Oljedirektoratet

Er glasset halvtomt eller halvfullt?

Snorre-field-Copyright-Equinor

Gjennom ulike tiltak er de utvinnbare ressurser på Snorre nesten tredoblet i forhold til opprinnelig utbyggingsplan (PUD). Illustrasjon: Equinor

17.06.2022 Det er ingen grunn til å hvile på laurbærene når et gammelt felt kommer til haleproduksjonen.

Som et av de største prosjektene for økt oljeutvinning, bør Snorre i Nordsjøen skape presedens.

Snorre-feltets historie inneholder tautrekking om oppsidemuligheter, operatørskifter, teknologi og flere utbyggingsplaner.

I 2018 ble endret Plan for utbygging og drift (PUD) godkjent av norske myndigheter. Snorre expansion project inkluderte seks havbunnsrammer, hver med fire nye brønner som ble knyttet til Snorre A-plattformen. Produksjonen kom i gang i 2020.

Fram til da var det investert astronomiske 105 milliarder kroner i Snorre. Framtidige investeringer (fra 2020) beløper seg til flere ti-talls milliarder. Store summer, men pengene kommer til å kaste av seg.

 

Oljedirektoratet 50 år

Alle felt på norsk kontinentalsokkel har sine unike særtrekk.

Det har krevd mye hodebry og hardt arbeid fra mange aktører å utvikle den norske feltparken til det den er i dag, med høy regularitet i produksjonen – og forlenget levetid for mange av feltene.

I løpet av de siste 50 årene har Oljedirektoratet spilt en viktig rolle – eller delrolle – i utviklingen av mange felt – og i forvaltningen av data fra sokkelen. I denne artikkelserien forteller vi noen av historiene.

 

 

Tredoblet

Utvinnbare reserver i Snorre-feltet har steget fra 118 millioner standard kubikkmeter (Sm3) oljeekvivalenter (740 millioner fat) til 320 millioner Sm3 (2000 millioner fat).

Flere satsinger på å øke oljeutvinningen gjennom flere år gjør Snorre til det kanskje største prosjektet for økt oljeutvinning på norsk sokkel. Klare mål, langsiktig tenkning, og samarbeid mellom rettighetshavere og myndigheter, har gitt gode resultater på Snorre.

Snorre expansion project alene bidrar til å øke utvinningen fra Snorre-feltet med om lag 31 millioner standard kubikkmeter olje (200 millioner fat). Utvinningsgraden på feltet stiger fra 46 prosent til 51 prosent.

Historien

Et kjapt tilbakeblikk: Feltet ble påvist i 1979. Første PUD ble godkjent i 1988 og produksjonen kom i gang i august 1992. Det ble bygd ut med en stekkstagplattform (den første i Norge) og norske Saga Petroleum var operatør, med teknisk støtte fra Exxon. Snorre var så midlertidig på Hydros hender før Statoil (nå Equinor) tok over. I opprinnelig PUD ble levetiden for Snorre anslått til 2011-2014.

Les mer om utbyggingsløsning og andre fakta.

Strategier for videreutvikling av Snorre har blitt vurdert helt siden 2005. I 2015 stod aktørene overfor et veivalg. Snorre inneholdt mye olje som Equinor og partnerne ikke kunne nå med eksisterende utbyggingsløsning. Plattformene på feltet stod foran oppgradering for å få forlenget levetid. Produksjonstillatelsen stod i ferd med å utløpe. Skulle det satses. Eller ikke?

Krevde innsats

Myndighetene med Oljedirektoratet i spissen, definerte Snorre som et prioritert prosjekt. Direktoratet hadde god kompetanse på geologien og reservoarene der. Operatør Equinor og partnerne ble møtt med faglig tunge argumenter; det måtte bores mange flere brønner. Operatøren har uttalt man var «bundet til masta». Snorre expansion project ble opprettet.

Den faglige dialogen har gjennom alle år blitt beskrevet som «god». Partene var ikke alltid enig faglig, men gjennom diskusjonene kom løsningene.

Riset bak speilet var at lisensen gikk ut på dato, og det var myndighetens håndtak for å kreve mer innsats.

Flere løsninger som var kostbare ble diskutert. Så kom oljeprisfallet i 2014, og hele industrien ble tvunget til å kutte kostnadene drastisk. Riggratene gikk ned og riggene lå ledig og de kunne tas inn billigere. Etter flere forsinkelser kom det en ny PUD for Snorre.

Myndighetene på sin side, var fornøyd med at målet om god ressursforvaltning, langsiktig tenkning og å maksimere verdiskapingen på Snorre hadde tatt en avgjørende vending.

Ideene om ny utbyggingsløsning har pendlet mellom en ny plattform, til en enkelt bunnramme og til det som ble løsningen, seks nye bunnrammer med totalt 24 brønnslisser.

Mer å hente

Og det trenger ikke å stoppe der. Det arbeides planer for ytterligere utvikling for å øke utvinningen enda mer.

Det er gjort flere funn nær Snorre og disse kan bli knyttet opp til Snorre med nye bunnrammer.

VAG er en nøkkel til å øke uttaket av olje fra de kompliserte reservoarene som utgjør Snorre. VAG står for vann-alternerende-gass. Altså en blanding av gass og vann for å presse ut olje fra de små porene i reservoaret. Det første forsøket med VAG på Snorre skjedde allerede i 1994.

Oljedirektoratet har siden tidlig på 1990-tallet hatt tro på at VAG kan gi mye ekstra olje, og presenterte en modell for dette. Og gjerne en ny plattform, Snorre C. Det ble bunnrammer. Men med nok brønner og det er sett på som det avgjørende.

Med bidraget fra Snorre expansion project, er det beregnet at feltet kan ha lønnsom produksjon ut over 2040. Det hører også med til historien at prosjektet ble gjennomført raskere enn planlagt – og til lavere kostnad.

 

Kontakt

Ola Anders Skauby

Direktør kommunikasjon, samfunnskontakt og beredskap

Tlf: 905 98 519

Oppdatert: 17.06.2022

Siste nyheter

Gassbanken i Barentshavet
08.12.2023 Analyser viser at Barentshavet inneholder betydelige ressurser, og sannsynligvis mer gass enn olje. Hva må til dersom Norge skal forsyne Europa med etterspurte økte gassvolumer?
Mye å hente i tette reservoarer
06.12.2023 På norsk sokkel finnes det store påviste gassressurser det per i dag ikke er utvinningsplaner for. Mye av denne gassen finnes i tette reservoarer – noe som gjør den utfordrende å produsere.
Boreløyve for brønn 7219/6-1
06.12.2023 Oljedirektoratet har gitt Vår Energi AS boreløyve for brønn 7219/6-1 i utvinningsløyve 1025 S, jf. ressursforskrifta paragraf 13.
Verdifulle gassressurser ligger brakk
05.12.2023 Oljedirektoratet (OD) har kartlagt hvilke gassressurser som av ulike grunner ennå ikke er utviklet. Flere av funnene er samfunnsøkonomisk lønnsomme å utvinne.
Boreløyve for brønn 15/9-25
30.11.2023 Oljedirektoratet har gitt Harbour Energy Norge AS boreløyve for brønn 15/9-25 i utvinningsløyve 1138, jf. ressursforskrifta paragraf 13.
Produksjonstal oktober 2023
21.11.2023 Førebels produksjonstal i oktober 2023 viser ein gjennomsnittleg dagsproduksjon på 1 981 000 fat olje, NGL og kondensat.
Oljedirektoratet endrer navn til Sokkeldirektoratet
16.11.2023 Oljedirektoratet (OD) endrer navn til Sokkeldirektoratet 1. januar 2024. Det nye navnet gjenspeiler at direktoratet, i tillegg til petroleum, har fått flere arbeidsoppgaver knyttet til lagring av CO2, havvind og havbunnsmineraler de siste årene.
Boreløyve for brønn 35/11-28 S
16.11.2023 Oljedirektoratet har gitt Equinor Energy AS boreløyve for brønn 35/11-28 S i utvinningsløyve 248 C, jf. ressursforskrifta paragraf 13.
Boreløyve for brønn 35/6-4 A
15.11.2023 Oljedirektoratet har gitt Neptune Energy Norge AS boreløyve for brønn 35/6-4 A i utvinningsløyve 929, jf. ressursforskrifta paragraf 13.
Er du på jakt etter ny jobb?
14.11.2023 Vi har nå ledig stilling som miljørådgiver og dataforvalter ved våre kontorer i Stavanger og Harstad.