Definisjoner, forklaringer og forkortelser

Ingress
18.05.2010
Informasjon om navnsetting av geologiske enheter i Norge er gitt i Nystuen, 1986. Kort beskrivelse av de morfologiske hovedtrekkene på havbunnen er gitt i Longva & Thorsnes, 2003.

2D-seismikk: Seismiske data som er innsamlet, prosessert og presentert som separate seismiske linjer / tverrsnitt gjennom undergrunnen.

3D-seimikk: Seismiske data innsamlet som tettliggende separate linjer, men prosessert og presentert som et tredimensjonalt volum av undergrunnen.

Akustisk impedans: Ledningsevne for lydbølger; produktet av lydhastighet og tettheten i et materiale.

Amplitude: Avstanden fra midtstillingen til en av ytterstillingene i en svingende bevegelse.

Amplitudeanomali: Et markert avvik i amplituden i en seismisk refleksjon. En amplitudeanomali kan indikere tilstedeværelse av hydrokarboner, men kan også være generert av litologiske endringer eller andre årsaker.

(Måling av) apatittfisjonsspor: Målinger av tettheten og lengden av fisjonsspor fra spalting av uran i mineralet apatitt. Bevaringen av fisjonssporene er temperaturavhengig, metoden gir derfor informasjon om sammenhengen mellom alder og begravningsdyp.

Assosiert gass: Naturgass oppløst i olje i reservoaret.

Avgrensningsbrønn: letebrønn som bores for å bestemme utstrekning og størrelse av en petroleumsforekomst som allerede er påvist av en undersøkelsesbrønn. (rf § 2)

Avkutningskriterier: Et eller flere kriterier som benyttes for å skille mellom det produktive og det uproduktive volumet i et reservoar. Vanlige avkutningskriterier er minsteverdier for permeabilitet, porøsitet, hydrokarbonmetning og/eller leirmineralinnhold.

Basalt: Mørk, finkornet lava. Betegnelsen blir også brukt om grunne intrusiver.

Basseng: En nåværende eller tidligere senkning i jordoverflaten.

Batyal: Havdyp mellom 200 og 2000 meter.

Biogen gass: Gass produsert av levende organismer.

Blokk: Sjøområdene innenfor kontinentalsokkelens yttergrense inndeles i blokker med en størrelse på 15 breddeminutter og 20 lengdeminutter, med mindre tilstøtende landområder, grenser mot andre staters kontinentalsokler eller andre forhold tilsier noe annet. (pl § 3-2)

Brudd: Oppbrytning av berggrunnen. Omfatter både sprekker og forkastninger.

Bruddsone: Sammenhengende struktur med flere nærliggende brudd.

Brønn: hull som bores for å finne eller avgrense en petroleumsforekomst og/eller for å produsere petroleum eller vann til injeksjonsformål, injisere gass, vann eller annet medium, eller kartlegge eller overvåke brønnparametere. Det er flere kategorier av brønner. En brønn kan bestå av en eller flere brønnbaner og ha ett eller flere endepunkt. (rf § 2)

Bunnsegl: Helt eller delvis forseglende bergart som avgrenser reservoaret mot en underliggende porøs bergart.

(Submarin) canyon: Undersjøisk gjel. Dyp kløft med steile sider på havbunnen.

Dom: En rund eller avlang høyde med regelmessig kurvet overflate.

Diagenese: Fysisk og kjemisk omdannelse av et løst sediment til en fast sedimentær bergart.

Diskonformitet: Inkonformitet der bergartene under og over det stratigrafiske bruddet hovedsakelig er parallelle.

Distal (geologisk): Fjernt fra sedimentenes kildeområde.

Dybdekonvertering: Omforming av seismiske observasjoner fra tid til dybde med hjelp av seismiske hastigheter.

Dyphavet: Områdene med havbunnsskorpe.

Eggakanten: Grensen mellom den flate kontinentalsokkelen og kontinentalskråningen. (Eggakanten er også benyttet som navn i ULB på et definert område i det sørvestlige Barentshavet.)

Ekstensjon: Strekking av jordoverflaten.

Elektromagnetiske undersøkelser: Måling av elektromagnetisk respons for å avdekke sammensetningen av undergrunnen. Se vedlegg 2, “Elektromagnetisk datainnsamling”.

Erosjon: Nedbryting av jordoverflaten ved ulike prosesser.

Facies: Fellestrekk ved en bergart eller en stratigrafisk enhet, som skiller den fra andre bergarter eller stratigrafiske enheter.

Fall: Helningen av en geologisk flate. Vinkelen måles i forhold til horisontalplanet, og retningen på fallet (fallretningen) er vinkelrett på den horisontale linje i flaten (strøkretningen).

Felle: Struktur som kan innholde hydrokarboner fordi den er avgrenset av tette (forseglende) bergarter som forhindrer, eller begrenser, videre migrasjon av hydrokarboner. Strukturell felle består av en avgrenset isolert høyde. Stratigrafisk felle består av isolerte reservoarbergarter omgitt av tette bergarter.

Felt: en eller flere petroleumsforekomster samlet som omfattes av godkjent plan for utbygging og drift (PUD) eller innvilget fritak fra PUD. (rf § 2)

Forkastning: Bruddflate som skiller mellom to bergartslegemer som er forflyttet i forhold til hverandre.

Forkastningsblokk: Blokk av jordskorpen som er helt eller delvis avgrenset av forkastninger, og er dannet som følge av bevegelser langs forkastningene.

Forkastningskompleks: Sone med flere forkastninger med omtrentlig lik orientering, hvor disse oftest har genetisk og tidsmessig sammenheng.

Formasjon: En avgrenset bergartskropp i en lagrekke. Formasjonen kjennetegnes ved sin stratigrafiske posisjon og sine karakteristiske egenskaper. Formasjon er den grunnleggende enheten for litostratigrafisk inndeling og navnsetting.

Forvitring: Nedbryting av bergarter ved kjemiske og fysiske prosesser.
Funn: en petroleumsforekomst, eller flere petroleumsforekomster samlet, som er oppdaget i samme brønnbane, og som gjennom testing, prøvetaking eller logging er sannsynliggjort å ha bevegelig petroleum (omfatter både kommersielt og teknisk funn). (rf § 2)

Funnsannsynlighet: Sannsynligheten for å påvise hydrokarboner i et prospekt ved boring. Funnsannsynligheten framkommer ved produktet av sannsynlighetene for at letemodellen fungerer, tilstedeværelse av reservoar, felle, kilde og migrasjon, samt av oppbevaring av hydrokarboner i fellen. (se letemodell)

Graben: Langstrakt senkning som er sunket inn mellom, og er avgrenset av, forkastninger langs flankene.

Gravimetriske undersøkelser: Måling av variasjonen av gravitasjonsfeltet (tyngdekraften) for å avdekke sammensetningen av undergrunnen.

Grunne borehull: hull som bores for å hente inn opplysninger om bergartenes karakteristika og/eller for å utføre geotekniske undersøkelser for plassering av innretninger, og som ikke bores for å påvise eller avgrense en petroleumsforekomst eller for å produsere eller injisere petroleum, vann eller annet medium. (rf § 2)

Grunnfjell: De eldste bergartene som danner basis for yngre avsetninger. I norsk petroleumsvirksomhet blir bergarter eldre enn devon betegnet som grunnfjell.

Grunnlinje: Grunnlinjene langs Norges kyst er definert som rette linjer trukket opp mellom punkter på de ytterste nes og skjær som stikker opp over havet ved lavvann (fjære sjø). Med rett linje forstås den korteste linje mellom to punkt (såkalt geodetisk linje). Det er definert i alt 103 grunnlinjepunkter langs Norges kystlinje. (hentet fra Statens kartverk)

Gruppe: Litostratigrafisk enhet med rang nest over formasjon. En gruppe inneholder to eller flere formasjoner.

Havbunnsskorpe: se jordskorpen.

Hengsel(-sone, -linje): Område som utgjør et betydelig brudd eller en betydelig endring.

(Land)heving: Heving av jordskorpen i forhold til havnivået.

Horst: Avlang hevet forkastningsblokk som er avgrenset av forkastninger på begge flankene.

Hydrokarboner: Kjemiske forbindelser med molekylkjeder bestående av karbon- (C) og hydrogenatomer (H). Olje og gass består av hydrokarboner. (se også petroleum)

Hydrostatisk trykk: Trykk i undergrunnen som tilsvarer trykket forårsaket av en sammenhengende vannsøyle fra havoverflaten.

Inkonformitet: Flate som representerer et betydelig stratigrafisk brudd i den geologiske lagrekken. Bruddet kan være forårsaket av erosjon og/eller ikke-avsetning.

(Seismiske) innlinjer: Snitt gjennom et 3D-seismisk volum, hvor snittet har samme orientering som de innsamlingslinjene.

In situ: I sin naturlige posisjon. Bergart som befinner seg der den ble avsatt.

Intrusive bergarter: Bergarter dannet ved intrusjon. I denne rapporten brukes begrepet om intrusive smeltebergarter.

Intrusjon: Gjennomtrengning. Bevegelig masse som har trengt inn i andre bergarter.

Inversjon, topografi: Endring av et områdes relative høyde. Omdannelse av en høyde til en senkning, eller omvendt.

Inversjon, seismikk og andre geofysiske metoder: Modellering av de fysiske egenskapene til bergartene og fluider i undergrunnen basert på innsamlede data.

Jordskorpen: Den ytterste delen av jorden. Jordskorpen under kontinentene (kontinental jordskorpe) er tykk (30 km eller mer). Jordskorpen under verdenshavene (havbunnsskorpe) er yngre og tynnere (8-10 km).

Kildebergart: Sedimentær bergart som har høyt innhold av organisk materiale, og hvor det organiske materialet er bevart på grunn av oksygenfattig avsetningsforhold. Ved innsynkning og oppvarming (modning) av kildebergarten kan det organiske materialet omdannes til hydrokarboner.

Kjerneprøve: Prøve tatt fra en bergartsformasjon ved kjerneboring eller ved bruk av sideveggskjerner.

Kompaksjon: Sammenpressing.

Kondensat: De tyngste delene av naturgassen. Kondensat er flytende ved normalt trykk og temperatur.

Kondensert sekvens: Sedimentær enhet hvor det har vært liten, og tidvis ingen, avsetning gjennom et langt tidsintervall.

Kontinentalmargin: Overgangssone mellom kontinentalskorpe og havbunnsskorpe.

Kontinentalskråning: Området fra eggakanten og ned til dyphavet.

Kontinentalsokkel: Området fra eggakanten og inn til kysten.

Kontinentalsokkelen, havbunnen og undergrunnen i de undersjøiske områder som strekker seg utover norsk sjøterritorium gjennom hele den naturlige forlengelse av landterritoriet til ytterkanten av kontinentalmarginen, men ikke kortere enn 200 nautiske mil fra grunnlinjene som sjøterritoriets bredde er målt fra, likevel ikke utover midtlinjen i forhold til annen stat med mindre annet følger av folkerettens regler for kontinentalsokkel utenfor 200 nautiske mil fra grunnlinjene eller overenskomst med vedkommende stat. (pl § 1-6 l))

Kopparr: Pockmark: Groper i havbunnen dannet av utstrømning av vann og / eller gass.

(Seismiske) krysslinjer: Snitt gjennom et 3D-seismisk volum, hvor snittet har vinkelrett orientering i forhold til innsamlingslinjene.

Kvartær: Den yngste geologiske perioden. Omfatter tidsperioden fra 2,6 millioner år siden fram til nå. Omfatter epokene pleistocen og holocen. (International Commission on Stratigraphy 2009). Tidligere definisjoner av kvartær, og pleistocen, omfattet kun tidsperioder etter 1,8 millioner år.

Lava: Bergartssmelte som flyter ut av vulkaner og størkner på overflaten.

Ledd: Litostratigrafisk enhet med rang nest under formasjon. Ledd brukes til litostratigrafisk inndeling av en formasjon, eller deler av en formasjon.

Letebrønn: brønn som bores for å påvise mulig forekomst av petroleum eller skaffe informasjon for å avgrense en påvist forekomst. Letebrønn er en fellesbetegnelse for undersøkelses- og avgrensningsbrønner. (rf § 2)

Letemodell: Et geografisk og stratigrafisk avgrenset område der et spesifikt sett med geologiske faktorer er til stede slik at petroleum skal kunne påvises i produserbare mengder. Slike geologiske faktorer er reservoarbergart, felle, moden kildebergart og migrasjonsveier samt at fellen er dannet før migrasjonen av petroleum opphørte. Alle funn og prospekter innenfor samme letemodell kjennetegnes ved letemodellens spesifikke sett av geologiske faktorer.

Litologi: Det samlede uttrykk av alle fysiske egenskaper i en bergart.

Litosfæren: Jordens ytre stive skall. Når ned til et dyp på omtrent 100 km.

Magnetiske spredningsanomalier: Varierende magnetisme i havbunnskorpe forårsaket av reverseringene av jordens magnetfelt.

Magnetometri: Måling av variasjonen i jordskorpens magnetfelt for å avdekke sammensetningen av undergrunnen.

Kontinental(margin): Overgangssone mellom kontinentalskorpe og havbunnsskorpe.

Migrasjon (geofysikk): Element i seismisk prosessering som plasserer de seismiske refleksjonene i rett posisjon. Migrasjon kan utføres i tids- eller i dybdedoméne. Migrasjon kan utføres før eller etter stakking.

Migrasjon (geologi): Bevegelse av hydrokarboner ut av kildebergarten og gjennom permeable bergarter.

Multiple (seismiske) refleksjoner: Repeterte og forsinkede refleksjoner i forhold til den primære refleksjonen.

Naturgass: Hydrokarboner i gassform. Naturgass består av metan, varierende mengder av tyngre hydrokarboner og varierende mengder av andre typer gasser.

Netto/brutto-forhold: Forholdet mellom det produktive volumet i forhold til totalvolumet i et reservoar. Se også avkutningskriterier.

Olje, petroleum som er flytende ved avskipningspunktet. (pf § 2 f))

Oljeekvivalent (o.e.): Brukes når ressursmengdene av olje, gass, NGL og kondensat skal summeres. En slik summering kan skje ved å anvende en felles egenskap: energi.
Begrepet oljeekvivalenter er knyttet til den energimengden som blir frigjort ved forbrenning av de ulike petroleumstypene.

Operatør, den som på rettighetshavers vegne forestår den daglige ledelse av petroleumsvirksomheten. (pl § 1-6 k))

(Opprinnelig) utvinnbare petroleumsmengder: totale, salgbare petroleumsmengder, fra produksjonsstart til produksjonen avsluttes, basert på det gjeldende anslaget av tilstedeværende mengder og utvinningsgrad. (rf § 2)

Overdekning: De overliggende bergarter og / eller løsmasse.

Overskyvning: Hendelse der bergartsmasse har blitt forflyttet langs en lavvinklet eller horisontal forkastning til å ligge over en annen bergartsmasse.

Overtrykk: Trykk i undergrunnen som overstiger det hydrostatiske trykket.

Passiv kontinental(margin): Overgangssone mellom kontinentalskorpe og havbunnsskorpe hvor platetektoniske bevegelser har opphørt.

Permeabilitet: Gjennomstrømmeligheten. Evnen til å transportere gass eller væske i et materiale. Måles i m2 eller darcy (D).

Petroleum, alle flytende og gassformige hydrokarboner som finnes i naturlig tilstand i undergrunnen, samt andre stoffer som utvinnes i forbindelse med slike hydrokarboner. (pl § 1-6 a))

Petroleumsforekomst, en ansamling av petroleum i en geologisk enhet, avgrenset av bergartstyper ved strukturelle eller stratigrafiske grenser, kontaktflate mellom petroleum og vann i formasjonen, eller en kombinasjon av disse, slik at den petroleum som omfattes overalt er i trykkommunikasjon gjennom væske eller gass. Departementet bestemmer i tvilstilfelle hva som skal anses å være en petroleumsforekomst. (pl § 1-6 b))

Petroleumsforskriften: FOR 1997-06-27 nr. 653: Forskrift til lov for petroleumsvirksomhet.

Petroleumsloven: LOV 1996-11-29-72: Lov om petroleumsvirksomhet.

Petroleumsvirksomhet, all virksomhet knyttet til undersjøiske petroleumsforekomster, herunder undersøkelse, leteboring, utvinning, transport, utnyttelse og avslutning samt planlegging av slike aktiviteter, likevel ikke transport av petroleum i bulk med skip. (pl § 1-6 c)

Platetektonikk: De store litosfæreplatenes bevegelser rundt på jordkulen, som medfører dannelse av fjellkjeder, bassenger og hav.

Plattform: Flatt og tektonisk relativt stabilt område.

Porøsitet: Forholdet mellom porevolumet og totalvolumet i en bergart.

Proksimal (geologisk): Nær sedimentenes kildeområde.

Prospekt: en mulig petroleumsfelle med et kartleggbart, avgrenset bergartsvolum. (rf § 2)

Prospektmulighet: Mulig petroleumsfelle der tilgjengelig datadekning og –kvalitet ikke er tilstrekkelig for å kartlegge eller avgrense bergartsvolumet.

Ravine: Nedskjæring dannet ved erosjon.

Refleksjonskoeffisient: Mål for andel av lydenergi som blir reflektert fra grensen mellom medier med ulik akustisk impedans.

Relieff: Terrengform og høydeforhold.

Ressurser: alle anslåtte petroleumsmengder. (rf § 2)

Ressursforskriften: FOR 2001-06-18 nr. 749 Forskrift for ressursforvaltning i petroleumsvirksomheten.

Rettighetshaver, fysisk eller juridisk person, eller flere slike personer, som etter loven her eller tidligere lovgivning innehar en tillatelse til undersøkelse, utvinning, transport eller utnyttelse. Er en tillatelse gitt til flere slike personer sammen kan uttrykket rettighetshaver omfatte både rettighetshaverne samlet og den enkelte deltager. (pl § 1-6 j)

Rift: Regional eller kontinentalskala graben dannet ved strekking av jordskorpen.

Risking: Fastsettelse av funnsannsynlighet.

Rygg: Langstrakt høyde som begrenses av bratte flanker.

Sediment: Avleiret løsmateriale eller bunnfall.

Sedimentkile: Form på sediment som tynner ut.

Seismisk hastighet: Lydhastigheten i et medium: Distanse dividert med tiden lydsignalet bruker på å tilbakelegge distansen.

Seismisk reflektor: Seismisk horisont: Grenseflate mellom ulike bergarter som gir en tolkbar seismisk refleksjon.

Seismisk refleksjon: Returnert lydenergi fra grenseflaten mellom to medier med ulik akustisk impedans.

Seismiske undersøkelser: Omfatter flere akustiske metoder. For kartlegging av kontinentalsokkelen benyttes hovedsakelig marin refleksjonsseismikk. Denne metoden er basert på å sende lydbølger fra en kilde nær havoverflaten og registrere reflektert energi ved hjelp av trykksensorer nær havoverflaten. Se vedlegg 1, “Marin refleksjonsseismikk”.

Sidelengsforkastning: Forkastning der bevegelsen primært har foregått i forkastningens strøkretning.

Slamvulkan: Krater hvor det strømmer ut vann, slam og gass.

Spillpunkt: Det dypeste punktet en felle kan fylles til.

Sprekk: Bruddflate som skiller mellom to bergartslegemer som ikke er forflyttet i forhold til hverandre.

Stakke: Summere flere seismiske registreringer hvor refleksjonene stammer fra samme refleksjonspunkt i undergrunnen. Stakking av flere seismiske registreringer forbedrer signal/støy-forholdet.

Stakkehastighet: De seismiske registreringene som benyttes i stakking har ulik toveisgangtid på grunn av ulik avstand mellom kilde og mottaker. Alle registreringene må omformes til minimumstoveisgangtid ved hjelp av stakkehastigheter før de kan summeres. Stakkehastighet er ikke identisk med seismisk hastighet.

Standardbetingelser: Betingelser for angivelse av olje- og gassvolum: temperatur på 15° C og trykk lik 1,01325 bar (standard lufttrykk).

Stratigrafi: Inndeling av lagrekken i sedimentære og andre lagdelte bergarter. Litostratigrafi er inndeling basert på bergartens sammensetning. Kronostratigrafi er inndeling basert på bergartenes alder. Biostratigrafi er inndeling basert på bergartenes fossilinnhold.

Struktur: To betydninger: 1) Trekk ved en bergart som ikke skyldes kjemiske sammensetning, men deformasjon. 2) Et avgrenset bergartsvolum.

Strukturelementer: Strukturgeologiske formelementer: Regionale strukturelle former dannet ved tektoniske bevegelser.

Strukturgeologi: Studiet av geologiske strukturer som har oppstått ved deformasjon.

Strøk: Orienteringen av en horisontal linje i en geologisk flate. Se også fall.

Takbergart: taksegl: Helt eller delvis forseglende bergart over reservoaret i en felle.

Tektonikk: Storskalaprosessene som fører til dannelse og deformasjon av jordskorpen.

Topografi: Terrengforhold.

(Minimums) toveisgangtid: Tiden en lydbølge benytter fra kilden til reflektoren pluss tiden den reflekterte lydbølgen benytter til mottakeren, forutsatt at kilden og mottakeren er på samme sted. Seismiske linjer vil oftest ha toveisgangtid (i millisekunder) som vertikal skala.

Transformforkastning: Sidelengsforkastning i platetektonisk sammenheng.

Turbiditt: Submarin avsetning som er dannet av sedimentstrømmer som har beveget seg nedover skråninger.

Undersøkelsesbrønn: letebrønn som bores for å undersøke om det finnes (påvise) petroleum i en mulig forekomst. (rf § 2)

Uoppdagede ressurser: Petroleumsmengder som på et gitt tidspunkt er anslått til å kunne bli utvunnet fra forekomster som ennå ikke er påvist ved boring.

Utbrent kildebergart: Kildebergart som har vært utsatt for så høy temperatur at den ikke lenger kan avgi hydrokarboner.

Utvinning, produksjon av petroleum, herunder boring av utvinningsbrønner, injisering, assistert utvinning, behandling og lagring av petroleum for transport, og avskipning av petroleum for transport med skip, samt bygging, plassering, drift og bruk av innretning for utvinning. (pl § 1-6 g))

Utvinningsgrad: Forholdet mellom petroleumsmengde som kan utvinnes fra en forekomst og petroleumsmengde opprinnelig til stede i forekomsten. (rf § 2)

Utvinningstillatelse: En utvinningstillatelse gir enerett til undersøkelse, leteboring og utvinning av petroleumsforekomster på områder som omfattes av tillatelsen. Rettighetshaver blir eier av den petroleum som produseres. (pl § 3-3))

Vannmetning: Forholdet mellom volumet av vann i porevolumet og det totale porevolumet i et olje- eller gassreservoar.

(Sediment)vifte: Arealmessig form på sedimenter som sprer seg ut fra et smalt tilførselsområde.

Vulkanske bergarter: Bergarter dannet ved vulkanisme. Omfatter både bergarter som har brutt fram på overflaten (ekstrusive bergarter, lava) og assosierte gangbergarter som har trengt inn i andre typer bergarter (intrusive bergarter).

 

 

FORKORTELSER 

Bg: Formasjonsvolumfaktoren for gass. Oppgis i Rm3/Sm3.

Bo: Formasjonsvolumfaktoren for gass. Oppgis i Rm3/Sm3. 

CSEM: Controlled Source Electromagnetic: Elektromagnetisk undersøkelse med kontrollert kilde.

EM: Elektromagnetisk (undersøkelse).

FLB: Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (forvaltningsplan). St.meld. nr. 8 (2005-2006).

GOR: Gass/olje-forhold. Oppgis i Sm3/Sm3.

Hz: Hertz. Enhet for frekvens, svingning per sekund. 

mD: Millidarcy. Enhet for permeabilitet.

mfl.: Med flere

MMT: Marine Magnetotelluric: Marin magnetotellurisk undersøkelse

NGU: Norges geologiske undersøkelse

o.e.: Oljeekvivalent

pf: Petroleumsforskriften: FOR 1997-06-27 nr. 653: Forskrift til lov for petroleumsvirksomhet.

pl: Petroleumsloven: LOV 1996-11-29-72: Lov om petroleumsvirksomhet.

PSTM: Prestack Time Migration (geofysikk): migrasjon i tidsdoméne før stakking.

red.: Redaktør(er)

rf: Ressursforskriften: FOR 2001-06-18 nr. 749 Forskrift for ressursforvaltning i petroleumsvirksomheten.

Rm3: Reservoarkubikkmeter. Volumenhet angitt ved rådende reservoarbetingelser (trykk og temperatur).

ROV: Fjernstyrt undervannsfartøy (fra engelsk: ”Remotely operated vehicle”)

Sm3: Standardkubikkmeter. Volumenhet angitt ved standardbetingelser, dvs. temperatur på 15° C og trykk lik 1,01325 bar (standard lufttrykk).

TOC: Total Organic Content: totalt innhold av organisk materiale.

ULB: Utredning av konsekvenser av helårig petroleumsvirksomhet i området Lofoten – Barentshavet.

Ωm: Ohmmeter. Måleenhet for Resistivitet (Spesifikk elektrisk motstand).