Justering av skriftstørrelse

Hold Ctrl-tasten (PC) eller Cmd-tasten (MAC) nede og trykk på "+" for å forstørre eller "-" for å forminske.

Nye grunne boringer i Barentshavet nord

17.08.2005 Oljedirektoratet (OD) skal i høst gjennomføre flere grunne, stratigrafiske boringer i Barenshavet nord for å få mer kunnskap om ressurspotensialet i området.

I forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2005 før sommerferien, vedtok Stortinget å bevilge cirka 20 millioner kroner til kartlegging av ressursene i Barentshavet. Dessuten ønsker regjeringen å styrke det vitenskapelige kunnskapsgrunnlaget i tilknytning til Nordområdene. Dette er et ledd i regjeringens planer for å sikre Norges langsiktige interesser i nordområdene.

OD skal nå bore opptil fem nye grunne stratigrafiske borehull. Hullene skal bores i den nordlige delen av Barentshavet, øst for Svalbard. Toktet foregår i september.

I utgangspunktet ønsker vi å bore så langt nord som mulig, i et område som vi til nå ikke har så mye informasjon om. Hvor langt nord vi faktisk kommer, avhenger av isforholdene, forklarer direktør Bente Nyland i Oljedirektoratet.

Hullene skal bores til et maksimalt dyp på 200 meter. Det vil bli tatt bergartsprøver, og borehullene vil bli logget. Aktiviteten utføres av Fugro Geotechnics med borefartøyet "MV Bucentaur". I etterkant skal det innsamlede materialet aldersdateres, tolkes, analyseres geologisk og geokjemisk og sammenstilles med seismiske data fra området.

OD har ansvar for innsamling av data i områder som ikke er åpnet for petroleumsvirksomhet. Den nordlige delen av Barentshavet er et slikt område. Helt fra 1970-tallet har OD samlet inn seismikk og foretatt grunne stratigrafiske boringer. Formålet med de grunne stratigrafiske boringene er å supplere seismisk kartlegging med geologisk informasjon i form av kjerneprøver av faste bergarter under løsmassene på havbunnen.

I  perioden 1990-1998 gjennomførte OD flere stratigrafiske grunne boringer i Barentshavet. I løpet av disse årene ble det boret totalt 2179 meter og samlet inn 2112 meter kjerneprøver fra i alt 23 borehull.

Resultatene fra boringene, både årets, og tidligere grunne boringer, skal i framtiden gjøres tilgjengelig for industri og forskningsinstitusjoner.

ODs ressursregnskap med anslag over petroleumsressursene på norsk kontinentalsokkel omfatter alle områdene på norsk kontinentalsokkel. Det betyr at områder som i dag ikke er åpnet for petroleumsvirksomhet, også er inkludert i ressursregnskapet. Omstridt område i Barentshavet, og kontinentalsokkelen rundt Jan Mayen er ikke inkludert. Om lag 60 prosent av norsk kontinentalsokkel er åpnet for undersøkelsesaktivitet, og store områder er fortsatt ikke utforsket.

Kart over norsk kontinentalsokkel med tilstøtende grenser som viser områder hvor Oljedirektoratet har vurdert ressursgrunnlaget.

Kart over norsk kontinentalsokkel med tilstøtende grenser som viser områder hvor Oljedirektoratet har vurdert ressursgrunnlaget.

De totale uoppdagede ressursene i Barentshavet har en forventningsverdi på 990 millioner standard kubikkmeter oljeekvivalenter (Sm3 o.e.), fordelt på 400 millioner Sm3 o.e. væske og 590 millioner Sm3 o.e. gass. Usikkerheten i anslaget spenner fra 460 til 1700 millioner Sm3 o.e.

De totale utvinnbare ressursene på norsk kontinentalsokkel er nå beregnet til å være mellom 10,6 og 16,3 milliarder Sm3 o.e., med 12,9 milliarder Sm3 o.e. som forventningsverdi (figur 2.2). Av dette er 4,0 milliarder Sm3 o.e. produsert. Anslaget over det som gjenstår å finne er 3,4 milliarder Sm3 o.e., med et usikkerhetsspenn på mellom 2,1 og 4,9 milliarder Sm3 o.e.

Kontaktperson i OD:
Eldbjørg vaage Melberg, tlf 51 87 61 00

Oppdatert: 11.12.2009