Oljedirektoratet

IOR-prisen til rettighetshaverne i Åsgard

30.08.2016 Oljedirektoratets pris for økt utvinning 2016 tildeles rettighetshaverne i Åsgard-feltet i Norskehavet.

Prisen gis for løsningen med gasskompresjon på havbunnen – noe som gir nærmere 50 millioner standard kubikkmeter (306 millioner fat o.e) gass og kondensat i gevinst.

I begrunnelsen heter det at Åsgard gasskompresjon i Norskehavet er et resultat av langvarig innsats fra modige ledere og entusiastiske ingeniører. Rettighetshaverne – Statoil (operatør, 34,57 prosent), Petoro (35,69), Eni (14,82), Total (7,68) og ExxonMobil (7,24) – har vist evne til å stå løpet helt ut fra idé til beslutning og iverksetting.

Kompressoren ble satt i produksjon den 16. oktober 2015 og er den første av sitt slag i verden.

Anlegget står på 300 meters havdyp, og er på størrelse med en fotballbane. Gassen hentes opp fra reservoarer 2500 meter ned i undergrunnen.

Idéen ble sådd for mer enn 20 år siden. Utprøving av havbunnsinstallasjoner på feltene Draugen, Troll, Tordis og Tyrihans i perioden 1994 til 2009 har vært viktige steg fram mot denne banebrytende teknologien.

Utviklingen har skjedd i et nært og tillitsfullt samarbeid mellom oljeselskap og flere leverandører som har konkurrert om oppdragene.

«Et slikt samarbeid er spesielt viktig i dagens krevende situasjon for næringen. Vi må etterstrebe å opprettholde norsk sokkels verdensledende leverandørklynge,» sa oljedirektør Bente Nyland under utdeling av prisen på åpningsarrangementet på ONS 2016 i Stavanger.

Hun sender ut et signal til næringen om ikke å kutte kostnadene så mye at det blir umulig for Norges olje- og gassindustri å fortsatt gjøre teknologisprang i verdensklasse: «Vi i Oljedirektoratet vil gjerne utfordre flere aktører til å få til slikt samarbeid.»

Åsgard havbunnskompresjon er ikke bare et viktig bidrag for å øke utvinningen fra feltet – teknologien gir også muligheter for å øke utvinningen av olje og gass fra andre felt på norsk sokkel.

Havbunnsprosessering, og gasskompresjon spesielt, gjør det enklere å utvikle felt på dypt vann og i områder langt fra infrastruktur.

Gasskompresjon på havbunnen på Åsgard skal gi 49 millioner standard kubikkmeter (Sm3) gass og kondensat – tilsvarende 306 millioner oljeekvivalenter. Gassen og kondensatet kommer fra reservoarene Midgard og Mikkel.

Utvinningsgraden på Midgard er ventet å øke fra 71 til 86 prosent, og fra 46 til 68 prosent på Mikkel.

 

Åsgard havbunnskompresjon

Åsgard havbunnskompresjon startet 16. oktober i 2015 og anlegget er det første av sitt slag i verden.
Totalt er 22 moduler installert og koblet opp.

 

Nyland minner om at det inngår i selskapenes arbeidsforpliktelse å forsøke å utvinne alle økonomiske ressurser: «Det skjer selvsagt ikke uten risiko, og vi bejubler derfor utvikling av teknologi og pilotforsøk. Når vi ser at det lykkes, slik som i tilfellet Åsgard, må vi berømme oppfinnsomheten og motet selskapene har vist. De har tatt en investeringsrisiko, og nå kommer belønningen.»

Hun tror et slikt prosjekt ville hatt en trangere fødsel i dagens kostnads- og oljeprisregime: «Samtidig viser dette at et felts lønnsomhet gjøres opp når det stenger ned, og ikke av dagens olje- og gasspriser.»

Søknad om godkjenning av endret plan for utbygging og drift ble sendt til Olje- og energidepartementet den 16. august 2011. Søknaden ble godkjent i Stortinget 27. mars 2012.

Myndighetene har også bidratt gjennom støtte til grunnforskning og Demo 2000s støtte til uttesting av havbunns gasskompresjon tidlig på 2000-tallet.

Teknologiprosjektet har vært krevende. Statoil begynte å teste teknologien ved K-lab på Kårstø allerede i 2008, hvor det prøvde ut en fullskalamodell under vann. De viktigste kvalifiseringsområdene har vært kraftforsyning til kompressorene, motor til kompressorene og kontrollsystemene. I tillegg har utviklingen av installasjonssystemet for modulene vært sentralt.

Vinnerene av IOR-prisen (foto: Arne Bjørøen)

Vinnerene av IOR-prisen
(foto: Arne Bjørøen)

Oppdatert: 04.12.2023

Siste nyheter

Gassbanken i Barentshavet
08.12.2023 Analyser viser at Barentshavet inneholder betydelige ressurser, og sannsynligvis mer gass enn olje. Hva må til dersom Norge skal forsyne Europa med etterspurte økte gassvolumer?
Mye å hente i tette reservoarer
06.12.2023 På norsk sokkel finnes det store påviste gassressurser det per i dag ikke er utvinningsplaner for. Mye av denne gassen finnes i tette reservoarer – noe som gjør den utfordrende å produsere.
Boreløyve for brønn 7219/6-1
06.12.2023 Oljedirektoratet har gitt Vår Energi AS boreløyve for brønn 7219/6-1 i utvinningsløyve 1025 S, jf. ressursforskrifta paragraf 13.
Verdifulle gassressurser ligger brakk
05.12.2023 Oljedirektoratet (OD) har kartlagt hvilke gassressurser som av ulike grunner ennå ikke er utviklet. Flere av funnene er samfunnsøkonomisk lønnsomme å utvinne.
Boreløyve for brønn 15/9-25
30.11.2023 Oljedirektoratet har gitt Harbour Energy Norge AS boreløyve for brønn 15/9-25 i utvinningsløyve 1138, jf. ressursforskrifta paragraf 13.
Produksjonstal oktober 2023
21.11.2023 Førebels produksjonstal i oktober 2023 viser ein gjennomsnittleg dagsproduksjon på 1 981 000 fat olje, NGL og kondensat.
Oljedirektoratet endrer navn til Sokkeldirektoratet
16.11.2023 Oljedirektoratet (OD) endrer navn til Sokkeldirektoratet 1. januar 2024. Det nye navnet gjenspeiler at direktoratet, i tillegg til petroleum, har fått flere arbeidsoppgaver knyttet til lagring av CO2, havvind og havbunnsmineraler de siste årene.
Boreløyve for brønn 35/11-28 S
16.11.2023 Oljedirektoratet har gitt Equinor Energy AS boreløyve for brønn 35/11-28 S i utvinningsløyve 248 C, jf. ressursforskrifta paragraf 13.
Boreløyve for brønn 35/6-4 A
15.11.2023 Oljedirektoratet har gitt Neptune Energy Norge AS boreløyve for brønn 35/6-4 A i utvinningsløyve 929, jf. ressursforskrifta paragraf 13.
Er du på jakt etter ny jobb?
14.11.2023 Vi har nå ledig stilling som miljørådgiver og dataforvalter ved våre kontorer i Stavanger og Harstad.