Geologens paradis

11.03.2005
I Oljedirektoratets lokaler lagres sand, grus og leire fra 3000 km boring fra norsk sokkel.

Anne Helene E. Baarøy

I en stor hall, som har fått navnet Steinlageret, oppbevares prøver av borekjerner og borekaks fra samtlige letebrønner på norsk sokkel. For geolog og Robert Williamssjefingeniør i Oljedirektoratet (OD), Robert W. Williams, er dette paradis.

- Det en herlig plass å være! Du kan jo si jeg er steingalen, men det er jo de fleste som jobber med geofag. Paleontologisk sett er det forskningsgrunnlag til flere tusen doktorgrader. Steinlageret legger selve grunnlaget for alt vi vet om norsk sokkel. Hvis vi ikke hadde hatt denne informasjonen, kunne vi heller ikke utvunnet olje og gass fra sokkelen, sier Williams.

En letebrønn bores for å påvise mulig forekomst av petroleum eller skaffe informasjon for å avgrense en påvist forekomst. Letebrønner omfatter undersøkelses- og avgrensningsbrønner. Samtlige selskaper som skal bore en letebrønn på norsk sokkel er pliktige til å levere en andel av alle borekjerner og borekaks som blir hentet opp. Regelen har vært gjeldene fra den første letebrønnen ble boret i 1966 og frem til i dag.

 

Kan ikke kastes

Kjerneprøven er en sylindrisk prøve tatt fra en bergartsformasjon ved kjerneboring. Hele lengden av borekjernene må leveres, men ikke i hele diameter. Kun et kvart lengdesnitt fra letebrønner, og et halvt lengdesnitt fra produksjonsbrønner er leveringspliktig. Lengden på kjerneboret kan variere fra cirka fem til 300 meter.

Borekaks er oppknust stein fra borekronen som bringes opp gjennom borehullet sammen med borevæsken (boreslammet). I tillegg til 123 kilometer med kjerneprøver, har OD ca 600 000 poser med borekaks. Dette utgjør tilsammen 3000 km.

Steinlageret har også væskerprøver fra de fleste funn på norsk sokkel. Disse blir oppbevart i et kjølerom som holder -20 C (for at flyktige hydrokarboner ikke skal fordampe). Prøvene analyseres og oppbevares i OD og det krever stor plass. Likevel kan de ikke kastes.

Forskere finner hele tiden nye teknikker som gjør at vi oppdager mer når vi analyserer geologisk data. Det er alltid noe å lære når vi går tilbake og analyserer eldre prøver med nye teknikker. Da kan vi få ny kunnskap som vi ikke hadde mulighet til å skaffe oss ved hjelp av de gamle teknikkene. Derfor er det så viktig å ta vare på alle prøvene, sier Williams.

Steinsamlingen er stor og fascinerende. Williams innrømmer at han gjerne skulle tilbrakt mer tid på Steinlageret.

Jeg er der ofte, men ikke så ofte som jeg ønsker. På laboratoriet er vi alltid i gang med prøvepreparering og mikrofossilanalyse. Vi er på lageret når vi skal plukke ut prøver som kan gi svar på problemet vi søker å løse.

En kostbar affære

Brønner er dyre å bore. En letebrønn koster rundt 100 millioner kroner. Kjernetaking koster cirka 50.000 kroner per meter, og fordyrer en allerede kostbar operasjon. Derfor er det vanligvis bare reservoarer som kjernebores. ( Et reservoar er avgrenset masse i undergrunnen hvor bergarten er så porøs eller sprekkfylt at den inneholder større mengder av en væske eller gass som kan utnyttes). Dette er viktig for å få et anslag over hvor store mengder hydrokarbon som kan utvinnes fra bergarten

Borekaks kommer opp sammen med borevæsken. Slike prøver kan tas Robert Williams studerer kjernerkontinuerlig og de er defor ikke så dyre.

Selv om prøvene ikke har en markedsverdi er de, økonomisk sett uerstattlige. Hvis vi ikke hadde tatt vare på dem, måtte vi ha boret over 1000 nye brønner. Det ville ha kostet hundre milliarder kroner. Tar vi hensyn til økt utvinning, nye olje - og gassfunn og mer effektiv (billigere) leting som følge av kjernestudier, blir verdien av kjernene noe helt sinnsykt astronomisk!, sier Williams

 

Brukes i prosjekter

Alle prøver er unndratt offentlighet i to år etter at de er tatt. Etterpå kan de lånes ut til undersøkelser og prøvetaking. Universiteter, konsulentfirma og oljeselskaper søker ofte om tilgang til prøvene for bruk i ulike prosjekter. Søknadene behandles i OD, og prøvene lånes ut mot at OD får sluttrapportene fra prosjektene. Dermed sikrer OD seg tilgang på analysene som er utført.

Steinlageret, stod ferdig i 1986. Siden den gang er bygget utvidet to ganger i løpet av 1990 - tallet. Og selv om arealet er på 2870m² og prøvene er stablet i Steinlagerethøyden, er Steinlageret i ferd med å vokse ut av huset igjen.














[ Hvordan søke om tilgang til prøvene ]

Kontaktperson i OD:
Robert W. Williams, tlf. 51 87 64 72


Tema: Geologi