Justering av skriftstørrelse

Hold Ctrl-tasten (PC) eller Cmd-tasten (MAC) nede og trykk på "+" for å forstørre eller "-" for å forminske.

Pensum for petroleumsgeologer

19.10.2004 Svalbard har vært lærebok for geologer siden lenge før petroleumsaktiviteten startet på norsk sokkel. Kraftig erosjon gjør samtidig at Svalbard er i kontinuerlig forandring.

Øyvind Midttun

Store områder av Svalbard består av gammel havbunn som nå er presset opp som fjell. Øygruppa har den samme geologien og bergartssammensetningen som i Barentshavet. Jura- og krittbergartene som ligger i dagen på Svalbard, finnes som kildebergarter og reservoarbergarter for olje og gass i havet.Svalbard fungerte som lærebok og laboratorium for geologer lenge før noen fant på å lete etter olje og gass på norsk sokkel. Men etter at petroleumsvirksomheten fikk fotfeste har læreboka fått ny aktualitet. Lite vegetasjon gjør boka ekstra lett å lese, for sedimenter og lagrekker ligger opp i dagen uten å være dekket. Med få skritt kan du bokstavlig talt spasere gjennom millioner av år.

Geologer liker beste ørken og polare strøk; områder hvor vi unngår vegetasjon og hvor berget er synlig over store områder, sier OD-geolog Jan Stenløkk.


Janusfjellet ved Isfjorden

Stenløkk har gjennom mange år hatt jevnlige turer til Svalbard. Høstens ekskursjoner har blant annet gått til området ved Janusfjellet ved Isfjorden (bildet), like nord for Longyearbyen. Her drev forskere fra Paleontologisk museum i Oslo på ettersommeren utgraving og sikring av flere unike fossile øgler, både fiskeøgler og svaneøgle. Da fossilfunnet ble kjent vakte det internasjonal oppsikt. Stenløkk ble selv begeistret, men overrasket over funnet er han ikke.

Svalbard er fullt av fossiler, og det finnes sikkert også mange fossile fiskeøgler som fortsatt ligger inne i fjellet. Rester av både fiske- og svaneøgler er funnet i området tidligere, men det som er spesielt, er at fossilene ble funnet i løpet av den korte perioden de ligger framme. Erosjonen på Svalbard er nemlig så stor, at fossiler bare er avdekket en kort periode før de forsvinner igjen. Selv om den fiskeøgla som nå er funnet har ligget forseglet i bakken i 150 millioner år, er det kanskje bare noen få år siden erosjonen nådde ned til den.

Satt på spissen er det at fossilene blir funnet, og ikke selve fossilet, som er mest spesielt. Store deler av Svalbard består av sedimentære bergarter, med fossiler i tjukke lag - men de må finnes. Det handler om riktig tidspunkt - å finne og å bevare fossilet i løpet av det korte tidsrommet erosjonen lar det være synlig og fortsatt intakt. Og det handler selvsagt også om økonomi og tilgjengelighet. Janusfjellet, hvor fossilet ble funnet, ligger bare en halvtimes båttur unna Longyearbyen, noe som gjør det mulig å sikre, preparere og hente ut fossilet til en overkommelig sum.

Selvsagt dreier det seg også om finnerlykke - at noen ved en tilfeldighet snubler over et så spesielt og godt bevart fossil i et så enormt område, sier Stenløkk.

Hell hadde forskere også med seg på 1960-tallet, da det i en fjellskråning i området vest for Barentsburg ble funnet en oppsiktsvekkende rekke forsteinede fotavtrykk fra en dinosaur. Det lyktes fagfolk raskt å ta avstøpninger av noen av sporene, og godt var det, for bare få år senere raste hele fjellskråningen ut og de originale avtrykkene gikk dermed tapt for alltid.

Til tross for alle de forsteinede skattene, er fossiljakt ikke oppgaven når petroleumsgeologer gjør landkjenning på Svalbard. Svalbard er i dag blant annet svært viktig for vurderingen av potensielle kilde- og reservoarbergarter i Barentshavet, og geologer har i flere år gjennomført feltekspedisjoner til Svalbard for å studere den geologiske utviklingen på øygruppen.

Svalbards geologi er unik og av uvurderlig betydning for å forstå den geologiske utviklingen i Barentshavet. Tilgang til feltlokaliteter for geologisk kontroll med og utfylling av innsamlede data fra sokkelen, bidrar blant annet til enorme kostnadsbesparelser i form av sparte boringer for oljeselskapene.

Hvert år drar en gruppe hovefagsstudenter i geologi på studietur til Svalbard.

Oljedirektoratet har siden 1990, i samarbeid med oljeselskaper og universiteter, foretatt ulike feltekspedisjoner på Svalbard, Bjørnøya og Hopen som ledd i kartleggingsvirksomheten i Barentshavet.

Når det gjelder fiskeøgla, er den nå - etter 150 millioner år i svartskiferen på Svalbard - vel framme på Paelontologisk museum i Oslo. Spesielt verdifull er fossilet fordi kraniet er intakt. Det gjør det mulig å artsbestemme øgla, og mye tyder på at det er snakk om en helt ny art som nå er funnet.

Les mer om Svalbard her:
Sysselmannen på Svalbard

Kontaktpersoner i OD:
Jan Stenløkk, tlf 51 87 67 56
Eldbjørg Vaage Melberg, tlf 51 87 61 00

Oppdatert: 03.10.2017