En fiskeøgle fra trias på Svalbard
22.02.2011 Under geologisk feltarbeid for Oljedirektoratet sommeren 2007 fant geologene et godt bevart skjelett av en liten fiskeøgle på et fjellplatå like ved Muenfjellet, på vestkysten av Edgeøya på Svalbard. Selv om rester etter fiskeøgler ikke er uvanlig på Svalbard, er det svært sjelden at hodet er bevart – noe som var tilfelle med dette funnet.
-
Jan Stenløkk
En av platene med fiskeøglefossilt løftes forsiktig ut, for å bli bandasjert med gips for transport til båten. Øyehulen og ”nebbet” er godt synlig, og rundt ligger deler av ribbein og ryggvirvler (foto: Jan Stenløkk).
Oljedirektoratets feltprogram fortsatte året etter, og Naturhistorisk museum i Oslo ble invitert med for om mulig å ta ut og sikre de viktige fossilene. Miljøverndepartementet ga museet tillatelse til å ta ut inntil tre øgleskjeletter.
På Edgeøya ligger fiskeøglene i et metertykt lag med skifer som ble avsatt i midtre trias (Botneheiaformasjonen) for cirka 230 millioner år siden. Knoklene består ofte av et blåfarget mineral, og er derfor lette å få øye på. Fossilene lå godt framme i dagen, og var derfor sterkt utsatt for forvitring gjennom frostsprengning og annen erosjon.
![]() |
Kart over Muen-lokaliteten, som ligger |
I løpet av 2008-feltsesongen var paleontologene fra Naturhistorisk museum på Muen-platået i to dager, og uttaket av fossilene lyktes over all forventning. Det ble samlet inn en rekke øgleknokler; hodeskaller, kjever, ryggrader, overarmsbein, hofte- og skulderknokler og ribbein. Flere av disse hang sammen i større skjelettgrupper. Museet fikk også med seg tre mer eller mindre komplette skjeletter av fiskeøgler. På to av disse var kraniet bevart. Et større skjelett ble også funnet, men det ble ikke tatt ut på grunn av størrelsen og tidspress.
Fiskeøglene levde i jordens middeltid ˗ i trias, jura og kritt. Med sin strømlinjeformede kropp liknet den på vår tids delfiner og hvaler, og var tilpasset et liv i vann. Fiskeøglene pustet luft, de fødte levende unger og spiste fisk og blekksprut.
En utfordring i arbeidet med å sikre fiskeøgleskjelettene var isbjørn, som holder til og ferdes i dette området. Isbjørnene var også på plass sommersesongen 2008. En bjørn kom mot geologene og la seg ned et stykke unna for å følge med i arbeidet. For sikkerhets skyld ble arbeidet avsluttet så fort som praktisk mulig.
Oljedirektoratet har delvis sponset prepareringen av fossilet. Den mest komplette, lille fiskeøglen ble høsten 2010 sendt til Löwentor-museet i Stuttgart i Tyskland. Her ble den blant annet sandblåst, slik at knoklene kommer bedre fram. Eksemplaret skal brukes på museet i Tyskland, i forbindelse med opplæring av en nytilsatt preparant ved Naturhistorisk museum i Oslo. Slik får museet i Oslo både et preparert eksemplar, og preparanten får innsikt i moderne prepareringsmetoder.
Det best bevarte fiskeøglefossilet er lånt ut av naturhistorisk museum til Oljedirektoratet i Stavanger, for å ligge på utstilling i resepsjonen i det nye kontorbygget. Men dersom det viser seg å være en ny art fiskeøgle, som til nå har vært ukjent for vitenskapen, skal funnet belegges med et type-eksemplar. En slik holotype må oppbevares på museum, og Oljedirektoratet får i så fall en avstøpning av originalen.
Oppdatert: 22.02.2011