Oljedirektoratet

Nye mineralforekomster i dyphavet

11.09.2018 Oljedirektoratet har nettopp avsluttet et vellykket tre-ukers datainnsamlingstokt på Mohnsryggen vest i Norskehavet.

Mohnsryggen er en spredningsrygg som skiller mellom to oseaniske plater, og formålet med toktet var å undersøke om det kunne finnes forekomster av mineralressurser i dette området.

Kartleggingen viser at OD har identifisert et stort område med sulfidmineraler som ikke er kjent fra tidligere. Her kan det finnes viktige industrimetaller som kobber, sink, kobolt, nikkel, vanadium, wolfram og sølv.

Oljedirektoratet har fått i oppgave å påvise og kartlegge mineraler i dyphavet etter at Olje- og energidepartementet fikk forvaltningsansvaret for mineralforekomster på kontinentalsokkelen.

Under årets tokt har OD undersøkt et område på 90 km x 35 km sentralt over spredningsryggen der vanndypet varierer mellom 1200 og 3500 meter. Toktet ble gjennomført med fartøyet Seabed Worker, som eies av Swire Seabed AS.

Geolog Jan Stenløkk i OD deltok på toktet. Han forteller at kartleggingen ble utført med en autonom undervannsfarkost, Kongsberg Hugin AUV, som kartla havbunnen i lange korridorer, til sammen 750 kilometer. AUV’en var utstyrt med en rekke sensorer, blant annet bunnpenetrerende ekkolodd. Det ble også samlet inn multistråle batymetri, syntetisk apertur sonardata, magnetometri og spontan potensialfeltdata. AUV’en ble operert av Ocean Floor Geophysics.

«Områder der disse dataene indikerte mulige mineralforekomster ble undersøkt med en fjernstyrt undervannsfarkost, også kjent som ROV, og det ble samlet inn store mengder foto- og videomateriale. I tillegg er det samlet inn en rekke mineralprøver», forteller Stenløkk.

Sjøvannet trenger dypt ned i havbunnen, blir varmet opp til over 400 grader av underliggende magmakamre, og løser opp en rekke mineraler. Det varme vannet spyles ut på havbunnen igjen gjennom såkalte svarte skorsteiner («black smokers») der mineralene felles ut i kontakt med det kalde sjøvannet. Når magmakamrene flytter seg på grunn av spredningen mellom platene, stopper utspylingen av varmtvannet og skorsteinene faller sammen og blir til slutt grushauger på havbunnen.

Det nye området med sulfidmineraler som ble oppdaget inneholder mange slike grushauger og sammenraste skorsteiner, blant annet en 26m høy, ikke-aktiv «black smoker», i tillegg til noen aktive systemer. Mineralprøvene tatt fra disse grushaugene, vil nå bli gjenstand for en rekke analyser. I tillegg skal alle kartleggingsdata fra sensorene fra AUV’en bearbeides videre og tolkes.

Letedirektør Torgeir Stordal i Oljedirektoratet sier at myndighetene er svært godt fornøyd med resultatet av årets tokt, som er det første mineraltoktet operert av OD. «Det er gledelig at vi har funnet en helt ny forekomst. I tillegg har vi foretatt utprøvning av en rekke måle- og kartleggingsteknikker som vil komme til nytte i framtidige datainnsamlingstokt.»

Kartleggingsområdet (rød firkant) sentralt på Mohnsryggen i Norskehavet. Kartet viser også potensielle områder for havbunnsmineraler som sulfider og skorper.

Kartleggingsområdet (rød firkant) sentralt på Mohnsryggen i Norskehavet. Kartet viser også potensielle områder for havbunnsmineraler som sulfider og skorper.

 

Nedraste ikke-aktive skorsteiner (skjermbilde fra operasjonsrommet)

Nedraste ikke-aktive skorsteiner
(skjermbilde fra operasjonsrommet)

 

Sulfidmineraler som store fragmenter og grushauger (skjermbilde)  

Sulfidmineraler som store fragmenter og grushauger
(skjermbilde)

 

Syntetisk apertur sonardata over områder med aktive og inaktive skorsteiner (overdrevet vertikal skala)

Syntetisk apertur sonardata over områder med aktive og inaktive skorsteiner
(overdrevet vertikal skala)


Oppdatert: 11.09.2018

Siste nyheter

Gassbanken i Barentshavet
08.12.2023 Analyser viser at Barentshavet inneholder betydelige ressurser, og sannsynligvis mer gass enn olje. Hva må til dersom Norge skal forsyne Europa med etterspurte økte gassvolumer?
Mye å hente i tette reservoarer
06.12.2023 På norsk sokkel finnes det store påviste gassressurser det per i dag ikke er utvinningsplaner for. Mye av denne gassen finnes i tette reservoarer – noe som gjør den utfordrende å produsere.
Boreløyve for brønn 7219/6-1
06.12.2023 Oljedirektoratet har gitt Vår Energi AS boreløyve for brønn 7219/6-1 i utvinningsløyve 1025 S, jf. ressursforskrifta paragraf 13.
Verdifulle gassressurser ligger brakk
05.12.2023 Oljedirektoratet (OD) har kartlagt hvilke gassressurser som av ulike grunner ennå ikke er utviklet. Flere av funnene er samfunnsøkonomisk lønnsomme å utvinne.
Boreløyve for brønn 15/9-25
30.11.2023 Oljedirektoratet har gitt Harbour Energy Norge AS boreløyve for brønn 15/9-25 i utvinningsløyve 1138, jf. ressursforskrifta paragraf 13.
Produksjonstal oktober 2023
21.11.2023 Førebels produksjonstal i oktober 2023 viser ein gjennomsnittleg dagsproduksjon på 1 981 000 fat olje, NGL og kondensat.
Oljedirektoratet endrer navn til Sokkeldirektoratet
16.11.2023 Oljedirektoratet (OD) endrer navn til Sokkeldirektoratet 1. januar 2024. Det nye navnet gjenspeiler at direktoratet, i tillegg til petroleum, har fått flere arbeidsoppgaver knyttet til lagring av CO2, havvind og havbunnsmineraler de siste årene.
Boreløyve for brønn 35/11-28 S
16.11.2023 Oljedirektoratet har gitt Equinor Energy AS boreløyve for brønn 35/11-28 S i utvinningsløyve 248 C, jf. ressursforskrifta paragraf 13.
Boreløyve for brønn 35/6-4 A
15.11.2023 Oljedirektoratet har gitt Neptune Energy Norge AS boreløyve for brønn 35/6-4 A i utvinningsløyve 929, jf. ressursforskrifta paragraf 13.
Er du på jakt etter ny jobb?
14.11.2023 Vi har nå ledig stilling som miljørådgiver og dataforvalter ved våre kontorer i Stavanger og Harstad.