Justering av skriftstørrelse

Hold Ctrl-tasten (PC) eller Cmd-tasten (MAC) nede og trykk på "+" for å forstørre eller "-" for å forminske.

Heftig og beregnet - om estimering av uoppdagede ressurser

27.06.2003 Sannsynlighetsberegning, statistikk og titusenvis av kalkuleringer må til når OD skal si noe om hvor mye olje og gass vi fortsatt ikke har funnet.

Av Øyvind Midttun

- Artikkelen er hentet fra [Sokkelspeilet nr. 2/2003 ]

- [Abonner] på Sokkelspeilet (gratis)


Estimering av uoppdagede ressurser er egentlig ikke så spesielt som det kan høres ut, sier OD-geolog Ole Johan Østvedt, som har ledet årets gjennomgang i forbindelse med utgivelsen av ny ressursrapport (se lenkeboks). 

Metodene for å beregne uoppdagede ressurser er tilpasset datamengde, kunnskap og modenhet i området som studeres, og kan variere.

Data fra letemodeller og prospekter, blant annet forventning til størrelse og OD-geolog Ole Johan Østvedtfunnsannsynlighet for den enkelte letemodell og funnsannsynlighet for prospektene i letemodellene, blir bearbeidet med spesielle dataverktøy, opplyser Østvedt (bildet).

Enkelt sagt blir alle de usikre faktorene sammenstilt slik at de gir grunnlag for forventning om hvor det kan finnes utvinnbare hydrokarboner, hvor mye det er, størrelsesfordeling, sannsynlighet for funn og så videre.

Som fiskeri
Lignende beregninger blir gjort i mange andre former for naturvitenskap, forteller OD-geologen.

Innen fiskeri blir det for eksempel foretatt kalkyler for å anslå størrelsen på fiskebestander. Utgangspunktet er ganske likt: Vi bruker det vi vet for å beregne det vi ikke vet. På samme måte som vi ikke kan se oljen, kan en havforsker heller ikke se all fisken. Og der fiskeriet bruker ekkolodd, bruker oljeletere seismikk for å identifisere prospekter; altså mulige olje- og gassfelt.

Verken fisk eller olje er tilfeldig fordelt. I noen områder er sjansen større enn andre for fangst av fisk eller funn av hydrokarboner, poengterer Østvedt.

 Selv om vi undersøker områder der det ikke er foretatt boringer eller gjort funn, sitter vi med store mengder seismiske data, geologiske og geofysiske tolkninger og teori. Dette brukes til å identifisere prospekter og kartlegge letemodellene for området.

Skjønn
I løpet av beregningsprosessen blir dataene kjørt gjennom en såkalt såkalt Monte Carlo-simulering. Her blir det foretatt sannsynlighetsfordeling og opp til 10 000 vilkårlige trekninger - eller stikkprøver.

Resultatet er en fordeling hvor man kan avlese forventet gjennomsnitt og øvre og nedre slingringsmonn.

Dersom vi tar utgangspunkt i ODs ressursregnskap fra 2001, ser vi at forventningsverdien for de totale uoppdagede ressursene lå på 3,8 milliarder sm3 o.e. (standard kubikkmeter oljeekvivalenter), med en usikkerhet - eller slingringsmonn - på mellom 1,5 og 6,8 milliarder sm3 o.e.

Petroleumsressurser som er påvist ved funn, blir ikke tatt med i regnestykket.

Anslagene gjelder heller ikke hva som vil bli utvunnet, men hva som er mulig å finne og utvinne, presiserer Østvedt.

Tolkninger, analyser og modeller står sentralt i arbeidet. Men anslagene baserer seg også på personlig oppfatning og optimisme eller pessimisme, vedgår han.

Selvsagt dreier mye seg om skjønn. To geologer kommer sjelden fram til nøyaktig samme resultat. Samme tendens kommer til uttrykk når oljeselskapene søker i konsesjonsrundene. Variasjonen er stor i hvordan selskapene vurderer områder og blokker.

I OD er vi mange som arbeider med beregning av uoppdagete ressurser, slik at vi ender opp med et gjennomsnitt av meninger. Skjønnet slår dermed forholdsvis mindre ut i våre analyser.

Troverdig
Prosjektgruppen som har stått for årets gjennomgang av uoppdagete ressurser, består av geologer, geofysikere, reservoaringeniører og økonomer. Resultatet ble offentliggjort i publikasjonen Petroleumsressurser på norsk kontinentalsokkel 2003 (se lenkeboks).

OD er på ingen måte forpliktet til å være optimistisk i sine anslag. Vi prøver tvert i mot å gi et mest mulig realistisk bilde, understreker Østvedt.

Våre vurderinger brukes i mange sammenhenger, blant annet i prognosering av framtidige investeringer og produksjon i forbindelse med nasjonalbudsjettet. Dersom vi hadde vært ukuelige overoptimister, ville OD fort miste troverdighet.

Oppdatert: 11.12.2009