk om NGL, eller "Natural Gas Liquids".

NGL består av ulike gasser; etan, propan, butan og nafta og små mengder tyngre hydrokarboner. NGL omformes fra gass til væske ved små trykkendringer og transporteres med spesialskip.

LPG (Liquefied Petroleum Gas eller Light Petroleum Gas) er hovedsakelig propan og butan omgjort til væske i nedkjølingsanlegg. LPG er blitt produsert i Norge siden tidlig på 1960-tallet på ExxonMobils oljeraffineri på Slagentangen i Vestfold. LPG transporteres med spesialskip, og benyttes til oppvarming, koking og i petrokjemisk industri.

Ved tilstrekkelig lav temperatur (cirka -163°C) og atmosfærisk trykk går naturgassen over i flytende form. Ett tonn LNG (Liquified Natural Gas = flytende naturgass) tilsvarer cirka 1400 kubikkmeter gass. LNG transporteres med spesialskip og -biler.

LNG-teknologien åpner for nye muligheter for å transportere gass til markedet. Det er denne teknologien som gjør det mulig å selge gass fra Snøhvitfeltet i Barentshavet til kunder i USA og Sør-Europa.

CNG (Compressed Natural Gas = komprimert naturgass) er hovedsakelig metangass som er presset sammen under høyt trykk (200 bar). Gassen benyttes i Norge som drivstoff for busser, til oppvarming og i industrien. Den transporteres på tank.

Hydrokarbonene
Den enkleste av alle hydrokarboner, og hovedbestanddelen i naturgass, er metan. METAN omtales også som sumpgass eller gruvegass, avhengig av hvor den finnes i naturen. I tillegg til å være en god energikilde, er metan en drivhusgass. Når metan brenner i luft, blir det dannet karbondioksid og vann. I motsetning til etan, propan og butan kan ikke metan omdannes til væske ved høyt trykk. Metan kalles derfor en tørrgass.

ETAN er en fargeløs gass uten lukt, som blir flytende under trykk eller ved nedkjøling. Både etylen og etanol kan fremstilles av etan. Etan brukes både som brensel, kjølemiddel og i fremstilling av blant annet plast.

PROPAN blir flytende ved -42°C. De fleste kjenner bruken av propan fra campinglivet eller gassgriller. Den brukes også som energikilde for gassdrevne biler. Propan har i stor grad erstattet bruken av CFC som drivgass i sprayflasker.

BUTAN er også en gass som kan gjøres flytende ved hjelp av trykk eller nedkjøling. Den brukes til oppvarming, som råstoff til petrokjemisk industri og blandes i bensin for å gi høyere damptrykk.

I tillegg til disse betegnelsene på ulike typer gass, brukes også begrepene deponigass og biogass. BIOGASS er metanholdig gass som oppstår under gjæringsprosessen når organisk materiale brytes ned. En form for biogass er DEPONIGASS som finnes på søppelfyllinger. Denne gassen blir noen steder utnyttet til kraftproduksjon.

En stor del av verdens naturgassressurser ligger i fjerne områder. Når gass er påvist uten at det finnes lønnsomme måter å produsere, skipe og selge gassen, omtales den som strandet gass.

STRANDET GASS er altså forekomster av naturgass som det foreløpig ikke er mulig å transportere til markedet.

Gass for milliarder av år?
Måleenheten for tørrgass er standard kubikkmeter (Sm3). Målet gjelder ved atmosfærisk trykk og en temperatur på 15°C. Én Sm3 naturgass inneholder omtrent like mye energi som en liter fyringsolje. Det tilsvarer energien i om lag ti kWh elektrisitet. På grunn av at virkningsgraden i gasskraftverk ikke er 100 prosent, regnes det i praksis at 1 Sm3 naturgass tilsvarer 4 - 6 kWh.

På norsk sokkel har vi funnet mer enn 4,1 billioner Sm3 gass og 255 millioner tonn NGL. Det er nok til å dekke strømforbruket i et gjennomsnittlig norsk hus i mer enn en milliard år!