Justering av skriftstørrelse

Hold Ctrl-tasten (PC) eller Cmd-tasten (MAC) nede og trykk på "+" for å forstørre eller "-" for å forminske.

Trollfeltet: Troll i bor

20.04.2005 Mange mente at oljen i Trollfeltet ikke lot seg utvinne. Hydro har utviklet det gigantiske gassfeltet til også å bli norsk sokkels mest produserende oljefelt. Først og fremst på grunn av ny brønnteknologi.

Av Bjørn Rasen, Tacticus

Artikkelen er hentet fra Oljedirektoratets magasin Norsk sokkel nr. 1-2005

Artikkelen er hentet fra Oljedirektoratets magasin Norsk sokkel nr. 1-2005

De oljeførende lagene i Troll er svært tynne; mellom 22 og 27 meter i Troll Vest oljeprovins, mellom 11 og 13 meter i Troll Vest gassprovins og sju til åtte meter i et mindre område mellom Troll Vest og Troll Øst.

I Troll Vest er Hydro operatør for oljeutvinningen, i Troll Øst er Statoil operatør for gassutvinningen.

For å kunne utvinne olje fra de tynne oljelagene, har det vært nødvendig å utvikle avansert bore- og produksjonsteknologi. Det er boret over 100 produksjonsbrønner i Troll Vest, videre boring pågår, og stadig flere brønner blir planlagt.

Alle produksjonsbrønnene har horisontale brønnbaner nede i reservoaret. 35 av brønnene som er boret hittil, er såkalte greinbrønner, det vil si de har to eller flere greiner som drenerer oljen fra ulike sandlag i reservoaret, forklarer sjefingeniør Leif Hinderaker i OD. Hver grein strekker seg 2000 - 2500 meter horisontalt nede i reservoaret.

Troll ble opprinnelig sett på som et gassfelt. Hinderaker forteller at OD spilte en avgjørende rolle i den prosessen som førte til at også oljen i Troll ble besluttet produsert.

Ingen felt på norsk sokkel har produsert mer olje og gass enn Troll de siste tre årene.

I mai 2004 satte Hydro i drift en femgreinsbrønn, den første i sitt slag på norsk sokkel. De fem brønngreinene strekker seg til sammen 9000 meter ut fra en brønnramme som er koplet opp mot Troll C-innretningen.

For første gang har Hydro tatt i bruk åpne sidesteg. Det vil si at noen av brønngreinene er uten såkalt kompletteringsutstyr. Dette er utstyr som blant annet brukes for å kontrollere innstrømningen og å hindre brønnen fra å rase sammen. Formålet er å gjøre brønnene billigere. Billigere brønner vil gjøre det mulig å utvinne mer fra store felt som Troll, og kan også åpne for oljeforekomster som er så små at de ellers ikke vil være lønnsomme å produsere.

De horisontale brønnene på Trollfeltet bores slik at de ligger cirka en halv meter over grensen mellom olje og vann. For å gjøre et slikt nøyaktigshetsarbeid teknisk mulig, bruker Hydro tredimensjonalt visualiseringsutstyr når de planlegger å bore brønnene.

Den store satsingen på teknologiutvikling på Troll har ringvirkninger, blant annet til andre felt der Hydro er operatør. I fjor vår passerte Troll B-plattformen 100 millioner kubikkmeter produsert olje, og de beregnede utvinnbare oljereservene i Troll Vest er per i dag på 233 millioner kubikkmeter.

Feltet har hittil hatt en beregnet produksjonsperiode for olje fram til 2016/2017. Men med fortsatt utvikling av bore- og utvinningsteknologien kan oljeproduksjonen fra Troll vare vesentlig lenger. Hydros ambisjon er å ta ut totalt 300 millioner kubikkmeter olje fra feltet.

Les også artikkelen [ Slutt på ønskebrønner ]

Norsk sokkel nr. 1-2005

Ønsker du å abonnere på papirutgaven av Norsk sokkel? Send epost til norsksokkel@npd.no. Abonnementet er gratis.

Kontaktperson i OD:
Eldbjørg Vaage Melberg. tlf 51 87 61 00

Oppdatert: 11.12.2009