Bindeledd med USA

27.04.2007
I en tid der oljemarkedet er preget av konflikter, blir Norge sett på som en stabil, sikker og forutsigbar energileverandør. Norges energiråd i Washington DC har vært viktig i arbeidet med å markedsføre norsk sokkel.
  • Eldbjørg Vaage Melberg / Arild Strømme (foto)

Lars Erik Aamot.

Lars Erik Aamot


For fem-seks år siden startet norske myndigheter en omfattende kampanje for å tiltrekke seg nye aktører til norsk kontinentalsokkel under overskriften Why Norway. Representanter fra Olje- og energidepartementet (OED) og Oljedirektoratet (OD) har deltatt på en rekke internasjonale konferanser for å markedsføre sokkelen.

I målgruppen for kampanjen var blant annet mellomstore amerikanske og kanadiske oljeselskap. En ivrig drivkraft i kampanjen har vært vår energiråd i Washington, Lars Erik Aamot. Både under OTC (Offshore Technology Conference) i Houston, en av verdens største petroleumskonferanser, og i tilknytning til arrangementer i regi av INTSOK (Norwegian Oil and Gas Partners), har han samarbeidet med OED, OD og amerikanske myndigheter om seminarer for spesielt inviterte selskap. Han har også vært i Canada sammen med Oslo Børs for å fortelle om norsk sokkel og vilkårene for å drive virksomhet i Norge. Markedsføringen har vært svært vellykket: Siden år 2000 er antallet aktører på norsk sokkel mer enn doblet.

 

GODE FORBINDELSER

Økonomen Lars Erik Aamot har vært energiråd ved den norske ambassaden i Washington siden 2004. Han kom fra en stilling som avdelingsdirektør med ansvar for økonomisk analyse i OED. Etter å ha jobbet i Hydro og Statkraft har han bred erfaring fra energisektoren.

Energirådens hovedoppgave er å følge amerikansk energipolitikk og utenrikspolitikk med ”energiøyne”. Han skal være bindeleddet mellom myndighetene i Norge og USA og bidra til en god energidialog mellom landene. Aamot oppfatter at myndighetsapparatet i USA generelt har begrenset kunnskap om Norge, men god kunnskap om Norge som energinasjon.

- USA ser på Norge som en stabil, sikker og forutsigbar energileverandør i en tid der oljemarkedet er preget av konflikter både i Midtøsten og i sentrale afrikanske produsentland. Samtidig innstrammes mulighetene for internasjonale oljeselskap i land som Venezuela og Russland. Derfor er det naturlig at amerikanske myndigheter i sin daglige aktivitet vier større oppmerksomhet til disse områdene enn til Norge. USA ser på Norge som et forbilde når det gjelder å utnytte sine petroleumsforekomster, sier han.

 

KLIMAPOLITIKK

Klimapolitikk står stadig høyere på den politiske dagsorden, også i USA. California har, sammen med delstatene på østkysten rundt New York, stilt seg i første rekke for å utvikle klimapolitiske virkemidler.

- Myndighetene i USA arbeider nå med å utforme et kvotesystem for klimagasser. I lang tid har slike virkemidler vært brukt blant annet på utslipp av svovel. I USA er det slik at delstatene har vide fullmakter, og en stor del av miljøpolitikken bestemmes av den enkelte delstat. I mange tilfeller har delstatene fungert som ”laboriatorier” for føderale myndigheter når det gjelder politikkutformingen, sier Aamot og fortsetter:

- President George W. Bush har til nå benyttet frivillige ordninger i sin innsats mot klimagassutslipp. Disse skal bidra til å nå målene hans om å redusere klimagassutslippene med 18 prosent fra 2002 til 2012, sier han.

Innføring av CO2-avgift – som i Norge har bidratt til store reduksjoner av CO2-utslippene i petroleumsvirksomheten - er det ikke mange i USA som har tro på. De fleste mener at et føderalt kvotesystem for klimagasser vil komme på plass i løpet av de nærmeste årene.

- USA er den nasjonen i verden med flest biler per innbygger. Likevel er det i ferd med å skje noe med amerikaneres holdning til tiltak også innen transportsektoren. Eksempelvis gis det betydelige skattefordeler ved kjøp av hybridbiler. Det blir satset på produksjon av biodrivstoff (etanol) og på energirelatert forskning, forteller Aamot.

USA passerte i 2006 Brasil som verdens største produsent av etanol. Bensinforbruket til den amerikanske bilparken er vesentlig høyere enn eksempelvis den europeiske. Selv om høyere priser, og etter hvert strengere krav til drivstoffeffektivitet, vil kunne bidra til lavere forbruk per kjørt kilometer, vil dette ta tid. Det amerikanske samfunnet er basert på et stort, og stadig større, transportbehov. Men bensinen koster fortsatt bare 2,50 dollar per gallon, det vil si cirka fem kroner literen – altså under halvparten av bensinprisen i Norge.

Spørsmål om energibruk og klimapåvirkning har også ført til at det forskes mer på kullkraft og alternativ energi som hydrogen og neste generasjons atomkraftverk.

 

BESØK HJEMMEFRA

For den norske ambassaden tar vertskapsrollen også mye tid – det er ofte besøk fra Norge. I løpet av sine fire år i Washington har energiråden hatt besøk av to norske olje- og energiministre, Thorhild Widvey og Odd Roger Enoksen. Sistnevnte var i USAs hovedstad i mars. OED har for øvrig mange og gode kontakter hos amerikanske myndigheter. Representanter fra de to land møtes ofte – både bilateralt og i internasjonale fora.

Aamot synes han har spennende dager som energiråd.

- Washington er en meget interessant og morsom by å være i. Det er utrolig mange flinke folk her, så dette er svært lærerikt. Dessuten er jo Washington verdens politiske hovedstad. Pulsen er høy!