Justering av skriftstørrelse

Hold Ctrl-tasten (PC) eller Cmd-tasten (MAC) nede og trykk på "+" for å forstørre eller "-" for å forminske.

Troll: Midt i geologien

24.11.2005 Landskapet på Trollfeltet, under 300-350 meter vann og 1000-1200 meter stein, består av et tykt lag med sand som inneholder gass og olje. På bildet er sanden farget rød på de høyeste toppene og gul i lavere områder. Gassen ligger i porerommene mellom sandkornene i de to gigantiske strukturene Troll Øst og Troll Vest.

Artikkelen er hentet fra Oljedirektoratets magasin Norsk sokkel nr. 2-2005

Artikkelen er hentet fra Oljedirektoratets magasin Norsk sokkel nr. 2-2005

Hver struktur på Troll er cirka 30 kilometer lang, og målt fra toppen og ned er de øverste 250 meterne fylt med gass. Landskapet på Troll har ikke alltid vært slik som det er nå. Sanden ble avsatt i sein jura tid, for cirka 130 millioner år siden, og den kom fra et område med daler som trolig var forløperen til dagens Sognefjord. Etter hvert som mer og mer sand ble tilført fra øst, bygde den daværende kystlinja seg ut i forkant av et stort deltasystem.

Hele dette kystland-skapet hadde en tilnærmet horisontal overflate. Dagens Troll-landskap er dannet ved forskyvninger og bevegelser i jordskorpa i mange faser de siste 130 millioner år, og hele området er blitt hevet og skråstilt så seint som under istidene - i løpet av de siste 2,5 millioner år og fram til i dag. På bildet er forkastningene vist som mørke og grå skrenter, og det er mulig å se at de høyeste delene av Troll er løftet opp av store forkastninger der forskyvningen har vært mer enn 200 meter.

Olje- og vannspeil
Da forkastningene beveget seg, ble sandlagene på Troll stilt på skrå. Olje og gass trengte etter hvert inn i feltet og fylte strukturene - eller sanden, slik at den lette gassen ble liggende øverst og den tyngre olja nederst.

Grenseflatene mellom grunnvann, olje og gass stiller seg inn etter dagens trykkforhold, og er derfor tilnærmet horisontale. På bildet er dette vist ved at det som ligger under kontakten mellom gass og olje, altså under oljespeilet, er farget grønt, og det som ligger under vannpeilet, i vannsonen, er farget turkisblått. Tenk deg at det gule og røde landskapet er fylt med gass og at det stikker opp av et mørkt hav av grunnvann.

I en tynn grønn sone mellom grunnvannet og gassen er det olje. På Troll Vest er denne olje-sonen 13-14 meter tykk. Den grønne sonen ser ikke så imponerende ut på kartet, men fordi det er olje under hele det gule og røde området på Troll Vest, blir volumet likevel stort. Den grønne oljesonen er størst i oljeprovinsen i vest (til høyre på figuren). Her er tykkelsen av oljesonen mellom 22 og 27 meter, mens på Troll Øst er det bare lagt inn turkisblå farge, som viser vann. I virkeligheten er det fra null til fire meter olje på Troll Øst. Det er flere grunner til at det er mer olje i vest enn i øst på Troll. Både olje og gass er dannet i de dype geologiske bassengene vest for Troll, og har derfor trengt inn i feltet vestfra. Olje og gass er lettere enn vann, og vil derfor stige oppover, der det er lavere trykk. Oljen beveger seg ikke så lett gjennom sandlagene som gassen, derfor tar det lengre tid for oljesonene å komme på plass. I forkastningssonene vil reservoarsanden være mindre gjennomtrengelig enn ellers, og enkelte av forkastningene har derfor virket som barrierer som har hindret oljesonen i å komme i likevekt og bli jevntykk over hele feltet.

Det er viktig å forstå mest mulig av disse barrierene når det skal lages produksjonsstrategi for feltet.

Tynne oljesoner
Illustrasjonen på denne siden viser nettverket av horisontale brønner som produserer olje på Troll Vest. Brønnene er plassert helt i bunnen av oljesonen, og en typisk brønn går gjennom reservoaret i 2000 til 2500 meters lengde. Dersom oljeproduksjonen skal bli høyest mulig, må gassen hindres i å komme ovenfra og inn i borehullene, slik at brønnene begynner å produsere gass. Likeledes må vann hindres i å komme inn nedenfra og drukne brønnene. Både vannsonen og gasskappen settes i langsom bevegelse etter hvert som trykket i reservoaret synker på grunn av oljeproduksjonen. Geologene forsøker å skaffe mest mulig data til reservoaringeniørene som modellerer disse bevegelsene. OD har vært spesielt opptatt av hvor mye gassproduksjonen på Troll Øst påvirker oljesonen i Troll Vest. Uttaket av gass skjer fra den sørlige delen av Troll Øst, men trykket avtar langsomt i hele feltet. Troll Øst er skilt fra Troll Vest med en stor forkastning. Det er forbindelse mellom øst og vest i to smale områder der gasskappen bare var noen få meter tykk før produk-sjonen startet. Data fra produksjonen tyder på at det er best kommunikasjon i den nordlige kanalen. Forkastningene som kutter den nordlige kanalen, har mye mindre sprang enn den store forkastningen som skjærer gjennom midtre og sørlige kanal, jfr. illustrasjonene.


Artikkelen er hentet fra Oljedirektoratets magasin Norsk sokkel nr. 2-2005

Naturen har herjet med Troll lenge før menneskene begynte å interessere seg for olje og gass. I løpet av istidene var Norskerenna i perioder dekket av is, og i østre del av Troll er flere hundre meter av de øverste lagene fjernet av isen. Da isen la seg, ble feltet presset ned mot øst. Dette førte til at landskapet vippet fram og tilbake, og oljesonen og gasskappen fulgte med. Når olje fortrenges av vann, vil det alltid være litt olje igjen mellom sandkornene som vannet ikke klarer å fjerne. På grunn av dette, er det viktig at oljesonen holder seg mest mulig i ro når et felt blir produsert. Den oljen som blir igjen, kalles residuell olje og lar seg ikke produsere. Særlig på den vestlige delen av Troll er det mye residuell olje som viser hvordan oljesonen har beveget seg i geologisk tid. Slik informasjon kan brukes til å si noe om hvor de viktigste geologiske barrierene ligger.

 

Oppdatert: 11.12.2009