Justering av skriftstørrelse

Hold Ctrl-tasten (PC) eller Cmd-tasten (MAC) nede og trykk på "+" for å forstørre eller "-" for å forminske.

Mineraler i petroleumsvirksomheten: Barytt

10.10.2006 Barytt er tungt inne i petroleumsindustrien. Dette tunge mineralet er nemlig hovedbestanddelen i borevæsken som bidrar til å holde brønntrykket i balanse.

Tekst / foto: Jan Stenløkk

Barytt er et vanlig forekommende sulfatmineral av grunnstoffet barium (bariumsulfat - BaSO4). I naturlig tilstand er mineralet gjerne fra hvitt til lysere farger av gult eller brunlig. Men i likhet med mange andre mineraler varierer fargen, og det kan også være rødt, blått, sort - eller fargeløst. Som regel opptrer barytt som massive og formløse inneslutninger i malmer og i sedimentære bergarter, eller i sprekker og ganger i fjellet. Som krystaller er de gjennomskinnelige til gjennomsiktige og har perlemorglans. Mest vanlig er nok krystaller av tavleformede plater, men de kan også være prismatiske.

Barytt kan også opptre i ansamlinger av plater, arrangert ikke ulikt en blomst. Slike kalles gjerne "ørkenroser". Barytt er et vanlig mineral, både i Norge og i resten av verden. I den nå tomme "Styggedalsgangen" i Telemark og fra flere forekomster i traktene rundt Kristiansand er det funnet flotte krystaller, men større kommersielle forekomster av barytt finnes likevel ikke i Norge, i alle fall ikke på fastlandet. På Svalbard er det tatt ut enerett til å utvinne store baryttforekomster, men det er tvilsomt om det blir gruvedrift der. Mesteparten av barytten som brukes til industriformål kommer fra gruver i Nord-Afrika.


Barytt

Baryttmineralet er lett å kjenne igjen på den høye egenvekten, som er 4 1/2 gram per cm3. Det er dermed dobbelt så tungt som "alminnelig stein", noe som er uvanlig for et ikke-metallisk mineral. I tidligere tider ble baryttmineralet derfor benevnt som "tungspat" - der "spat" henviste til alle lyse mineraler med god spaltbarhet og med glassaktig glans. Barytt er vel anvendt som industrimineral. Det brukes i ulike forbindelser som smøremiddel, til impregnering av kullbørster i elektromotorer, i maling og som pigment i glass, som tykningsmiddel i tekstiler, i linoleum, gummi og tapet - og i rottegift. Ikke minst brukes bariumforbindelser også i fyrverkeri, der det gir en flott grønnfarge. Tidligere ble bariumforbindelser også brukt som hårfjerningsmiddel - ikke alltid med like vellykket resultat.

Barytt blir også brukt i oljeindustrien, der det utgjør hovedbestanddelen i borevæsken når brønner skal bores. Væskesøylen i borehullet må nemlig være tung for å holde trykket i undergrunnen i balanse, og da er det baryttmineralet med sin høye egenvekt godt egnet. Ved boring av en brønn utgjør vektmateriale opptil 80-90 prosent av det totale kjemikalieforbruket. Borekjemikalier som eventuelt kan slippes ut i sjøen, består derfor av mye barytt. Barytt er et vanlig forekommende og ufarlig mineral, men det finnes naturlig sammen med bly og sink. Disse tungmetallene kan være et forurensingsproblem dersom de lekker ut av baryttstoffene. I stor grad ansees likevel tungmetallene å være lite tilgjengelige for opptak i økosystemet. Målet er uansett å finne baryttforekomster med lavt innhold av tungmetaller. Baryttslam kan tenkes å være et problem for filtrerende havdyr, som dyphavskoraller, og barytt har derfor fått økt oppmerksomhet som tilsetningsstoff i boreslam.

Det forskes på å bruke andre vektmineraler enn barytt. Bariumatomet stopper energirike stråler. Barium er derfor ugjennomtrengelig for røntgenstråler og annen radioaktiv stråling. Den egenskapen gjør at bariumforbindelser ofte brukes som tilsetning i betong for bygging av atomkraftverk, eller som del av kontrastvæsken ved mage- og tarmundersøkelser. Selv om bariumsulfat i utgangspunket er svært giftig, er det et særdeles tungt oppløselig stoff, så giftvirkningen bortfaller. Barytt er blant de minst løselige mineral vi kjenner.

Oppdatert: 11.12.2009