Justering av skriftstørrelse

Hold Ctrl-tasten (PC) eller Cmd-tasten (MAC) nede og trykk på "+" for å forstørre eller "-" for å forminske.

Setter grenser for sokkelen

12.08.2005 Vanndypet i Polhavet avgjør hvor stor norsk kontinentalsokkel er. I september legger Oljedirektoratet kursen mot nord for å fastsette sokkelens yttergrense.

Undertegnelsen av FNs havrettstraktat pålegger Norge å kartlegge og dokumentere yttergrensene ut over 200 nautiske mil fra land. Geologer og geofysikere i Oljedirektoratet har arbeidet i ni år med å fastsette utstrekningen av norsk kontinentalsokkel.

Reglene i havretten om økonomiske soner og kontinentalsokkelen har gjort at Norges forvaltningsområde til havs er blant ]de største havområdene] i verden under ett lands jurisdiksjon (seks ganger større enn fastlandsarealet).

Det meste av norsk kontinentalsokkel er allerede avgrenset, men noen områder gjenstår. Blant annet i Smutthullet i Barentshavet, i Smutthavet øst for Jan Mayen og i Polhavet nord for Svalbard.


Kart over Nansenbassenget, Smutthullet og Smutthavet

I følge havrettskonvensjonen kan kontinentalsokkelen strekke seg ut over 200 nautiske mil der de geologiske forholdene tilsier det. I slike områder gir konvensjonen anledning til å velge mellom ulike metoder for å fastsette sokkelens yttergrense: Den ene metoden går ut på å sette grensen for kontinentalsokkelen i en avstand av 60 nautiske mil utenfor foten av kontinentalskråningen. Den andre er å fastsette posisjonen av grensen i forhold til tykkelsen på bergartene under havbunnen utenfor kontinentalskråningen. Da settes grensen der tykkelsen av sedimentene er minst én prosent av avstanden inn til foten av kontinentalskråningen.

Data som ble samlet inn i forbindelse med isbryteren [Odens tokt i Nansenbassenget i Polhavet] høsten 2001 påviste sedimentlag i dyphavet nord for Svalbard som er tykke nok til at norsk kontinentalsokkel kan strekkes lenger nord enn før antatt. Toktet, som var et samarbeid med Universitetet i Bergen og ledet av Oljedirektoratet, samlet inn cirka 1000 kilometer refleksjonsseismikk, 50 sonarbøyemålinger og cirka 1900 kilometer med ekkoloddmålinger.

Disse dataene har også stor vitenskapelig verdi og har vært grunnlaget for flere hovedfagsoppgaver i geologi/geofysikk ved unversitetetene i Bergen og Oslo. Og i disse dager er stipendiat Øyvind Engen ved Institutt for geofag ved Universitetet i Oslo aktuell med disputas av sin doktoravhandling "Utvikling av dyphav og kontinentalsokler i Arktis"  basert på samme data. 


Isbryteren ODEN (Foto: Sjöfartsverket, Sverige)

Isbryteren ODEN (Foto: Sjöfartsverket, Sverige)

Svenske Oden, som om vinteren sørger for åpne råker i Bottenviken, skal i høst på et nytt OD-ledet tokt. Igjen går turen nord for Svalbard, denne gang for å drive havdypsmålinger, forteller seniorgeolog Harald Brekke i Oljedirektoratet.

Toktet starter i slutten av september, og vi skal samle inn vanndypdata i området nord for Kvitøya på Svalbard. Vi vet omtrent hvor dypt det er i området, men havrettskommisjonen krever nøyaktige målinger fra skråningsfoten, altså der kontinentalsokkelskråningen går over til dyphavslette. Dette er den siste datainnsamlingen som gjenstår før Norge kan sende inn sitt grenseforslag til FN, forteller Brekke.

[Les rapporter fra toktet her].

Norges forslag til yttergrenser for kontinentalsokkelen blir levert neste sommer. Den endelige avgjørelsen er ventet et par år etter det.

Slik det ser ut nå, vil yttergrensene for norsk kontinentalsokkel i nord gå mellom 84o og 85o Nord.


Seniorgeolog Harald Brekke i Oljedirektoratet er Norges representant i FNs kommisjon for kontinentalsokkelens yttergrenser. Kommisjonens mandat er å tilse at yttergrensene av alle verdens kontinentalsokler blir fastsatt i henhold til Havrettstraktaten.

Havrettstraktaten er til nå undertegnet av 140 land. Norge undertegnet traktaten i 1996, 12 år etter at den trådte i kraft.

Les også om funn av hydrotermale felt på havbunnen nord for Jan Mayen.

Kontaktperson i OD:
Eldbjørg Vaage Melberg, tlf 51 87 61 00

Oppdatert: 11.12.2009