Justering av skriftstørrelse

Hold Ctrl-tasten (PC) eller Cmd-tasten (MAC) nede og trykk på "+" for å forstørre eller "-" for å forminske.

Letemodeller og metode for beregning av uoppdagede petroleumsressurser

En av Oljedirektoratets (OD) oppgaver er å ha oversikt over både påviste og gjenværende uoppdagede petroleumsressurser på norsk kontinentalsokkel.

OD arbeider derfor med å kartlegge mulige petroleumsressurser både i åpnede og uåpnede områder for å kunne ha et godt faktagrunnlag for framtidige beslutninger.

Det finnes flere metoder for å anslå hvor mye væske og gass som er dannet og oppbevart i et område, og valg av metode avhenger blant annet av kunnskapsnivået om området. Metoden OD benytter er analyse av letemodeller. Gjennom mer enn 50 år med petroleumsaktivitet på norsk sokkel, har OD tilgang på store datamengder. Brønninformasjon, funnrater og utvinningsgrader er eksempler på data som benyttes i analysene. Kunnskapsnivået er størst i Nordsjøen, og avtar nordover og i områder som ikke er åpnet for petroleumsaktivitet. Forskjellen i kunnskap reflekteres ved større usikkerhet i estimerte volum.

 

Fig-3-2.png

Uoppdagede ressurser fordelt på havområdene med spredning fra P95 til P05 per 31.12.17. Forventningsverdien er vist med tall.

 

FAKTABOKS: Letemodeller

Letemodell: Et geografisk avgrenset område hvor flere geologiske faktorer opptrer sammen slik at produserbar petroleum kan påvises.

Disse faktorene er:

Reservoarbergart, som er en porøs bergart hvor petroleum kan oppbevares. Reservoarbergartene i en bestemt letemodell vil være av gitte litostratigrafisk nivå (alder).

Felle, som er en tett bergart eller geologisk struktur som omgir reservoarbergarten, slik at petroleum holdes tilbake og akkumuleres i reservoaret. Fellen må være dannet før petroleum slutter å komme inn i reservoaret.

Kildebergart, som er skifer, kalkstein eller kull som inneholder organisk materiale som kan omdannes til petroleum. Kildebergarten må også være moden, det vil si at temperatur og trykk er slik at petroleum faktisk blir dannet. Det må være en migrasjonsvei som betyr at petroleum kan bevege seg fra kildebergarten til reservoarbergarten.

 

Fig-27.png

 

Letemodellanalyse går ut på å systematisere og gruppere de geologiske parameterne som kjennetegner letemodellen, og som skiller den fra andre letemodeller. Kunnskapen fra påviste ressurser er et viktig utgangspunkt for estimering av uoppdagede petroleumsressurser i et område der flere faktorer må adresseres:

  • Totale uoppdagede ressurser
  • Geografisk fordeling av de uoppdagede ressursene
  • Størrelsesfordelinger for fremtidige (små eller store) forekomster og antall
  • Fordeling mellom uoppdagede olje- og gassressurser

For hver letemodell vurderes sannsynligheten for at faktorene reservoarbergart, felle og kildebergart er tilstede. Produktet av sannsynlighetene for disse tre enkeltfaktorene utgjør letemodellsannsynligheten. Denne beskriver usikkerheten til letemodellen inntil det er gjort funn innenfor modellen. I tillegg, må antall mulige prospekter vurderes, størrelsesfordelingen (på disse) og andelen av disse som vil kunne være akkumulasjoner.

I en bekreftet letemodell er det gjort minst ett funn som dermed har påvist at modellen fungerer. Det er ikke en forutsetning at funnet er lønnsomt. Ved bekreftelse av en letemodell vil ressursanslaget som tilhører letemodellen øke som en følge av at funnsannsynligheten øker.

Selv ved bekreftelse av en letemodell er det usikkert om ressursene ligger i små eller store akkumulasjoner, og om ressursene hovedsakelig er olje eller gass.

Det finnes ofte flere letemodeller innenfor samme geografiske område, de kan for eksempel ha ulik geologisk alder og derfor ligge over hverandre på ulike dyp i lagrekken. På norsk sokkel har OD definert mer enn 70 letemodeller, hvorav de fleste er bekreftet i Nordsjøen, men med økende andel ubekrefta letemodeller nordover.

 

Akkumulerte ressurser per havområde per 31.12.17

Akkumulerte ressurser per havområde per 31.12.17.
Ressurser som allerede er funnet vises i mørke farger.
Uoppdagede ressurser vises med usikkerhetsspenn i lysere farge på toppen.


Estimatene for uoppdagede ressurser blir oppdatert annethvert år, og publiseres bl. a på sokkelåret og i ressursrapporter. Ytterligere informasjon om letemodeller og uoppdagede ressurser kan bl. a finnes her:

Oppdatert: 03.04.2019