Justering av skriftstørrelse

Hold Ctrl-tasten (PC) eller Cmd-tasten (MAC) nede og trykk på "+" for å forstørre eller "-" for å forminske.

Sensasjonsfølere skiller klinten fra hveten

13.12.2002 Seismiske undersøkelser ved hjelp av lydbølger er kjent teknologi. Nå utvikler industrien elektromagnetisk havbunnslogging, et sensasjonelt supplement som kan avsløre om et reservoar inneholder vann eller hydrokarboner.

Av Torbjørn Goa

- Denne artikkelen er hentet fra Sokkelspeilet nr. 4/2002

Tradisjonell seismikk er en nødvendig og selvfølgelig del av offshore oljeindustri, men metoden har sine mangler og er forbundet med usikkerhet. Og når vi vet at en letebrønn koster mellom 100 og 300 millioner kroner, er det åpenbart at aktørene har en økonomisk motivasjon for å forbedre treffsikkerheten.

Havbunnsmetning
Statoil har nå utviklet havbunnslogging, som ved hjelp av følere på havbunnen fanger opp reflekterte elektromagnetiske bølger. Den sensasjonelle forbedringen er at elektromagnetiske bølger spesifikt kan vise om prospektet inneholder hydrokarboner eller vann.

I tillegg kan havbunnslogging gi verdifull informasjon om metningen av hydrokarboner.

Tradisjonell seismikk gir oss blinkende grønne lamper og håp om funn også ved ulønnsomt lav metning av hydrokarboner i reservoarbergarten. Havbunnslogging kan fortelle om metningen er fem prosent eller åtti prosent, forteller Terje Dahl, sjefsgeofysiker i Statoil.

 Men vi kan ikke sprette champagnen ennå, for teknologien er på fosterstadiet og har flere mangler som må utbedres gjennom intens forskning og utvikling en tid framover, sier Dahl.

Statoil har anvendt havbunnslogging i forkant av 17. tildelingsrunde på norsk sokkel og i Angola.

 Så langt fungerer metoden best på 500 meter og dypere, og de lavfrekvente elektromagnetiske bølgene reagerer bare på store prospekter og reservoarer.  Dette er en åpenbar begrensing siden det ikke er mange virkelig store uoppdagede felt igjen på norsk sokkel, påpeker Dahl.

Neste steg blir å videreutvikle og forbedre teknologien slik at den kan brukes på grunnere vann.

 Foreløpig er det forvirrende å skulle tolke informasjonen som fanges opp på grunt vann. Derfor håper man å utvikle metoder og dataprogram som kan hjelpe oss med å skille mellom ønsket og uønsket informasjon.

Seismikken lever
Å se med lyd er et kjent konsept. Flaggermus og ubåter gjør det ? og mennesker. Tradisjonell seismikk bygger på samme prinsipp. Man kartlegger strukturer i jordskorpen ved å sende ut seismiske, lavfrekvente lydbølger på opp til 200 hertz.

Vanligvis bruker man luftkanoner som ligger fem til ti meter under havflaten til å generere et seismisk signal.

Ved fastsatte intervaller ?skyter? man ut lyd ved at trykkluft slippes ut fra kammer i luftkanonene.  Kanonene blir tauet av skip med et haleheng av kilometerlange hydrofonkabler, sensorer som fanger opp lyden som reflekteres tilbake fra berggrunnen. 

I dag brukes også seismikk til å fortelle hvilke bergarter som finnes i undergrunnen, og i noen tilfeller kan seismiske kart fortelle om et prospekt inneholder hydrokarboner eller vann.

Dahl understreker at havbunnslogging ikke kommer til å gjøre tradisjonell seismikk overflødig.

De to metodene utfyller hverandre og vil sammen kunne redusere usikkerhet. Havbunnslogging gir ellers bare en grov oversikt over strukturen, mens seismikk gir mer detaljert og spesifikk informasjon om kvaliteten og størrelsen på et prospekt eller et reservoar.

Intelligente felt
Geofysikeren ser for seg at firedimensjonal seismikk (4D) og havbunnseismikk (4C) i økende grad vil bidra til
verdiskapningen på norsk sokkel.

Ved havbunnsseismikk installeres geofoner på havbunnen, og lyttekablene legges direkte på havbunnen, i stedet for å slepes nær havflaten av et skip.

 Vanlig todimensjonal seismikk gir informasjon som danner grunnlag for å beskrive tynne utsnitt av berggrunnen. Tredimensjonal seismikk kan kartlegge reservoaret fra mange kanter og vinkler, slik at man kan få bedre romfølelse eller mer konkret forståelse av reservoarets form.

 Firedimensjonal seismikk viderefører nytten av den tredimensjonale informasjonen, ved at man overvåker produserende reservoarer over lenger tid. Dermed kan man se hvordan oljen og gassen beveger seg i reservoarets berglag.

Firedimensjonal seismikk gir stor økonomisk vinning fordi det forteller hvor man skal bore nye brønner i produserende reservoarer. Teknologien brukes også for å overvåke injisert CO2 i reservoarene.

I framtiden vil man se en integrering av havbunnslogging, havbunnsseismikk og firedimensjonal seismikk. Det er interessant å merke seg at seismikken nå har blitt en del av hele feltets levetid, i stedet for bare å brukes i letefasen, påpeker Dahl.

Man vil dermed produsere fra intelligente felt med mer kontinuerlig observasjon og lettere flyt av informasjon.

Oppdatert: 04.09.2009