Justering av skriftstørrelse

Hold Ctrl-tasten (PC) eller Cmd-tasten (MAC) nede og trykk på "+" for å forstørre eller "-" for å forminske.

Leting i Barentshavet feirer 25 år

15.08.2005 I år er det 25 år siden den første undersøkelsesbrønnen i norsk del av Barentshavet. Tross flere store funn, er Barentshavet fortsatt det minst utforskede området på norsk kontinentalsokkel. Og ressurspotensialet er stort.

Boringen av den første brønnen i Barentshavet startet i juni 1980, etter at Stortinget året før hadde åpnet opp for boreaktivitet nord for 62. breddegrad.

Siden er det boret totalt 63 undersøkelsesbrønner i norsk del av Barentshavet.

De første funnene i Barentshavet ble gjort i 1981. Undersøkelsesbrønnene 7120/8-1 Askeladd og 7120/12-2 påviste begge gass i Hammerfestbassenget, et område som hadde flere geologiske likhetstrekk med Nordsjøen og Norskehavet. 7120/8-1 Askeladd er i dag en del avSnøhvit, som ble godkjent for utbygging i 2002.

Så langt i 2005 er det boret to brønner: 7220/6-1 og 7131/4-1. Ingen av dem har påvist produserbare hydrokarboner. Brønnene har gitt god informasjon om geologien i området. På tross av resultatet er forventningene til Barentshavet fortsatt store. Området er den minst utforskede delen av norsk kontinentalsokkel, og Oljedirektoratets anslag viser at det er store uoppdagede ressurser i området.

Flere brønner venter. Operatørselskapet ENI planlegger tre brønner i forbindelse med Goliatfunnet, og Oljedirektoratet venter nå på boreprogram for å gi den endelige boretillatelsen for disse.

Statoil skal også bore brønn 7227/11-1S i utvinningstillatelse 202 i Nordkappbassenget hvor der tidligere er gjort et mindre gassfunn i brønn 7228/7-1.

Det økende interessen for letevirksomhet i Barentshavet har flere årsaker. [  Ressurspotensialet i Barentshavet er stort, området er generelt lite utforsket, og det antas at Arktis inneholder en betydelig del av verdens uoppdagete petroleumsressurser  ]. Snøhvit-utbyggingen har gitt økt oppmerksomheten om området. Utbygging av infrastruktur for gasseksport har også dreid oppmerksomheten litt bort fra olje, som tidligere har vært mest ettertraktet, over til gass, som det antas å finnes mest av i Barentshavet.

Norske Snøhvit og Goliat, sammen med flere store gassfunn i russisk del av Barentshavet indikerer at potensialet i dette enorme havområdet kan være stort.

Av de russiske funnene er Shtokmanovskoye mest omtalt, men også Kildinskoye, Murmanskoye, Ledovoye og Ludlovskoye kan inneholde betydelige mengder gass. Alle disse ble påvist på 1980-tallet og avventer en avklaring med hensyn til eierforhold og produksjons- og transportløsning.

Russiske myndigheter har også varslet utlysning av store leteareal i Barentshavet.

Norske myndigheter gir industrien tilgang til mye nytt leteareal i Barentshavet. I [  19. konsesjonsrunde  ], som ble lyst ut i midten av juni i år, tilbyr regjeringen 30 blokker.

Utlysningen legger grunnlag for en skrittvis utforskning av Barentshavet, der de utlyste områdene består av flere blokker som er egnet for å teste petroleumspotensialet i nye områder. Interessen for å nominere blokker til 19. konsesjonsrunde var stor. Søknadsfristen er satt til 15. november 2005, med tildeling planlagt i løpet av første kvartal 2006.

Oljedirektoratet mener at det er viktig å ha en bedre oversikt over ressursgrunnlaget i Barentshavet med tanke på Norges fremtid som olje- og gassprodusent, og har siden 1970-tallet samlet inn seismikk og foretatt grunne boringer i Barentshavet for å få best mulig kjennskap til petroleumsressursene i hele området.

Aldri har myndighetene satt strengere miljøkrav til leteboring på norsk kontinentalsokkel enn i Barentshavet.

Regjeringen besluttet i 2001 at konsekvensene av helårig petroleumsvirksomhet i nordområdene skulle utredes før aktiviteten i disse områdene kunne videreføres. All petroleumsaktivitet i Barentshavet ble innstilt i påvente av denne utredningsprosessen, som ble kalt "Utredning av konsekvenser av helårig petroleumsvirksomhet i området Lofoten - Barentshavet" (ULB).

I alt ble det gjennomført 26 faglige grunnlagsutredninger for ULB om forskjellige tema i perioden 2001-2003.

På bakgrunn av ULB besluttet regjeringen i 2003 å åpne for videre helårig petroleumsvirksomhet i de allerede åpnede områdene i den sørlige delen av Barentshavet, med visse unntak. Unntakene er de kystnære områdene i Troms og Finnmark og de særlig verdifulle områdene polarfronten, iskanten, Bjørnøya og Tromsøflaket. Regjeringen åpnet heller ikke for videre petroleumsvirksomhet i Nordland VI.

Det ble foreslått at en nærmere vurdering av dette spørsmålet skal foretas når den helhetlige forvaltningsplanen for Barentshavet foreligger, ventelig i 2006. Regjeringens beslutning for nordområdene ble lagt fram for Stortinget i Stortingsmelding nr. 38 (2003-2004). Stortinget sluttet seg til regjeringens vurderinger.


Kontaktperson i OD:
Eldbjørg Vaage Melberg, tlf 51876100

 

Oppdatert: 04.09.2009